Kjekkasene

19.04.2013

Halvannen milliard mennesker i verden spiser kje. I Norge vet vi knapt at det er mat. Hvert år kastes 35 000 nyfødte kje i komposten fordi markedet ikke etterspør denne delikatessen. Noen forer dem likevel opp. Marielle og Hugo De Roos på Lofoten Gårdsysteri er blant disse.

Full fart i geitefjøset på Vestvågøy i Lofoten! Det er slutten av februar, og i løpet av få uker skal antall dyr øke fra 140 til 300. For ekteparet De Roos blir det knapt med søvn. Det er tid for kjeing. Seks uker senere er det vår i lufta. Killingene har drukket godt med deilig, fet melk og er store nok for slakt. Skal geita gi melk, må hun også gi kje. Hvert år, ofte to i slengen.

Kje, killing, kid
For å holde melkeproduksjonen i gang, fødes hvert år rundt 60 000 kje mellom januar og mars. I overkant av 600 av dem kommer fra økologisk drift. Rundt en tredel går inn i ny besetning, men resten, særlig hannene, havner i kom­posten. Med andre ord havner 150 – 200 tonn potensielt godt kjøtt rett i komposten. Økologiske bønder er de som i størst grad forer opp kjea og omsetter kjekjøtt. Flere av bøndene som selger kje på Bondens marked opplever en økende interesse, men sier det er vanskelig å få kjeet slaktet og distribuert. Det er ikke noe godt utviklet system. Det blir stadig færre små slakterier, til fordel for store slakterier eid av samvirket Nortura. De vi har snakket med unngår helst disse. Gårds­slakting er strengt regulert, svært dyrt, og vanskelig for en enkelt bonde å gjennomføre. En løsning er flere lokale slakterier eller samarbeidslokaler, som Vikja AS, slakteriet i Sogn, der fem gårder har gått sammen om et godkjent sted for slakt og videreforedling. Se hvor du kan kjøpe kjekjøtt i vår guide.
Geit
Geita er et av de eldste husdyrene i verden. Opprinnelig er de fra fjellene i dagens Iran. Halvannen milliard mennesker i verden har geitekjøtt som viktigste kjøttkilde. I mange land er kje en delikatesse. Ingen religion eller kultur forbyr dette kjøttet. I Animalia sin rap­port “Kjøttets tilstand 2012”, bestilt av kjøttbransjen, er kje plassert i kategori­ en kje/geit/hest. Samlet spiser hver av oss årlig 100 gram av dette, i hvert fall som vi vet om, mot 13,2 kilo storfe, 3,3 kilo lam, 21,3 kilo svin, 8,4 kilo fjørfe og 1,3 kilo viltkjøtt. I dag er det 350 melkebesetninger igjen her i landet, på begynnelsen av 1900­-tallet var det mellom 20­ og 30 000 besetninger. I følge Debio er 429 av dagens melkegeiter fra økologisk drift, fordelt på åtte produsenter.

Tar vare på alle
Hanndyrene får sjelden vokse opp, de aller fleste avlives ved fødselen og kastes. Selv om de etter noen uker kunne gitt oss førsteklasses kjøtt. Men i Norge er det slik at bonden får bedre betalt for melken enn for kjøttet.
– Dere tenker annerledes?
– Vi har som mål å bruke alt, både kje og geit, også hanndyrene, sier Hugo. Her er dyrene verdt mer enn kronene. De driver økologisk og det er god plass i fjøset, plass nok til de små killingene som spretter yre og glade rundt et par måneder sammen med mødrene.

Fornøyde kunder
Fra gårdsbutikken selger de alt de lager. Ost, geitepølse, kjøtt og skinn fra kje.
– Folk blir fornøyde når de endelig finner kje, forteller Marielle, – vi selger både til restauranter og private, stort sett lokalt, til en kundekrets vi har bygget opp selv. Men selv om folk i Lofoten vil ha kje er den jevne nord­mann mer skeptisk. Ifølge en rapport utgitt av kjøttbransjen spiser hver av oss kun 100 gram av kje, hest og geit til sam­men i året. Er årsaken bare kulturelt betinget?

Hardfør landskapspleier
I Norge brukes geita hovedsakelig til melkeproduksjon. Hvit geitost ystes som aldri før og den brune ligger folkesjelen nær. Geita har sannsynligvis vært husdyr her i landet siden sen steinalder. “Eier du to geiter og et tauspent raft, trenger du ikke tigge,” står det skrevet i Håvamål. Foruten melk gir geita oss skinn, ull og kjøtt, og de kan overleve på det de finner i naturen.
– Geita er som født inn i det norske landskapet, synes Hugo. Blikket hans følger dem der de klatrer og hopper gjen­nom det kuperte landskapet mens de beiter kvister, villgras og einerkratt. – De er nysgjerrige, kontaktsøkende og hard­føre. De klarer seg i et klima der få andre husdyr kan overleve. Kanskje er det grunnen til at geita er så utbredt i verden, særlig i områder med karrig klima. Folk holder geit og spiser geitekjøtt fordi de må.
Her i Norge synker antallet geiter fra år til år. På femti år er bestanden halvert, antallet produsenter har minsket kraftig, og beiteområdene gror igjen.

Killing, like godt som kylling
Da Marielle og Hugo lette etter en gård var det først og fremst melkedrift og ysting de så etter, at det ble geitemelk var litt tilfeldig. Med geitene fulgte kjea, både de som skal bli nye melkegeiter og de som skal bli kjøtt. Det har aldri vært noe spørsmål om de skulle benyttes som mat.
– Det går i null, men vi vil det ikke annerledes, sier de. – Vi investerer mange ekstra timer hardt arbeid, og økonomien ville sett mye bedre ut hvis vi hadde gitt melken til Tine frem­ for til kjeet. Slik vil det også være inntil vi nordmenn verdsetter killing like mye som kylling.

Lofoten Gårdsysteri

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører