Bønder på deltid

24.02.2013

Stadig flere følger maten fra frø til den havner i magen. Ærlig mat som krever innsats, tålmodighet og engasjement. For andelshavere begynner høsten tidlig, før skiene settes bort er planleggingen i gang. Bonde Tor Jardar Wirgenes leier ut jorda til folk som vil være deltidsbønder i Vestfold.

Familiene Eide og Värn er to av mange familier som eier hver sin del av Øverland andelsbruk i Bærum. De er deltidsbønder, i dag har de møtt opp til en felles økt i potetåkeren.
– Her blir vi automatisk del av et sosialt fellesskap. Vi møtes for å planlegge, luke, høste, prate og dele oppskrifter, forteller Siv Eide. Sammen med barna Cassidy og Thalina, er hun utstyrt med et greip. Christine Värn, sønnen Emil og et tjuetalls andre like så. Årets poteter skal i kurver og kasser. Kurt Oppdøl, ansatt som gartner av andelshaverne, leder an.
– Helse er en viktig grunn til at vi er med her, også liker vi å jobbe med hendene i jorda, sier Christine. Hun er overbevist om at grønnsakene bevarer mer næring når de tas rett fra jorda og havner på tallerkenen kort tid etter.
– Og barna spiser mye mer grønt etter at vi ble med her og de får plukke selv, forteller Siv.

Hva er andelslandbruk?
Interessen for fersk mat med kjent adresse er kjernen i andelslandbruket der privatpersoner knytter seg til et gårdsbruk, betaler forskuddsvis en sum til gården og får tilbake råvarer. Andelstanken stammer fra omsetningsordningen Community Supported Agriculture (CSA) som startet opp omtrent samtidig i Japan, Tyskland og Sveits på midten av 60-tallet. I Japan kalles ordningen Teikei, som betyr “partnerskap”, eller “mat med bondens ansikt”. Forbrukerne som startet bevegelsen var lei av uærlig, industriprodusert mat, og samlet seg rundt en bonde. Ideen har spredt seg rundt i hele verden. De fleste andelsgårder er drevet økologisk eller biodynamisk, her er ofte mangfoldet størst.
ANDELSLANDBRUK I NORGE
Norges Vel etablerte det første andelsbruket, på Øverland Gård i Bærum, for ti år siden. I 2012 var det fire her i landet; Øverland, Ommang Søndre på Løten, Århus andelsgård i Skien og Virgenes gård i Hvarnes i Vestfold. Flere nye vil i løpet av året komme til; Osebakken andelsgård i Porsgrunn er klar til start, Jasper Kroon på Stange i Hedmark planlegger et felles hageprosjekt med gartnerveiledning, det ryktes også om nye andelsgårder i Trondheim, Bodø, Bergen, Sarpsborg og hele fem nye i Vestfold. Oikos – Økologisk Norge, i samarbeid med Jolien Perotti, er en sentral aktør for koordinering og utvikling av flere andelslandbruk i Norge. Oikos er også medadministrator på nettsiden. Her kan du holde deg oppdatert på hva som finnes nær deg.

Mat til rett pris
Her får grønnsakene vokse i eget tempo. Driften er økologisk. Ved alle urtene og grønnsakene har Kurt plassert skilt som forklarer hvordan vekstene skal høstes og hva de kan brukes til. Utvalget får andelshaverne være med å bestemme på våren.
– Tenker dere annerledes på pris nå enn før dere ble andels­havere?
– Jeg tenker kanskje bredere på pris, sier Siv. – Hvert produkt burde være merket med hvor langt det har reist, hvordan og hvor lenge det er lagret, hva det er gjødslet og sprøytet med og hvor det kommer fra. Ut fra det kan forbrukerne lettere fatte en rettferdig pris, sier hun.
– Man kan også spørre seg hvor mange poser utvannede, utar­mede grønnsaker som må til for å veie opp for ferske, nærings­rike grønnsaker. Vet vi det, kan vi også lettere regne ut en reell pris. Mat handler om helhet, og det handler andelslandbruk om også, sier Christine.

Lei juksemat
Under den lettskyete høsthimmelen kan også gulrøtter trekkes opp av jorda, gule og grønne bønner knipes av steng­lene, fransk estragon og marokkansk mynte plukkes. Mynten puttes rett i det varme vannet på termosen.

Sunn trend
Jord under neglene er trendy. Siv mener mange forbrukere er blitt mye mer bevisste nå, de forstår at matindustrien leverer mye juks. Fiskekaker med lite fisk, blåbærsaft nesten uten blåbær, tomatsuppe med kjemiske tilsetningsstoffer og epler som aldri råtner.
– Vi ser det, og vi vil ikke ha det. På pakken fremstilles maten som renere og bedre enn den egentlig er. Vi tror at vi har så ren mat her i Norge, at norsk mat i seg selv er et kvalitetsstempel. Men mye mat som selges er ikke så bra, sier hun. – Som andelshaver vet vi hva vi spiser, det føles veldig riktig. Vi blir mer bevisste på norske råvarer også, mener hun.

Bonde på heltid

Økt interesse for ren og ærlig mat gir også småbøndene nye muligheter. Da Tore Jardar Wirgenes la om deler av gården i Vestfold til andelsgård ble bondeyrket mindre ensomt og lønnen bedre. På gården, som tidligere ble drevet både med kunstig gjødning og sprøyting, har han nå en mangfoldig, økologisk drift. Svin, høner, korn og grønnsaker.
– Interessen for mat er hovedgrunnen til at jeg er bonde. Det kan være trist å se varene forsvinne til større aktører. Det gir meg enormt mye å se at folk er interessert i kvalitet og ekte råvarer, sier han.
Interessen er stor. Allerede første året måtte Tore Jardar avvise halvparten av de som ville ha en andel i gården. Han hadde rett og slett ikke kapasitet til å ta i mot alle sammen.
– Dette er et spennende marked for oss som har et annet fokus enn bare volumproduksjon, sier han. – Jeg kjenner til mange småbønder som sitter litt på gjerdet og vurderer å gi opp. Men det er nå det er muligheter, sier jeg til dem, særlig for oss bønder som er glade i folk! Og de finnes, bare i Vestfold vet Tore Jardar om fem bønder som vurderer å starte opp med andeler i år.

Godt marked for småbonden
På Virgenes gård kan andelshaverne fylle kurvene med deilige grønnsaker og egg, og kjøtt av svin, lam eller kalv. Spelt som dyrkes på gården kan de selv male til mel på møllen. Til og med fiskekort i Numedalslågen som stryker forbi, får de i andelen sin. Høste må de gjøre selv. Enkelte andelsgårder krever mer deltakelse i driften, men for Tore Jardar passer det best å stelle jord og planter selv. Da beholder han kontrollen. Grunnprinsippene i et andelslandbruk er samarbeid og åpenhet om produksjon og økonomi mellom bonde og andelshavere, og delt risiko for avlingene. Men selve samarbeidet kan organiseres på mange måter. På Virgenes gård står grinden alltid åpen, og bonden er lydhør for ønsker og initiativer fra andelshaverne.
– Økonomisk er jeg tryggere nå, jeg vet jeg får solgt varene mine. Dessuten er det jeg som får betalt, ingen mellomledd. Dette muliggjør en drift slik jeg mener jordbruk bør drives. Maten må prises etter det den er verdt, sier han bestemt.

Rett pris gir god lønn
Så gir han oss et interessant regnestykke; om bonden får betalt 30 kroner kiloet for svinekjøtt går regnskapet i null. Får han 34 kroner, tjener han fire kroner per kilo og må ha 600 gris for å nå en årslønn på 200 000 kr. Får bonden 38 kroner, tjener han dobbelt så mye, altså 400 000!
For Tore Jardar innebærer de ekstra kronene at han kan nøye seg med 100 griser, akkurat passe antall griser for hans gårdsbruk. Da kan han drive med andre ting i tillegg, få inn flere andre dyr og vekster. Til neste år utvider han driften med kyr og noen sauer, han skal forbedre jordbær- og aspargesåkrene og få i gang en distribusjonsordning for andelshavere.
– Gøy, men mye jobb! Men det er det jo uansett for en bonde, sier Tore Jardar.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører