Mye miljø og litt nostalgi

01.07.2016

Flere gammeldagse kolonialbutikker har åpnet i det siste. Her har glassflasker, tøyposer og vektskåler en sentral plass. Kortreist og emballasjefritt. Hvorfor åpner så mange slike butikker nå? Er ikke et supermarked ethvert travelt menneskes drøm?

EN KVINNE kommer gående og stanser nysgjerrig opp ved skiltet “Landhandel: ferske gårdsegg og grønnsaker”. Hun går inn i butikken. Langs veggene står tørrvarer i dispensere; korn, bønner, nøtter og rosiner. På bordet står kurver med grønnsaker og frukt, beholdere med sjampo og andre flytende varer er plassert lenger bak. En lesekrok i hjørnet inviterer til en pause, og fra høyttalerne strømmer gamle jazzlåter.

– Så kult, dette er jo helt 70-talls! sier kvinnen henrykt og fyller en komposterbar pose med avokadoer fra Spania, lange rødbeter og runde poteter fra Hedmark. Opprinnelseslandet er tydelig markert på navneskiltene, alt i butikken er fra Europa, bortsett fra kaffen.

– Delikate beter, fastslår kvinnen og spør gründeren Elisabeth Tollisen hvilken gård de kommer fra. Elisabeth forteller om gården ved Mjøsa mens hun veier varene på en liten blå vekt. Flere kommer inn. Ingen har hastverk. Elisabeth deler ut smaksprøver av surdeigskanelboller fra Baker Rigal på Tøyen.

– Mmm, så godt! En annen kunde smaker på bollen. – Jeg bor i bakgården, og måtte bare se hvordan butikken er blitt.

MØLLEREN SYLVIA i Hegdehaugsveien i Oslo er en av flere kolonialer som har åpnet i det siste. I motsetning til ordets opprinnelige betydning betyr kolonial i dag gjerne en butikk med mye kortreist mat. Ordet er opprinnelig nederlandsk og refererte til varer som ble importert fra koloniene. Ordet er riktignok preget av sin fortid, men det har fått et nytt innhold.

– Slik jeg opplever det, handler de tilbakevendende kolonialbutikkene om nærhet til maten. Det mest søkte ordet på finn.no er småbruk, det sier litt. Mange vil “tilbake til naturen”, selv om jeg ikke likte den setningen, sier Elisabeth leende.

Etter å ha lest FNs klimarapport begynte hun selv å skjønne alvoret. Hun ønsket å gjøre noe, sa opp jobben som fotograf og startet en kolonialbutikk i barndomstraktene. Butikken er inspirert av Orginal Unverpackt i Berlin og Day by Day i Paris, begge med i Zero Waste- bevegelsen.

– Miljøhensyn er hovedgrunnen til at jeg åpnet. Det er lett å føle en maktesløshet, men man må ha tro og håp om at vi kan snu den kritiske tilstanden verden er i. Et nt sted å begynne er ved begynnelsen, nemlig maten. Jeg ville ha en butikk som formidler matglede, og følelsen av å kunne bidra. Jeg har i lang tid stusset over hvor mye mat som reiser kloden rundt, innpakket i masse emballasje og ofte fremskaffet under elendige forhold. For å unngå dette innså jeg at vi bør forholde oss i mye større grad til de forutsetningene for matproduksjon som vi har her i landet. Da jeg var hos kjæresten min i Valdres fikk jeg en liten oppvåkning. Det ble veldig tydelig hvilken enorm ressurs beitedyrene er for norsk matproduksjon. De nyttiggjør ellers ubrukte planter og gress, i tillegg til å vedlikeholde kulturlandskapet.

Jeg ønsket å gi forbrukere tilgang til mat basert på våre egne ressurser i mye større grad, og støtte opp om norsk produksjon, forklarer hun.

ELISABETH MENER vi har hatt en dårlig periode alt for lenge når det gjelder matproduksjon.

– Mye av dagens matproduksjon går utover både vår og jordens helse. Jeg tror kanskje ikke bøndene heller har vært klar over hvilken skade sprøytemidler og monokulturer påfører matjorda vår. Vi har så lite matjord og må være skikkelig grei mot den, sier hun.

Som et klokt hode sa en gang har vi sittet på en verdifull arv uten å ane dens verdi. Matjorden huser over en fjerdedel av verdens organismer. Hvert minuttforsvinner 30 fotballbaner med fruktbar jord verden over, ifølge NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi.

– Økologiske metoder steller bedre med matjorda, derfor selger jeg utelukkende økologisk mat i butikken, gjerne fra småskalaprodusenter, sier Elisabeth. Hun mener det er viktig med ere mindre produksjonsenheter, også for å utnytte våre ressurser best mulig og styrke selvforsyningsgraden som i 2014 var litt under 40 prosent. Historisk lav, på nivå med industrilandene med lavest selvforsyning i verden; Japan og Sør-Korea.

– De store matvarekjedene krever store volum på leveransene, og da taper de som driver småskala. Jeg tror det er enklere å legge om til økologisk eller starte opp med slik produksjon, når enheten er mindre. Det kan være bra for småskalaprodusenter å ha avtaler med kolonialbutikker som vil omsette varene deres, mener Elisabeth.

TRE UNGE KVINNER stopper opp foran et par grønne kasser som bugner av epler fra Østfold. Én av dem bærer et tøynett over skulderen. “Recycle or die” står det på det. Hun fyller nettet med epler og går inn i butikken for å betale. De andre følger etter og stopper opp foran veggen med tørrvarer.

– Så smart med disse løsningene! Jeg irriterer meg grenseløst over all den plastemballasjen, utbryter en av dem. – Jeg skulle jo gjerne ha kvernet litt korn, hvordan gjør jeg det? spør den andre. Elisabeth veier, og plasserer en papirpose under mølla. Brrrr... mini- mølla knuser kornene på steinflater.

Mølla, varer i løs vekt og en prat med butikkinnehaveren; en kontrast til det anonyme, moderne supermarkedet der du handler med musikk på ørene og drar kortet med et lite nikk. Det er noe nostalgisk over det hele, litt som i gamle dager som vi kun kjenner fra våre besteforeldres beretninger.

– Tar vi et skritt tilbake?

– Det tror jeg absolutt. Det er nok et snev av nostalgi med i bildet. Det er jo grunnen til at jeg åpnet akkurat her. Jeg har mange gode barndomsminner fra kolonialen over gata. Der ble du kjent med nabolaget. Det er noe romantisk med personlig betjening og små butikker der du handler det du trenger, og ingenting annet, sier Elisabeth.

DET ER LETT å bli revet med i en begeistring for kolonialbutikker der en historie om produktet følger med på kjøpet, og bekjentskaper blir stiftet. Samtidig tar jeg meg selv i å tenke at det kanskje bare er en urban trend, der desom handler får god samvittighet av å ha kjøpt en kortreist gulrot med litt jord på. Eller ved å kjøpe akkurat den mengden de trenger fra en stor beholder, og tenke at de selv ikke bidrar til at svimlende 360 000 tonn spiselig mat hvert år kastes i Norge. Kanskje føler de også at de bidrar til “å redde verden” ved ikke å bruke en plastpose. For å produsere én kilo plast trengs to kilo olje. Jeg våger å innrømme mine smålige tanker om en antatt naivitet hos forbrukerne, og spør gründeren om jeg tar feil.

– Jeg tror ikke kolonialbutikkene bare er en trend, da hadde jeg ikke startet en. Bevissthet, både i forhold til mat og miljø, er definitivt kommet for å bli og vokser bare mer og mer, sier hun bestemt.

OM SLIKE BUTIKKER vil påvirke folks handlevaner i fremtiden, er vanskelig å si. Professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, mener det lenge har vært stor avstand mellom forbrukerne og produsentene.
– Men dagens situasjon er helt ekstrem sammenlignet med tidligere tider. Det er en overflod av mat, den er billig, og vi som kjøper den har sjelden noen idé om hvor og hvordan den er produsert. Det er ganske fremmedgjørende, og trolig en viktig årsak til at så mye mat blir kastet, mener han.

– Tendensen dere beskriver, med emballasjefritt, økologisk og kortreist mat, er en reaksjon på en fremmedgjøring mange opplever i møtet med den globale matindustrien. Engasjementet har både en politisk og en personlig side; det handler om å desentralisere politikk og bidra til større rettferdighet, og å øke sitt eget velvære og tilstedeværelse i sitt nærmiljø. Hovedtendensen går likevel i retning av stadig større produksjonsenheter og stadig mer standardisering. Transport er blitt stadig billigere, og det gir stordriftsfordeler å drive plantasjer i stedet for ga°rder av vanlig størrelse. Samtidig vokser motreaksjonene, om enn ikke like fort. Derfor er det en politisk oppgave å snakke om mat både fra et økologisk og et eksistensielt perspektiv.

HOS GRÜNDER Elisabeth ser vi dette engasjementet, og det er helt vanlige folk som svipper innom butikken hennes. Oppglødde og begeistrete, som en ny vår.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører