Bli en strømvinner på kjøkkenet

27.09.2012

Kjøkkenet er husets hjerte, også når det gjelder strømbruk. Klarer du å redusere strømforbruket, sparer du både penger og miljøet. Nye, effektive apparater har gitt oss god hjelp mot et lavere forbruk, men når det gjelder vaner har de fleste av oss en vei å gå.

Rennende, varmt vann står i dag for mye av husholdets strøm. Tåler vi litt kalde fingertupper, kan mye mat skylles med kaldt vann. Alt utenom fett skylles fint av med kaldt vann, før det settes i oppvaskmaskinen. Fett bør uansett ikke havne i avløpet. Foruten å tette rørene, tiltrekker det rotter. Overflødig fett fjernes med tørkepapir som kan kastes sammen med matavfallet. Dagens oppvaskmaskiner er så effektive at håndoppvasken blir vanskelig å forsvare. Fyll opp maskinen og velg energispareprogram hvis maskinen din har dette. Har du ikke oppvaskmaskin sparer du mye varmt vann hvis du husker å sette proppen i vaskekummen.

Noe av det hotteste innen kjøkkentrender akkurat nå er en liten varmtvannstank med kokende vann. Vannet kommer fra en liten trykktank under vasken med egen tappekran. Tanken er super hvis du trenger raskt kokende vann til en kaffe eller te, sterilisere smukker og tåteflasker, lettkoke grønnsaker og mye mer. Leverandøren reklamerer med at den lille tanken er energisparende, den bruker ca 10 w i timen, og vannet holder konstant 110 grader. Riktignok unngås en del varmetap både fra varmtvannsberederen og ved koking av vann, men skyller man alt mulig i kokende vann går vinningen opp i spinningen. Brukt riktig kan den bidra til at du trenger en mindre varmtvannstank i huset. (quooker.no) Vannkokere er mindre energikrevende enn å koke opp vannet i gryte. Merkelig nok, for det virker som om den suger strøm, men det er jo bare over kort tid. Kok imidlertid aldri opp mer vann enn det du behøver!

Er komfyren din god nok, er det ingen grunn til å bytte den ut. Men skal du skaffe deg en ny, er komfyr med induksjonskoketopp strømsparevinneren. Disse koke- platene reagerer fort når du regulerer temperaturen, i motsetning til tradi- sjonelle plater som varmer opp mye mer enn maten. Husk at du må bytte ut alle kasseroller, bortsett fra jern og kobber. Varmen fra platene på gamle komfyrer bør utnyttes fullt ut. Lager du mat som trenger kort koketid, skru av varmen når det koker, sett på lokket, og la det varme vannet gjøre resten av jobben. Mange mat- varer kan dessuten kokes eller dampes i samme gryte. I en gryte med dampinnsatser kan du dampe grønnsakene i etasjer. Blomkål eller poteter nederst, bønnene over. Dampinnsats eller -rist passer også ypperlig til damping av fisk.

Dampovn sparer bade strøm og råvarene. En dampovn er mer nøyaktig enn andre stekeovner og bruk av damp i matlaging skal også ha helsebringende effekter siden dampkoking/steking krever lavere temperaturer. Da brytes ikke næringsstoffer og mineraler ned i samme grad. Prisen er foreløpig ganske høy på de beste ovnene, men den går sikkert ned jo mer alminnelig det blir. Kokkelering gjør kjøkkenet varmt, det har du sikkert kjent selv. Sett opp ovnsdøra og utnytt varmen når stekingen er ferdig. La varmtvannet bli kaldti gryta fremfor å helle det ut i vasken, skyll gjerne oppvasken med det og skru ned varmen på kjøkkenet et par hakk når du først er i sving her. Bruk kjeler som passer til kokeplaten og mengden mat.

Å lage mat i jerngryter er både sunt og smart, akkurat som gryter med aluminium- eller kobberbunn leder de varmen godt. Bunnen bør være flat og ha god kontakt med underlaget for å utnytte energien optimalt. Kast gamle gryter og stekepanner som har blitt litt bulkete i bunnen.

Kjøleskap og fryser står for omtrent fem prosent av energiforbruket i en husholdning. Med et energieffektivt skap er mye strøm spart, men noe kan du også gjøre selv. 3-5 grader i kjøleskapet og 15-20 i fryseren er gode temperaturer. For å hindre unødig oppvarming, la maten bli kald før du setter den i kjøleskapet eller fryseren, vær rask når du tar henter ut og setter inn, og la frosne varer tine i kjøleskapet. Kulden fra et kilo kjøtt tilsvarer omtrent en times strømforbruk! Dessuten er tining i kjøleskap bra for kvaliteten på maten. Jevnlig avising av fryseren har noe for seg, for et fem millimeter tykt islag øker faktisk energiforbruket med 30 prosent. Støv på kjøleribbene gjør at kjøleskapet/ fryseren bruker mer strøm. Ta med dem når du vasker.

Nå er det LED- og sparepærer som gjelder. Får du fremdeles kjøpt glødepærer, er det fordi butikken selger ut det de har på lager. 1. september i år ble de forbudt å importere. Samtidig starter utfasingen av halogenpærer. De tradisjonelle lyspærene gir uforholdsmessig mye varme i forhold til lys. LED-lys bruker svært lite energi og er miljømessig det beste valget fordi disse ikke inneholder kvikksølv. LED-teknologien er i en rivende utvikling, men det kan fremdeles være utfordrende å finne gode løsninger og god kvalitet. Forhør deg med elektriker og i faghandelen. Det finnes for eksempel fine LEDlister som kan festes under overskap og gi godt lys til kjøkkenbenken.

Hvitevarer står til sammen for rundt ti prosent av energiforbruket i en vanlig husholdning. Det er mye å spare på energigjerrige alternativer når du først skal investere i nytt. Norske butikker er dessverre ikke i front når det gjelder å ta inn disse. La deg ikke lure av butikkansatte som sier at dette ikke betyr noe, for det gjør det! Velg produkter med energimerke A+ eller bedre. Nettstedet besteprodukter.no hjelper deg på vei med oversikter over de mest energieffektive hvitevarene.

ENERGIBRUK I HJEMMET
64 % går til oppvarming
15 % til varmt vann
6 % går med til belysning
5 % til kjøl og frys
5 % går til elektronikk
5 % til annet
Les mer på gronnhverdag.no

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører