Stortinget vil ha ny strategi for økologisk landbruk

En ny handlingsplan må til om Stortinget skal nå målene om 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020. Dette slår Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité fast. Komitéen har behandlet Riksrevisjonens gjennomgang av myndighetenes arbeid på økologi-området.

-Komitéen er likevel splittet i sitt syn på tempo og innhold for en ny strategiprosess, forteller Regine Andersen, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge. –Flertallet nøyer seg med å henvise til Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger, mens et mindretall foreslår at det legges fram en konkret handlingsplan alt til høsten, for å sikre at målene nås innen 2020, sier hun. Mindretallet består av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne.

Mindretallets forslag
I mindretallets forslag heter det at Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte høsten 2016 med en konkret handlingsplan som omfatter generisk markedsføring, kunnskapsbasert informasjon og rådgiving om økologisk jordbruk til gårdbrukere og forbrukere, økt offentlig innkjøp, nødvendig økte økonomiske stimuleringstiltak samt forenkling av regelverk for økologisk produksjon og foredling, slik at Stortingets mål nås i 2020.

En gåte at ikke flere partier støtter forslaget
–Vi er forundret over at ikke flere partier støtter opp om forslaget fra Senterpartiet, sier Regine Andersen, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge. -Venstre er blant de sterkeste forkjemperne for økologisk produksjon og forbruk, og burde klart stå bak et slikt forslag, sier hun. -Også Kristelig Folkeparti har tradisjon for å støtte opp om forslag som styrker økologisk produksjon og forbruk, framhever hun. –Ikke minst har Arbeiderpartiet vært gode støttespillere i arbeidet på området, slår hun fast. –Det er derfor en gåte at ikke disse partiene har sluttet seg til det gode forslaget fra Senterpartiet, som altså Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne har støttet, påpeker hun.

Venstre har stilt seg bak en rekke vidtrekkende merknader i innstillingen, blant annet at det er på tide å utvikle en samlet strategi og øremerke midler til forskning på økologisk produksjon og forbruk i Norge. Dette forutsetter at det utarbeides en tydelig handlingsplan som fastsetter hvem som skal gjøre hva og når – og at det avsettes tilstrekkelige ressurser, heter det i merknaden. Det må også være en tidfestet plan for oppfølging underveis, for å sikre at målene nås. Uten en slik konkret handlingsplan vil en utsettelse av målene bli ren ansvarsfraskrivelse, påpekes det i merknaden. –Med en slik innstilling til saksområdet ser det nærmest ut som et arbeidsuhell at ikke Venstre er med på mindretallets forslag, sier Andersen. –Kanskje gjelder dette for flere partier, undrer hun.

Saken avgjøres i Stortingssalen
Utfallet av saken avgjøres i stortingssalen senere i år. –Vi kan bare håpe at støttepartiene og de øvrige opposisjonspartiene kjenner sin besøkelsestid og støtter opp om forslaget fra Senterpartiet, sier Regine Andersen. Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan, og har levert en sviende kritikk av Landbruks- og matdepartementets arbeid med å gjennomførte Stortingets mål på økologi-området. –Rapporten fra Riksrevisjonen er et grundig dokument utarbeidet over flere år og med svært viktige observasjoner, konklusjoner og anbefalinger. –Nå er det om å gjøre at alle krefter som mener noe med målene om økologisk produksjon og forbruk samler seg og stiller seg bak forslaget fra Senterpartiet, mener Andersen. Det haster med å få på plass en konkret handlingsplan for sikre at målene Stortinget har satt, blir oppnådd innen fristen som er satt, sier hun.

Hard kritikk av myndighetenes innsats
Riksrevisjonen la i februar fram sin rapport om myndighetenes arbeid for å nå Stortingets mål om økologisk produksjon og forbruk. Den slo fast at det ikke var samsvar mellom utviklingen innen økologisk produksjon og forbruk og målene på området. Myndighetene hadde ikke satt inn de virkemidlene som skulle til for å nå målene. Blant annet var det ikke iverksatt tilstrekkelige stimuleringstiltak, det var ikke gjort nok for å øke offentlig forbruk av økologisk mat og den generiske markedsføringen var på langt nær tilstrekkelig for å nå ut til målgruppene. I tillegg var det et problem at regelverket var uoversiktlig.

Departementet blåser i Riksrevisjonen
Til årets jordbruksforhandlinger la Landbruks- og matdepartementet fram et tilbud som overså så godt som alle anbefalinger fra Riksrevisjonen. Det hører med til historien at Riksrevisjonen har påpekt at det er departementets ansvar som part i jordbruksforhandlingene å se til at det settes inn tilstrekkelige stimuleringstiltak for å nå Stortingets mål på økologi-området. Oikos – Økologisk Norge forventet et substansielt løft for økologisk landbruk i tildelingene over jordbruksforhandlingene, og at departementet selv ville være pådriver for et slikt løft. – Vi ble dypt skuffet, sa Regine Andersen i en nettsak 6. mai i år. Skuffelsen ble ikke mindre ved det påfølgende jordbruksoppgjøret, som ikke på langt nær innfridde i forhold til forventningene basert på Riksrevisjonens rapport. Hun påpeker at Statens tilbud viser at Landbruks- og matdepartementet blåser i Riksrevisjonen. –Med denne innstillingen til Riksrevisjonens rapport, blir det desto viktigere at departementet får klare føringer fra Stortinget, framhever Andersen. – Oikos – Økologisk Norge vil jobbe for at Stortingets vedtak i saken senere i år følger opp Senterpartiets linje, sier hun.

Les mer:

Innstillingen fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om myndighetenes arbeid for å nå Stortingets mål om økologisk produksjon og forbruk

Kommentar fra Oikos - Økologisk Norge til statens tilbud i jordbruksforhandlingene med lenker til statens tilbud, landbrukets krav, innspill fra Oikos til landbrukets krav og Riksrevisjonens rapport

Artikkel i Nationen 20. mai: Kontrollkomiteen stiller seg bak Riksrevisjonen

Artikkel i Nationen 23. mai: Raser over manglende øko-satsing

Foto: Stortinget

Annonsører

Samarbeidspartnere