Intet nytt fra EU

04.05.2015

En viktig hendelse for oss som er opptatt av vin skulle skje i Europaparlamentet i Strasbourg i slutten av april. Der skulle det stemmes over forslag til endring av merking av alkoholholdige drikker.

POLITIKERNES VIKTIGSTE prioritet under dette møtet var imidlertid ikke etikettene på vinflaskene, men å redusere forbruket av rusbrus gjennom tydeligere merking for å bremse ungdommens kraftig voksende konsum. Disse produktene er rene industriprodukter, i stor grad basert på alkohol, sukker, kunstige smakstilsetninger, farge, stabilisatorer og annet snadder. De fleste av Ren Mats lesere er neppe storforbrukere, men vi fulgte med i Strasbourg fordi politikerne samtidig skulle ta stilling til om merkekravene til vin og andre alkoholholdige drikkevarer skulle endres. Regelverket i dag ikke er konsekvent, det er f.eks. blitt krav til påføring av ingredienser på etikettene for øl, mens det eneste som kreves for vin er å angi alkoholinnholdet og om vinen inneholder sulfitter over 10 mg/liter. I nyere tid er man også blitt pålagt å merke spesifikke allergener, men kasein og albumin, melke- og eggproteiner er uansett under utfasing siden det nå finnes mer effektive og rimeligere klaringstilsetninger.

NATURVINFOLKET har lenge ment at folk må få kjøpe og drikke det de vil, men at forbrukeren bør kunne få bedre grunnlag for sine valg ved at produsentene pålegges å informere om hva som er i flaskene. Samme regel som for de aller fleste andre næringsmidler. Lobbyistene, de som arbeider for de pengesterke vinprodusentene, er selvfølgelig imot dette. De tror at en liste med 15-20 forskjellige landbrukskjemikalier, enzymer, gjærnæringsstoffer, antioksidanter, klaringsstoffer, stabilisatorer, gummi, tanniner, sukker, syre osv. vil kunne skremme enkelte forbrukere fra å kjøpe vinene. (Med dagens regelverk er det faktisk i noen grad ulovlig å skrive ingredienslister på etikettene.)

DET SKAL UNDERSTREKES at restmengdene av landbrukskjemikalier som kan påvises i vin ligger langt under grensene for det som er antatt helsefarlig og lovlig, og at tilsetningsstoffene som brukes i vinproduksjon for det aller meste er ufarlige for alle andre enn enkelte forbrukere med spesifikke toleranseproblemer. De fleste produsenter drikker egen vin, og er sikre på at dette er ufarlig. I de fleste land, og i alle de som produserer vin i betydelig mengde, er vin oppfattet som et næringsmiddel, ikke som en rusbringende drikke. Derfor er det ekstra interessant at nettopp vin har klart å beholde sitt fritak fra ingrediensmerking, i motsetning til andre næringsmidler.

INDUSTRIEN FIKK det som de ville, ingredienser i vin ble ikke diskutert. Det de imidlertid ble enige om var at all alkoholholdig drikke over 1,7 % alkohol i fremtiden skal angi kaloriinnhold, og merkes med at nytelse av produktet medfører risiko for gravide og de som tenker å kjøre bil etter inntak. Debatten foregikk ellers for det meste på følgende plan: ”Forbrukerne vet ikke at et stort glass vin inneholder like mye energi som et stykke kake… en halvliter øl inneholder like mange kalorier som en hamburger… de drikker uten å tenke på at de kan bli overvektige hvis ikke de passer på.”
Den amerikanske bloggeren Alice Feiring (anbefales til alle som er interessert i nakenvin) skrev kort før avstemningen at hun regnet med at ingrediensliste på etikettene til vinflaskene neppe blir å se før i 2060. Hun får antagelig rett.

HVA SKAL VI som er opptatt av å drikke vin uten mye restkjemikalier gjøre i mellomtiden? Mye er gjort ved å kjøpe sertifiserte økologiske produkter eller enda bedre – biodynamiske viner. Dette er viner som må ha vært økologisk sertifiserte i noen år før de kan få biodynamisk sertifisering. For naturviner finnes det ikke noe vedtatt regelverk, og det er en god del vin med vesentlige kvalitetsproblemer som kaller seg naturvin. Det finnes imidlertid organisasjoner av produsenter som følger selvpålagte regler. Disse er mye strengere enn det som gjelder for selv biodynamiske viner. Det utøves mye intern justis, de analyserer hverandres viner, og ekskluderer fortløpende produsenter som jukser. De viktigste organisasjonene i Europa er Renaissance des Terroirs, ViniVeri og VinNatur. Alle publiserer lister over medlemsprodusenter på sine nettsider. De aller fleste i disse organisasjonene arbeider i utgangspunktet med høye kvalitetskrav. Med litt rom for forskjeller i personlig smak vil jeg si at du sjelden blir skuffet.

DET VIKTIGSTE er imidlertid å drikke vin med hjernen skrudd på, og huske at den beste vinen er den du liker best. De fleste som arbeider “uten beskyttelse” gjør det primært fordi vinene på denne måten blir best, ikke fordi de har noe politisk agenda. Viner laget av kompetente produsenter er nesten alltid mer uttrykksfulle enn industrivinene, og er derfor nesten alltid mer spennende for dere som er interessert i hva vinen har å fortelle.

Bildet:

Kjølige netter i de to ukene vinrankene produserer de første bladene, hindrer plagsomme parasitter. Dermed reduseres behovet for sprøyting, for de som driver med det. Her fra en vinmaker i Italia som lar naturen ordne opp.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører