Forventer et betydelig løft for økologisk jordbruk i jordbruksoppgjøret

I dag legger landbruket fram sitt krav til staten for jordbruksoppgjøret 2016. – Vi forventer et betydelig løft for økologisk jordbruk i årets oppgjør, sier Regine Andersen, daglig leder i Oikos - Økologisk Norge. Hun viser til Riksrevisjonens rapport, som ble lagt fram tidligere i år. Oikos har gitt innspill til partene i jordbruksoppgjøret på bakgrunn av rapporten.

Oikos – Økologisk Norge har hatt møter med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks- og matdepartementet for å presentere sitt innspill til jordbruksforhandlingene. – Vårt innspill til årets jordbruksforhandlinger er i stor grad basert på rapporten Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene for å nå måla om økologisk landbruk, sier Regine Andersen.
Hun mener rapporten gir en grundig gjennomgang av Landbruks- og matdepartementets implementering av Stortingets mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020. Riksrevisjonen slår fast at utviklingen på området ikke er i samsvar med Stortingets mål og at virkemidlene som har vært satt inn på langt nær er tilstrekkelige for å nå disse målene.

Stimuleringstiltak og markedsføring er ikke tilstrekkelig
I forhold til jordbruksforhandlingene er det særlig to hovedkonklusjoner fra Riksrevisjonens rapport som er relevante: Stimuleringstiltakene har ikke vært tilstrekkelige for å øke den økologiske produksjonen, og markedsføringen når ikke ut til forbrukere, distributører, storhusholdninger og dagligvarehandel. Partene har et stort ansvar for å ta tak i dette ved årets jordbruksoppgjør.

Departementet med særskilt ansvar i jordbruksforhandlingene
Riksrevisjonen påpeker at Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for at det gjennom de årlige jordbruksoppgjørene avsettes tilstrekkelige ressurser og settes inn tilstrekkelige virkemidler til å nå Stortingets mål om økologisk produksjon og forbruk. - Dette er en viktig stadfesting av ansvar, sier Regine Andersen. Det er særlig to hovedanbefalinger fra Riksrevisjonens rapport som Oikos – Økologisk Norge legger til grunn for årets innspill:

Riksrevisjonen rår til at Landbruks- og matdepartementet:

  • som part i jordbruksoppgjeret set i verk stimuleringstiltak som i større grad bidreg til å auke økologisk produksjon, sikre rekruttering og forhindre fråfall av økologiske primærprodusentar.
  • legg meir vekt på å bruke generisk marknadsføring og kunnskapsbasert informasjon om økologisk landbruk som verkemiddel for å auke forbruket av økologiske matvarer.

På denne bakgrunnen forventer Oikos – Økologisk Norge at Landbruks- og matdepartementet tar ansvar for Stortingets mål om økologisk produksjon og forbruk som part i jordbruksforhandlingene, og at departementet utviser handlekraft.
Oikos forventer også at faglagene følger opp fra sin kant og legger til rette for at jordbruksoppgjøret for 2016 kan gi det økologiske løftet som er nødvendig for at vi skal komme på rett kurs i forhold til Stortingets mål.

Viktige premisser for årets innspill fra Oikos – Økologisk Norge
Oikos har i sitt innspill framhevet en rekke forutsetninger for årets jordbruksoppgjør. Disse er begrunnet i innspillet og omfatter blant annet at:

  • Stortingets mål om økologisk produksjon og forbruk ligger fast.
  • Økologisk landbruk har en viktig spydspissfunksjon og representerer en innovasjonsarena:
  • Målene om økt landbruksproduksjon og økt økologisk produksjon er forenelige
  • Forbrukerne må få mer norskprodusert økologisk mat
  • Frafallet fra økologisk produksjon i Norge må stoppes
  • Den norske bonden må få være med på markedsveksten
  • Det må ikke være tvil om behovet for å satse på økologisk produksjon
  • Økte tilskudd til økologisk landbruk er støtte til landbruksnæringa
  • Oikos – Økologisk Norge forventer et betydelig løft for økologisk landbruk i årets jordbruksoppgjør, i henhold til Riksrevisjonens rapport.

Forslagene fra Oikos i årets jordbruksoppgjør: Produksjonstilskudd
På bakgrunn av Riksrevisjonens rapport har Oikos framsatt følgende forslag om produksjonstilskudd, som er begrunnet i innspillet til partene i jordbruksoppgjøret:

  • Kompensasjon i første karensår: Oikos – Økologisk Norge oppfordrer avtalepartene til innføre en ordning som kompenserer for økonomisk tap i første karensår. Dette vil ha stor effekt på rekrutteringen til økologisk landbruk. Vi foreslår at arealtilskuddet som er etablert for 2. og 3. karensår også gjøres gjeldende fra og med 1. karensår. Vi er imidlertid åpne for andre ordninger som kompenserer for økonomisk tap i første karensår. Det viktige er at partene i jordbruksoppgjøret finner en løsning på denne barrieren mot økt økologisk produksjon.

  • Grovfôrtilskuddet: Oikos – Økologisk Norge forventer som et minimum en firedobling av grovfôr-tilskuddet ved årets jordbruksoppgjør.

  • Økt beitetilskudd for utmarksbeite: Oikos – Økologisk Norge mener at det generelle beitetilskuddet for både småfé og storfé på utmarksbeite bør gis et vesentlig løft, uavhengig av om produksjonen er konvensjonell eller økologisk og ber avtalepartene å sikre et slikt løft.

  • Tilskudd for produksjon av korn: Oikos – Økologisk Norge foreslår å innføre et pristilskudd for økologisk korn.

  • Distriktstilskudd for grønnsaker, potet, frukt og bær: Oikos – Økologisk Norge mener partene i jordbruksoppgjøret bør gå inn for virksomme distriktstilskudd etter en modell som er skissert i en rapport fra Landbruksdirektoratet (se nærmere i innspillet fra Oikos).


Forslagene fra Oikos i årets jordbruksoppgjør: Utviklingsmidler
Utviklingsmidlene til økologisk landbruk går til målrettede tiltak som skal bidra til balanse mellom etterspørsel og tilbud og bidra til at Stortingets mål om 15% økologisk produksjon og forbruk innen 2020 nås. Årlig avsettes det mellom 30 og 45 millioner kroner til slike tiltak.
Til sammenligning ble det i Danmark i 2013 bevilget 150 millioner kroner til økologiske utviklingsprosjekter. Mellom 15 og 20 millioner kroner av de norske utviklingsmidlene utlyses årlig mens de øvrige midlene er øremerket til bestemte aktører i Norge. Riften om de ‘frie’ utviklingsmidlene er stor, og for 2016 var det utlyst 15 millioner kroner mens søknadene til sammen utgjorde over 50 millioner kroner.

På bakgrunn av Riksrevisjonens rapport har Oikos framsatt følgende forslag om utviklingsmidler som er begrunnet i innspillet til partene i jordbruksoppgjøret:

  • Omfang: Oikos – Økologisk Norge mener utviklingsmidlene må opp i 100 millioner kroner i årets jordbruksoppgjør. Av dette må det avsettes minimum 55 millioner kroner til utlysning av frie midler, mens ordningen for de øvrige midlene som har vært øremerket til bestemte aktører endres til en ordning med rammeavtaler.

  • Frie midler til produksjonsrettede utviklingstiltak: Oikos – Økologisk Norge mener det i utlysningen av frie midler må legges vekt på faglige nettverk og andre tiltak som stimulerer bønder som allerede har lagt om til økologisk drift til å optimalisere driften. Oikos mener også at det i utlysningen av frie midler bør legges vekt på tiltak som stimulerer til tett samarbeid med Økologiske foregangsfylker for å sikre at kompetanse og resultater fra denne satsningen videreføres i andre former etter 2017.

  • Frie midler til markedsrettede utviklingstiltak: Oikos – Økologisk Norge mener at det i utlysningen av frie utviklingsmidler fortsatt må legges vekt på markedsrettede tiltak.

  • Frie midler til informasjonsrettede utviklingstiltak: Oikos – Økologisk Norge mener at minst 10 millioner av de frie utviklingsmidlene bør gå til informasjonstiltak. Informasjonstiltakene må gjennomføres av organisasjoner som har fagkompetanse på økologisk mat, produksjon og forbruk
    og som har solide forutsetninger for å yte forsknings- og faktabasert, nøktern informasjon om økologisk mat og landbruk på en ressurseffektiv måte. Det bør legges opp til langsiktige prosjekter.

  • Øremerkede utviklingsmidler – forslag om omstrukturering: Oikos – Økologisk Norge anbefaler at ordningen med øremerkede midler til utviklingstiltak innen økologisk landbruk avvikles og erstattes med langsiktige, men tidsbegrensede rammeavtaler på f.eks. 5 år, med mulighet for fornyelse. Det kan være aktuelt å gjøre unntak for Økologiske foregangsfylker som fases ut i 2017. Vi anbefaler å utlyse rammeavtaler innenfor områdene nevnt i pkt. 3.1 til 3.3 for å muliggjøre at flere vel etablerte og faglig kompetente aktører kan yte en langsiktig innsats innenfor disse områdene. Størrelsen på støtten gjennom avtalene vil måtte gjøres avhengig av utfallet av jordbruksoppgjøret hvert år. Det bør også legges inn klare forventninger om resultater som står i forhold til ressursbruken. Fornyelse av avtalene forutsetter måloppnåelse og effektiv ressursbruk. Det blir viktig å sikre at rådgivning til primærprodusenter styrkes gjennom den nye ordningen med sikte på langsiktighet og videreutvikling av faglig kompetanse på økologisk landbruk, da etterspørselen nå øker sterkt.

  • Et pilotprosjekt: Oikos – Økologisk Norge foreslår at det avsettes 4 millioner kroner over den hittil øremerkede delen av utviklingsmidlene til en ettårig rammeavtale for et pilotprosjekt. Prosjektet vil omfatte en informasjonskampanje om økologisk mat og merkeordninger i 2017 i regi av DebioInfo og Oikos – Økologisk Norge og under medvirkning av sentrale markedsaktører.

  • Forskningsmidler: Oikos – Økologisk Norge anbefaler at 15 % av midlene som avsettes til  forskning over Landbrukets Utviklingsfond går til forskning knyttet til  økologisk jordbruk. Formålet er å utvikle økologiske produksjonsmetoder og  å styrke overføringsverdien til konvensjonelt landbruk. Vi anbefaler at det utvikles en samlende strategi som grunnlag for utlysningen av disse midlene  og at dette gjøres under medvirkning av de sentrale miljøene som drive aktiv forskning innen økologisk produksjon.

Oikos – Økologisk Norge forventer et vesentlig løft i utviklingsmidlene slik at flere aktører kan ta del i arbeidet for å utvikle økologisk landbruk og forbruk i Norge.

Vil vise vei
- Med våre innspill har vi vist hva vi mener må til for å følge opp Stortingets mål i lys av Riksrevisjonens rapport om økologisk landbruk, sier daglig leder Regine Andersen i Oikos – Økologisk Norge. Ikke minst ser vi nå at etterspørselen etter økologisk mat stiger raskt og at den vil bli møtt med import, om ikke landbruket makter å omstille seg til å møte den nye utviklingen.
Det tar tid å legge om til økologisk drift, og derfor er det viktig å komme i gang i tide. Det er viktig å se helheten i dette bildet og satse på relevante områder samlet, for å oppnå det løftet vi nå forventer i henhold til Riksrevisjonens rapport. Oikos – Økologisk Norge vil følge opp innspillet overfor partene i jordbruksforhandlingene og relevante partier på Stortinget.

Se hele innspillet fra Oikos til jordbruksforhandlingene 2016 her.


Foto: Dyrevernalliansen/Iselin. L. Hauge

Annonsører

Samarbeidspartnere