Terroir, jord og vin

17.03.2015

Terroir er et begrep vi kommer borti etter hvert som vi går dypere inn i hva vin er. Ordet er fransk og kan oversettes med “stedstilknytning”. I begrepet inngår lokale klimatiske forhold, jordsmonn, geografi, lokale mikroorganismer og i noen grad produsenten selv. Disse faktorenes samspill med plantens genetiske materiale frembringer et identifiserbart resultat.

TERROIRDREVET produksjon er ensbe­tydende med et landbruk som tar sikte på å beholde jordsmonnets opprinnel­ige egenskaper. Dette innebærer ingen bruk av kunstgjødsel, som er syntetiske næringsstoffer som ikke nødvendigvis er de samme som de naturlige i jords­monnet. Gjødsling skal gjøres med lokalprodusert kompost der planteavfall fermenteres med lokale mikroorgan­ismer slik at de samme lokale nærings­stoffene reproduseres. Dessuten kan det ikke brukes ugressmidler i vinmarkene, det kan spores i jordsmonnet lang tid etter sprøyting, og i noen grad også i frukten. Spontan plantevekst mellom vinrankene må opprettholdes. Denne reduserer erosjon av toppjord og gir mindre risiko for jordskred. Mange vinmarker ligger i bratte skråninger.
Dessuten skal det ikke vannes. Kunstig vanning vil hindre vinrankene i å utvikle dype røtter, noe de trenger for å prod­usere druer med optimal kvalitet og for å ha motstandsevne mot sykdom, tørke og andre klimaproblemer. Dype røtter er med på å sikre langt liv til planten, og høy kvalitet på frukten.

TERROIR brukes i dag også om andre jordbruksprodukter av samme grunn, f.eks. om ost, tomater, appelsiner, kaffe og sjokolade. Konseptet ble utviklet av munker i Burgund, som allerede i mid­delalderen klassifiserte vingårder etter vinenes kvalitet og egenskaper. Klima, produksjonsmetoder og druetyper var meget uniforme, noe som i stor grad er tilfelle i Burgund i dag også, og den viktigste differensierende faktoren var jordsmonnet. Her, og mange andre steder også, er det fremdeles store lok­ale forskjeller i jordsmonnet, med tyde­lige skiller. Samme vinmark kan ha tre til fire jordsmonnstyper, og druene fra de forskjellige parsellene vil produsere vin med vesentlige forskjeller i duft og smak, og også lagringskapasitet.

VINER SOM PÅ optimal måte uttrykker sitt terroir, er så nær vi kommer den hellige gral i vinnerdenes verden. Mange av verdens mest ettertraktede viner kommer fra små, meget spesifikke terroirs, og er berømte for å vise disse spesifikke egenskapene på samme måte i generasjon etter generasjon.
Et fellestrekk for så og si alle viner som optimalt viser terroir er at de er produsert med metoder som kan beteg­nes som "lavintervensjonsmetoder", både på vinmarken og i kjelleren. Nyansene ekspertene ser etter kan være så flyktige at bruk av landbrukskjemi­kalier, aromatiserende gjærstammer, kraftig klaring og filtrering samt til­ setningsstoffer, vil fjerne disse nyansene. Disse vinmarkene har meget høy verdi, og vinene de produserer kan selges for mye høyere pris enn viner fra nabovin­markene. Det ligger i produsentenes interesse å vedlikeholde det som gjør eiendommen unik – jordsmonnet.

VINRANKEN er en plante som leverer sine beste resultater når den er over 20­30 år, gjerne opptil 40­50 år og eldre. For at en plante skal kunne overleve og produsere gode resultater så lenge må den ha riktig pleie og god likevekt med sitt nærmiljø. Bruk av landbrukskjemi­kalier vil forrykke denne balansen. Selv om produksjonen nok vil være høyere på kort sikt, vil slike planter ha begrenset levetid og ikke produsere druemateriale av den kvalitet disse produsentene har behov for.

Å HA GLEDE av viner med utpreget terroiruttrykk er imidlertid ikke bare interessant for vinnerder. For alle med interesse for vin som medium for opp­rinnelse er det interessant å smake disse forskjellene, og det er ikke vanskelig. Hvis du har to viner på samme kvalitets­nivå, fra samme druetype, fra samme produsent, samme årgang, men fra for­skjellige vinmarker, er det lett for alle å kjenne forskjell. Velger du en vin fra Burgund eller fra kjerneområdene for produksjon av Barolo og Barbaresco, er dette ikke spesielt vanskelig. Noen vil like mora og noen dattera, men det er ikke viktig. Poenget er å smake og sette pris på forskjellene mellom disse vinene. Hvis du så smaker de samme vinene i flere årganger vil du kjenne igjen de spesifikke terroiregenskapene.
Vinmonopolets bestillingsutvalg har en rekke spennende viner for deg som er interessert. Eksempler kan være Luigi Oddero’s Barolo’er Rocche Rivera og Vigna Rionda, Den første fra sandrik, relativt løst jordsmonn i Castiglione Falletto og den andre fra kalkrik leire i Serralunga d’Alba. Avstanden mellom vingårdene er bare et par kilometer, eksponering og høyde over havet om­trent den samme. Det finnes mange andre eksempler, flinke folk på Vinmonopolet kan hjelpe deg hvis du ønsker å utforske dette dypere.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører