Oikos sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Foto: Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) er et godt eksempel på noe som stat og fylkeskommune må bestemme seg for å satse på.


Innspill til partene i jordbruksoppgjøret 2015: ØKOLOGISK LANDBRUK

Økologisk landbruk er en viktig pådriver og utprøvingsarena for økt dyrevelferd og et mer klimatilpasset og bærekraftig landbruk. Økologiske råvarer og foredlede produkter er også en sentral del av det nye matmangfoldet i Norden, og står sentralt i begrepet Nytt Nordisk Kjøkken.

Forbruket av økologisk mat er vesentlig lavere enn i våre naboland, men er sterkt økende også i Norge. I Danmark har regjeringen nylig vedtatt en offensiv økologisk handlingsplan der det bevilges 400 millioner danske kroner. Danskene har klare planer om eksport av økologisk mat og ansetter nå en egen person for å arbeide med dette.

I Norge var det i 2013 og 2014 netto frafall av økologiske produsenter og økologisk dyrket areal. I 2014 var nettoreduksjonen i antall produsenter på over 200 gårdsbruk. Årsaken til frafall er sammensatt, men viktige elementer er kraftig økning i kontrollgebyrer, bortfall av omleggingstilskudd og problemer med leveringsavtaler. I tillegg opplyser mange produsenter at de savner faglige nettverk og anerkjennelse for det merarbeidet de har påtatt seg, både fra storsamfunnet og fra landbruksmiljøet.

For landbruket er det et mål at:

  • Mest mulig av det økologiske forbruket skal være norskprodusert
  • Landbruket skal levere produkter norske forbrukere etterspør
  • Økologisk landbruk skal ha en spydspissfunksjon i arbeidet for bærekraftig landbruk


For å unngå at økt etterspørsel i Norge dekkes av økt import er det viktig å styrke innsatsen, spesielt med tanke på rekruttering av nye økologiske produsenter. Det er samtidig viktig å hindre frafall av produsenter som driver økologisk i dag.

De fleste privatpersoner, kokker og andre som etterspør økologiske produkter er opptatt av norsk matproduksjon og at produktene skal være så kortreiste som mulig. De spiller på mange måter en spydspissfunksjon blant bevisste forbrukere, og er en motvekt til de kreftene som bare fokuserer på billigst mulig mat.

I Stortingsmelding nummer 9, (2011 – 2012) understrekes det i kapittel 5.5.2 at for å øke produksjonen av økologiske varer må utkommet fra økologisk produksjon være minst på linje med øvrig produksjon.

Rekrutteringsbasen for nye økologiske produsenter er gårdsbruk som i dag driver konvensjonelt, eller gårdsbruk som tar opp igjen landbruksproduksjon. Oikos støtter     Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i arbeidet for å sikre et levende     landbruk og en variert bruksstruktur over hele landet.

Det er mange flaskehalser for økologisk produksjon og forbruk som ikke er direkte berørt under jordbruksforhandlingene. Sentrale spørsmål er leveringsavtaler og markedsadgang. I etterkant av jordbruksforhandlingene ønsker Oikos i samarbeid med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag å se på mulighetene for mer forutsigbare leveringsavtaler over hele landet. Det kan også være fornuftig å stimulere nyetablerte økoprodusenter og/eller produsenter med små volum til å selge gjennom Bondens marked eller andre former for direktesalg. Dette vil gi enklere tilgang til markedet samtidig som norsk landbruk får vist fram en større bredde av økologiske produkter enn det dagligvarekjedene tilbyr sine kunder.

Årets jordbruksforhandlinger

Det er nødvendig med en forsterket innsats for økologisk landbruk under årets jordbruksforhandlinger. Så langt det er mulig bør virkemidler innrettes mot produksjon av produkter der gapet mellom produksjon og etterspørsel er størst. Det er imidlertid viktig å erkjenne at markedet fortsatt er lite og umodent. En hovedutfordring er dermed å få en balansert utvikling mellom produksjon og forbruk. For å unngå en gass og brems politikk kan det være nødvendig å akseptere en viss ubalanse i oppbyggingsfasen og satse på en generell styrking av produksjonen.

1. Produksjonstilskudd

Det vil være mest hensiktsmessig å bruke arealtilskuddene og/eller kulturlandskapstilskuddene som virkemiddel.  I økologisk landbruk er det særlig viktig med vekstskifte, skifter med nitrogenfikserende vekster og tilførsel av organisk materiale. I husdyrfattige områder er det behov for økt samarbeid mellom økologiske kornprodusenter og husdyrprodusenter om fôrproduksjon og gjødsel. Krav til mer egenprodusert fôr og høyere areal krav bak hvert dyr er også sentralt i økologisk produksjon.  Tilskudd per arealenhet er derfor et målrettet virkemiddel for å styrke selve grunnmuren i økologisk produksjon og bidra til at produksjonen i størst mulig grad skjer på gårdens/bygdas egne ressurser.

1.1 Forslag til tilskudd per arealenhet

Oikos – Økologisk Norge foreslår en vesentlig økning av tilskudd per arealenhet, enten ved å doble satsen for kulturlandskapstilskudd eller ved økte arealtilskudd:

Alternativ A: Dobbel sats for kulturlandskapstilskudd

For å styrke grunnmuren i økologisk produksjon foreslås det at det generelle kulturlandskapstilskuddet gis med dobbelt sats til alt økologisk areal i drift. Begrunnelsen for kulturlandskapstilskuddet er knyttet til skjøtsel, vedlikehold og utvikling av kulturlandskap. Detøkologiske landbruket ertildelt en særlig spydspissfunksjon i arbeidet for et mer klimasmart og bærekraftig landbruk. Dobbel sats for kulturlandskapstilskuddet til økologisk areal er derfor en synliggjøring av de merverdiene økologisk produksjon kan tilføre samfunnet.

Norske myndigheter har vedtatt ambisiøse mål for økologisk produksjon og forbruk. Det er rimelig at de samme myndighetene bidrar til betaling for miljøgevinstene ved økologisk produksjon.

Begrunnelsen for å gi tilskudd til alt areal, også karensareal, er å senke terskelen for rekruttering, og at miljøgevinsten for samfunnet er knyttet til produksjon, uavhengig av om gården er ferdig sertifisert. Ut fra samme resonnement foreslås heller ikke bindingstid med krav om tilbakebetaling dersom produsentene i ettertid slutter å drive økologisk. Ved økologisk produksjon hentes samfunnsgevinsten ut her og nå gjennom en rekke miljøfordeler, blant annet økt biologisk mangfold.  Å fjerne karens samtidig som det ikke stilles krav om bindingstid vil bety en forenkling totalt sett. En egen sats for Kulturlandskapstilskuddet for alt økologisk areal i drift er enkelt å innføre og administrere.

Oikos ser ikke særskilte utfordringer med hensyn til «tilskudds-høsting» fordi de samme krav som ligger til grunn om aktiv drift generelt også ligger til grunn innen økologisk landbruk.

Basert på tall fra Landbruksdirektoratet for 2014 vil en dobling av kulturlandskapstilskudd til alt økologisk areal i drift bety en økning fra kr. 191,- per dekar til kr 382,- per dekar, til sammen et økt bevilgningsbehov på i overkant av 83 millioner kroner. Dersom dette forslaget tas til følge, kan det være aktuelt å redusere noe på arealtilskudd for grønnsaker, potet, korn mm, fordi kulturlandskapstilskuddene vil kompensere for dette. Det er behov for å se særskilt på grønngjødslingstilskuddet da dette faller utenom.

Alternativ B: Økte arealtilskudd

Dersom avtalepartene ikke går inn for egen sats for kulturlandskapstilskudd til økologisk produksjon foreslår Oikos at tilsvarende beløp, det vil si 83 millioner kroner brukes til å øke arealtilskudd til alt økologisk areal i drift med samme argumentasjon som i alternativ A. Det er behov for en særskilt satsning på grovfôr, frukt, bær og grønnsaker.

Alternativ C:

Dersom avtalepartene ser det hensiktsmessig kan alternativ A og B kombineres. Eksempelvis kan kulturlandskapstilskuddet økes med 50 % til alt økologisk areal i drift, og øvrige midler brukes til styrking av arealtilskuddene.

1.2 Husdyrtillegg

Oikos – Økologisk Norge foreslår å videreføre satsene fra 2014.


2.
Tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk

Utviklingsmidlene bør innrettes i sterkere grad enn i dag mot primærprodusenter, med særlig vekt på rekruttering.

Det foreslås å øremerke 5 millioner kroner til en rekrutteringskampanje i regi av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning og Oikos – Økologisk Norge. Mål for avtaleperioden er å rekruttere om lag 200 nye produsenter på landsbasis. Gjennomsnittsareal settes til 100 dekar, totalt 20 000 da.

I 2014 kom det inn søknader tilsvarende 57 millioner kroner på sentrale utviklingsmidler, mens det kun var 19 millioner kroner som ikke var bundet opp og kunne tildeles. Sammenliknet med våre naboland er den tverrpolitiske og tverrfaglige satsingen på økologisk produksjon og forbruk fortsatt svært beskjeden i Norge.

2.1 Forslag om økning av totalrammen for utviklingstiltak

Det foreslås en økning på kroner 15 millioner for tilskudd til utviklingstiltak innen økologisk landbruk. Tiltak rettet mot produsenter og faglige nettverk bør i større grad prioriteres.

3. Samordning av arealkrav og grunnlag for avkortning av grovfôrtilskudd

Når det gjelder grovfôrtilskuddet, avkortes dette i dag hvis en har for mye areal i forhold til husdyrtall. Dette gjelder både for fulldyrka areal og innmarksbeite. Denne avkortningen skjer uavhengig av om det er økologiske eller konvensjonelle husdyr. Etter som Bioforsk Økologisk og NLR regner med at en økologisk grasavling ligger ca. 30 % under en konvensjonell avling, rammer denne avkortningen økologiske produsenter spesielt hardt. Det bør derfor vurderes en egen omregningsfaktor for økologisk produksjon som samsvarer med areakravene.

Oslo, 16.03.15.

­­­Regine Andersen                                                                                                      Olav Arnar Bø

Daglig leder                                                                                                             Styreleder

Oikos – Økologisk Norge                                                                                           Oikos – Økologisk Norge

Annonsører

Samarbeidspartnere