Effektene av naturvin

23.03.2014

Det er ingen tvil om at naturviner har mindre kjemikalierester enn all annen vin. Disse representerer imidlertid en bitte liten nisje i markedet, mindre enn 0,1 prosent av all vin som lages, selv om oppmerksomheten naturvinene får gir inntrykk av noe annet. Men denne måten å lage vin på har interessante ringvirkninger for en vanlig forbruker.

DEBATTEN RUNDT naturviner blir ofte opphetet, mye på grunn av bruken av ordet natur. Det lages også en del dårlig vin som kaller seg naturvin; “…den lukter litt vondt, men det er en ekte naturvin altså ….”, og det hjelper heller ikke på omdømmet. Naturvin er et kontroversielt begrep, siden det insinuerer at andre viner er mindre naturlige eller ikke-naturlige. Et riktigere begrep er nok lav-intervensjonsviner eller hands-off-viner. Disse lages av produsenter som oppfatter regelverket for økologiske eller biodynamiske viner som altfor løst, og som pålegger seg selv vesentlig strengere regler. Mange er sertifisert økologiske, mange er det ikke, ofte i protest mot regelverket. All oppmerksomheten rundt denne nisjen har definitivt vært med på å skape en interesse blant forbrukere for hva som egentlig er i vinen de drikker. En annen viktig effekt er at produsenter, selv om de ikke tenker på å satse på økologisk sertifisering, har begynt å revurdere bruk av kjemikalier, både i landbruket og i kjelleren.

Finn Robberstad er nordmann, bosatt i Italia for å være nær vinmarkene. Han er 49 år, utdannet sivilingeniør, men hoppet av en karriere for å konsentrere seg om vin. Etter å ha samlet og smakt vin i over 30 år er han kommet til at de vinene han liker best er de med minst mulig manipulering.

DE SERIØSE produsentene av slike viner er primært opptatt av å lage viner som i størst mulig grad reflekterer stedet de dyrkes og produseres, og druetypene som brukes. De vil skape høyverdige viner, med gode lagringsegenskaper, om mulig. Mange av verdens mest beundrede viner lages etter naturvin-metoder, ikke fordi produsentene har noe ideologisk agenda, men fordi vinene blir best slik.
De fleste som produserer viner av høy kvalitet, eller som liker å se på seg selv som sådanne, henviser nå til at de driver sustain­able agriculture med dertil selvpålagte begrensninger av kjemikaliebruk. De mest seriøse har lagt merke til kvaliteten på de beste hands-off-vinene, og har begynt å kopiere deler av metodene for å oppnå bedre kvalitet i egen produksjon.

MINE BESØK HOS en rekke produsenter av Barolo de siste par årene gir en god illustrasjon. I dag snakker de fleste om spontangjæring, om at de har sluttet å bruke klaringstilsetninger og at vinene har lavere svovling enn før. For noen år siden var de mer opptatt av å vise frem osmotiske konsentrasjonsmaskiner, rotofermentatorer og små, franske eikefat. Mange vinmarker som for få år siden fremstod som ørkener med vinranker, er i dag helt dekket av gress og planter.
Det er ingen tvil om at disse endringene kommer forbrukeren til gode, både gjennom lavere innhold av kjemikalierester i vinene, og gjennom bedre vin med mer preg av opprinnelse.

DET UNDRER MANGE at kravene til merking av vin, hva produktet faktisk inneholder, er mindre spesifikke enn for alle andre næringsmidler. På alle andre drikker og matvarer skal ingredienser beskrives på etiketten, i hvert fall som ingredienstyper eller med E-koder. Forbrukerne vet hva de får i seg om de klarer å lese den lille skriften. Det eneste som mangler fra listene er eventuelle rester fra landbruksdelen av produksjonen, antibiotika og andre legemidler i kjøtt og oppdrettsfisk. Ved å kjøpe økologiske produkter vil imidlertid forbrukeren vite at de i utgangspunktet kjøper rene varer, og det samme gjelder også for økologiske og biodynamiske viner. Det er et tankekors at vin ikke er omfattet av disse merkekravene. Det eneste som kreves er angivelse av alkoholinnhold, og bekreftelse på at produktet inneholder sulfitter hvis det faktisk inneholder over 10 mg per liter totalt. Visse endringer er på gang, i enkelte markeder skal det stå om vinen inneholder allergener som kasein og albumin, utover sulfitter.

FOR MANGE PRODUSENTER av naturvin er det en stor sak å påvirke myndighetene til å innføre merkekrav for vin, på linje med andre matvarer. Vin industriens lobby er kraftig imot. Industri vin, som utgjør en stor del av total volumet, er ofte en blanding av vin fra mange kilder. Produsentene bruker gjerne ikke de samme tilsetningsstoffene, så ingred­ienslistene kan bli uhåndterlig lange. Siden forskjellige partier av samme merke ofte kan ha forskjellig opprin­nelse, vil man risikere å måtte endre merkingen fra parti til parti. Dette er dyrt og arbeidskrevende.
En annen grunn er at vinindustrien ikke ønsker å gå fra sitt image om å selge ren bonderomantikk på flaske, til å måtte liste opp “mistenkelige” ingredienser på etikettene. Ønsker for­ brukeren egentlig å drikke noe som kan inneholde rester av albumin, bentonitt og kobber sulfat?
Produsentene av hands­off­vinene mener de har en markedsføringsfordel. “Saft av druer dyrket uten bruk av syntetiske plantevernmidler” ser klart bedre ut enn hva en komplett liste vil gjøre for 99 prosent av alle viner.
Produsenter som ønsker å merke vin ene sine med hva som faktisk er i dem kan ikke gjøre det i dag. Slik merk­ing er forbudt i Europa.

DET ER INGEN TVIL OM at oppmerksom­heten rundt hands­off­vinene har skapt en ny interesse blant forbrukerne. De vil vite hva vinen de drikker inneholder. Dette har ført til økende press på mynd­ighetene, og en hel vinindustri. De før­ste nye merkereglene rundt allergener er på vei. I tillegg har den udiskutable kvaliteten til de beste naturvinene, sam­men med interessen blant de forbrukerne som kjøper dyr vin (de beste natur­vinene er ikke billige, selv om det finnes noen perler til meget konkurranse dyktige priser) allerede ført til en omlegging til lavere bruk av kjemikalier blant andre produsenter av mange kvalitetsviner.
Vinindustrien er på rett vei, mye takket være den opprinnelige måten å lage vin – men også takket være deg som er en bevisst forbruker.

Noen gode alternativer finner du her.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører