Rosa sommervin

13.06.2013

Også i Norge når rosévinsalget nye høyder om sommeren. Roséviner passer til både skalldyr og lyst kjøtt, salater og bare som noe friskt og godt i glasset når sola skinner. En deilig rosa vin er de voksnes ”sommerbrus”!

Verden har lært denne skikken fra Syd-Frankrike. Ingen lager og konsumerer mer rosévin enn vinbønder og badegjester langs den franske riviera. De fleste vinene lages for å konsumeres det første året. Det er sjelden noe vits å kjøpe dem for lagring, de er produsert for å nytes den påfølgende badesesongen. Friske, lyse og delikate. Det sies at de beste rosévinene skal kunne gi deg hele bildet; rosa i glasset, som en solnedgang i Provence, aroma som en hvitvin og finish som en rødvin.

Sebastian Bredal
I Norge er det kun tre med tittelen Master of Wine, i hele verden bare 300. Sebastian Bredal er en av dem. På tre år gjennomførte han en utdannelse som normalt tar opptil syv år. Hvert år er det bare mellom én og ti som består de harde prøvene. En vinmester skal kunne absolutt alt om vin i hele verden, fra dyrking og produksjon til salg og markeds føring.
Sebastian Bredal er IT– utdannet, men ble mer og mer interessert i vin. I 2009 startet han eget firma med import og kursvirksomhet. 80 % av dette er nå kjøpt opp av Arcus. Sebastian pendler mellom Kristian sand og Oslo, og er opp­rinnelig fra Feste gård utenfor Moss, der familien har drevet gård i generasjoner.

Så, hva er egentlig en rosévin, hva skiller den fra rødvin og hvitvin? Når vi vet at fargestoffet sitter i drueskallet, og at rødvin lages ved at druene gjæres i kontakt med skallene, mens man ved fremstilling av hvite viner bare gjærer druesaften uten at skallene er i gjæringskaret, ja, så kan man jo lett anta at en rosévin trylles fram ved å la skallene kun være med en kort tid i gjæringsprosessen. Og dette er nettopp en av de vanligste måtene å lage rosévin på.

En annen vanlig måte er den såkalte saignée-metoden der intensjonen egentlig er å lage en enda mer konsentrert og såkalt ekstrahert rødvin. Da tapper man av deler av druemosten underveis i gjæringen av en rødvin slik at forholdet drueskall/druemost blir større for den røde vinen. Samtidig lar man det svakt rødfargede bi-produktet gjære videre for seg selv.

Den førstnevnte metoden byr som regel på de flotteste vinene. Ikke fordi metoden nødvendigvis er så mye bedre, men med denne fremgangsmåten står vinbonden opp om morran for nettopp å lage en best mulig rosévin – og ikke en god rødvin med en halvbra rosévin som en ekstra bonus.

Nå er det enda en måte å lage en rosévin på – og du har helt rett når du tenker at “hvorfor ikke bare blande ferdig rødvin med ferdig hvitvin?” I henhold til EU sitt reglement for fremstilling av vin er dette ikke tillatt. Med unntak av Champagne. Rosé Champagne lages som regel ved at man har baseviner av rødt og hvitt som man blander før man setter i gang den berømte andregangsgjæringen på flaske som gir vinen den sprudlende egenskapen. Men, og dette får bli mellom meg og leserne, utenfor EU gjøres det rosévin med “blandingsmetoden”. Jeg var for noen år siden på besøk hos en vinprodusent i et av de såkalte “nye verden” - vinlandene. Han brukte 5 prosent tilsetning av en rød vin til en Sauvignon Blanc-vin, med en forfriskende rosévin som resultat. Den vinen fant veien til et supermarked i Nederland. Det skal sies at dette nok hører med til unntakene av hva normal praksis i vinens verden angår.

Her på berget er vi bedre vant. Vinmonopolet og landets mange restauranter tilbyr stadig flere varianter av roséviner med svært ulike kvaliteter. Noen er kostbare, ja, men absolutt verdt prisen! Husk at du ikke serverer høykvalitets rosa viner for kalde; 8-9 grader er passe. Da blir duftbildet mye mer interessant. De beste på markedet har en konsentrasjon og en friskhet som gjør de til absolutt attraktive alternativer til mange av sommerens matretter.

Enkelte varianter er såpass strukturerte at de er interessante nok til å ta opp en plass i vinkjeller en og nytes etter noen år på langs også. Disse tappes ofte på mørke flasker. Men dette er altså egentlig ikke konseptet for de fleste når det gjelder rosé – den skal nytes nå – med en gang. Derfor finner vi også mange rimelige og gode roséviner, men dessverre er ikke hovedfokuset til de fleste som produserer rosé å dyrke stokkene sine økologisk. Men litt å velge i er det da, også tilgjengelige for oss her i Norge.

Les om fire gode roséviner.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører