Økologisk økonomi for endring

Grønn økonomi, miljøøkonomi, kretsløpsøkonomi, økologisk økonomi – er alt det samme?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er tydelige forskjeller mellom de ulike modellene. Hovedforskjellen på grønn - og miljø- versus kretsløps- og økologisk økonomi, er at de første ikke krever grunnleggende endring av dagens økonomiske system, mens de siste gjør det. Det er paradoksalt at mange tror at vi kan fortsette med evig vekst på en klode som ikke vokser.

Mange forskningsrapporter både fra FN og annet hold sier at vi ikke kan fortsette slik som nå. Et eksempel er FNs rapport Global Environmental Outlook (GEO). Allerede i år 2000 konkluderte rapporten med at vi i Vesten må redusere forbruket vårt ned til en tiendedel av det vi brukte da – og siden har det bare økt.

Å tenke gjennom hvordan vårt økonomiske system fungerer har vel neppe vært mer aktuelt enn nå. Fortsatt er nyhetene preget av krise i Europa og bekymring for euroen. Verden har gått gjennom paradigmeskifter før, vi kan gjøre det igjen. Noen mener at vi må jobbe mindre og redusere forbruket, da får vi bedre tid til det som betyr mest for de fleste, å være sammen med familie og venner.


Med naturen som forbilde
Det handler først og fremst om en annen måte å tenke på. Økologisk økonomi er en filosofi for å skape nødvendig endring. Noen av de viktigste karakteristikkene er følgende:

Fra bruk -og- kast til kretsløp. Ressurseffektive løsninger må i størst mulig grad kopiere naturen. I naturens mange kretsløp blir alle tilgjengelige ressurser utnyttet nesten uten at det oppstår noen form for avfall eller forurensing.  

Fra konkurranse til samarbeid. Allan Savory hevder at Darwins ideer har blitt overforenklet og at kretsløpene i naturen i større grad kjennetegnes  av samarbeid enn av konkurranse. Symbiose er et eksempel - et gjensidig fordelaktig forhold mellom ulike arter. For å få til hensiktsmessige kretsløp må  kommunikative nettverk etableres, der de ulike aktørene kan koordinere sin virksomhet. Slik ses økonomisk virksomhet i sammenheng med natur og kultur,  og aktørene må ta hensyn til konsekvensene økonomisk aktivitet har på både økosystemer og sosiale systemer.                                                                                          

Fra ensidig fokus på pengeverdi til verdsetting av alle typer verdier. Det bør være balanse mellom de verdiene som økonomi, natur og kultur representerer. Når samfunnet er preget av det som kalles økonomisme, altså at den økonomiske tenkemåten er så dominerende at alle andre verdier blir kommersialisert og underlagt økonomiske vurderinger, blir samfunnet fattigere. Det er mye som ikke kan måles i penger,  for eksempel har en spurv eller snø verdi for mange, uten at de kan si hvor mye de ville være villige til å betale for det. Å sette en pengeverdi på slike verdier bør heller ikke være et mål.

Fra tunnelsyn til helhetstenkning. Dette fjerde prinsippet er en slags oppsummering av de tre over. Det innebærer at helheten er mer enn delene, og en overgang til helhetstenkning vil innebære at økonomisk virksomhet ikke kan reduseres til et konkurransespill mellom uavhengige aktører i et marked. På samme måte som i naturen er vi avhengige av hverandre og dersom vi innser det, vil det føre til økt innsats for løsninger som tjener fellesskapets beste.

Vi trenger altså en endringsøkonomi, og økologisk økonomi har de nødvendige retningslinjene for å bevege oss i rett retning. Forhåpentligvis kan vi klare å bruke denne måten å tenke på i våre daglige liv, da blir overgangen lettere, til et enklere og lykkeligere liv.

 

Artikkelen ble publisert på økologisk.no 25.mai 2012

Annonsører

Samarbeidspartnere