Kunder i kø for økovarer

Andelslandbruk er et svar på økende etterspørsel etter fersk, kortreist og ren mat. - De etablerte har lange ventelister, og nye andelslandbruk startes i raskt tempo, forteller Alexandra Devik i Oikos fornøyd. Hun er i kontakt med - og veileder - nye initiativ.

Flere steder i landet dukker det for tiden opp nye initiativ til andelslandbruk og andre ordninger for direktesalg fra bonde til forbruker. Flere av de andelslandbrukene som allerede er etablert, har lange ventelister av kunder som vil være med.

Ventelister

Det første andelslandbruket i Norge, på Øverland gård i Bærum, startet opp i 2006. De er Norges største med rundt 350 andelseiere, som har kjøpt seg inn i samvirket og har rett på sin del av avlingen som produseres. Interessen fra forbrukerne har vært enorm.

Per april 2014 finnes det elleve andelslandbruk i Norge, fra Vestfold i Sør, til Bodø i Nordland. De fleste har oppstartsmøter i disse dager for en ny sesong. Flere opplever at de må sette opp ventelister fordi interessen er større en det de kan håndtere.

Nye initiativ

Bare denne vinteren har det vært holdt informasjonsmøter om andelslandbruk i Molde, Sogndal, Mo i Rana, Drammen og på Nesodden. Flere nye initiativ er under etablering.

- Fra en litt rolig start, har utviklingen virkelig tatt seg opp de siste to årene. Dette kan tyde på at vi er inne i en fase der denne produksjons- og omsetningskanalen virkelig får rotfeste i Norge, mener prosjektleder Marte von Krogh i Oikos, som har fulgt utviklingen de siste årene.

Mer enn statistikken

Etterspørselen etter økologisk mat øker sterkt, med 16 % økning i dagligvarehandelen ifølge SLF- rapporten «Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer» for 2013.

Men statistikken til SLF omfatter ikke omsetningen som går gjennom andelslandbrukene. Både andelslandbrukene og initiativ som Kooperativet SA, er tendenser som vitner om enda større etterspørsel og interesse for økologisk norsk mat enn det som kommer frem i statistikken.

Kooperativ med kø

Kooperativet er et medlemsdrevet samvirke for direktekjøp av landbruksvarer uten mellomledd eller egen fortjeneste, som har rundt 800 medlemmer. Dette i seg selv gjør løsningen til en relativt stor og solid omsetningskanal. Interessen er likevel enda større: Det er nå like mange på venteliste som det er medlemmer. Kooperativet samarbeider med økologiske og biodynamiske gårder i geografisk nærhet til Oslo og har utlevering annen hver uke. Målet er flere utleveringssteder og initiativ i hele landet. Et lokalt Kooperativ i Ås i Akershus, som ble etablert i fjor høst, har 100 medlemmer.

Ferskhet og kunnskap

Alternative salgskanaler gjør verdikjeden kortere enn i det sentraliserte dagligvaremarkedet. En kvalitet som ferskhet, som for grønnsaker er essensielt, ivaretas bedre, og direktesalg krever også mindre emballasje. Kunnskap om sesong og en større nærhet til matproduksjon, blir også en del av pakka forbrukerne får.

Den korte verdikjeden uten mellomledd gir i tillegg en økonomisk gevinst både for bonde og forbruker. Enda en fordel med andelslandbruks-løsningen er at medlemmene er i direkte dialog med bonden som produserer maten. Slik kan de påvirke hva som dyrkes.

Rettferdig pris

Forbrukere i et andelslandbruk inngår altså en mer omfattende avtale med bonden, enn det vi gjør i butikken. Dette gir forutsigbarhet og en mer rettferdig pris. Andelshaverne er med på å gi bonden en økonomisk trygghet ved at de i større grad direkte dekker kostnader i produksjon.

Modellen legger opp til at hvis innskuddet andelshaverne betaler i begynnelsen av sesongen ikke dekker utgiftene, må andelen høynes neste år. En gjennomsiktighet i økonomien er derfor en forutsetning.

Deler risiko og gevinst

Modellen gjør også bonden mindre sårbar for avlingsvariasjon. Andelshaverne deler nemlig både risikoen og gevinsten i produksjon. Avlingsnivået i biologiske produksjoner kan variere fra år til år. Dette må andelshaverne tilpasse seg.

Kanskje ble det mer rødbet enn gulrot ett år. Da får man lære seg å like rødbet, for som andelshaver kjøper du en andel av produksjonen, ikke en konkret vare.

Global trend

Den norske utviklingen av andelslandbruk er en del av en større global trend. På engelsk brukes navnet Community Supported Agriculture (CSA) om modellen. Spesielt i USA og Europa er antallet i stadig vekst. Uformelle beregninger anslår at det i Europa er rundt 400 000 forbrukere og 5000 produsenter som er en del av et andelslandbruk-initiativ.

- Andelslandbruk kan både bidra til å sikre matsuverenitet og bønders rettigheter, til å utvikle en mer solidarisk økonomi og har potensiale til å være en attraktiv modell for fremtidens bønder, mener Alexandra Devik i Oikos.

Mer om andelslandbruk finner du her:

Andelslandbruk i Norge: www.andelslandbruk.no

Det Europeiske nettverket for andelslandbruk: http://urgenci.net/

Oversikt over noen initiativ i Europa: http://fabzgy.org/bergerie/index.html

Kort film fra UK: http://www.soilassociation.org/communitysupportedagriculture

Film fra GardenKoop: http://www.cinerebelde.org/the-strategy-of-crooked-cucumbers-p-121.html?language=en

Annonsører

Samarbeidspartnere