Umanipulerte viner trenger luft

23.11.2015

Et sted i dannelsesprosessen som vindrikker blir du introdusert for konseptet ”a° lufte vinen”. Dette gjelder ikke bare fine, gamle sådanne, men faktisk de aller fleste av de vinene som det er tuklet minst med.

Å GI EN UNG rødvin som er rik på tan­niner litt oksygeneksponering, vil gjøre tanninene mykere. Vinen vil virke frukt­igere, og være lettere å drikke. Dette gjeld­ er også eldre rødvin som ofte vil "åpne seg" gjennom noe lufting. Da er det van­lig å dekantere vinen, helle den over i en karaffel med bred bunn en halvtimes tid før den skal drikkes. Dette blir også gjort for å bli kvitt eventuelt bunnfall. Du kan også helle vinen i glasset en stund før den skal drikkes, gjerne opptil 30 minutter før, og så virvle vinen rundt i glasset slik at den blir mest mulig eksponert for luft.

2015: Kvalitetsforventningene varierer mellom meget høye og fantastiske i Bordeaux, Burgund, Alsace, Rioja, Toscana og Piemonte. Det meste av Tyskland hadde tørke i juli og en del regn i september, men produsentene er optimistiske.

TIPS: Kobber fungerer som katalysator for prosessen som oksiderer vin. Hvis du åpner en flaske med kraftige reduksjonsnoter og ikke har tid til å vente på at vinen skal åpne seg, kan du putte en kobbermynt i karaffelen eller glasset mens du virvler vinen. Da vil vinen åpne seg på meget kort tid. Ikke så elegant, men det virker! Vinprodusenter gjør det samme, de tilsetter ørlite kobbersulfat.

For oss som primært drikker uman­ipulerte viner fra vinmarker uten kjemi­kaliebruk, har lufting et annet poeng. De fleste produsentene av slik vin arbeider med det som kalles reduktive prod­uksjonsteknikker. Dette betyr at vinen sjelden tappes fra en tank eller tønne til en annen. Vinen ligger gjerne nesten helt stille frem til tapping, på fine, orig­inale gjærrester som beskytter vinen mot oksidering. Dette betyr at vinen tilsettes lite eller ingen svovel mens den er i kjelleren. Svovel tilsettes som regel hver gang en vin pumpes fra en tank til en annen, nettopp for å beskytte vinen mot det oksygenet den eksponeres for ved slik ompumping.

DISSE VINPRODUSENTENE ønsker som regel å holde svoveltilsetningen så lav som mulig, og de vil derfor sørge for å tappe vinen med minimal luftekspo­nering. Den legendariske produsenten Valentini går så langt som å tappe alle sine viner før de har gjennomgått melke­syregjæring, en prosess som omdanner eplesyre til melkesyre i vinen, noe som reduserer syreopplevelsen for den som drikker vinen og får den til å fremstå rundere med mer fruktsødme. Melkesyregjæringen foregår i flasken og vinene slippes først for salg lenge etter at denne prosessen er over, gjerne flere år etter. Resultatet er at oksygen som kom med vinen inn i flasken forbrukes i denne prosessen, og vinen er dermed beskyttet mot oksidering i flaske siden det faktisk ikke er noe oksygen der.

VALENTINIS METODE er å betegne som ekstrem, og det er ikke mange produsen­ter som gjør noe slikt. Det er imidlertid en kjensgjerning at de aller fleste øko­logiske , biodynamiske – eller naturvin­produsenter benytter seg av det som kalles reduktiv produksjon, vinen er i "reduk­sjon" i flasken. Disse vinene vil ha det vi kaller reduksjonsnoter, en litt ubehag­elig, lukket duft når de åpnes. Disse har derfor som regel behov for lufting.

Siden noe lufting nesten alltid har positiv effekt på vin, er det å anbefale at de aller fleste viner, og i hvert fall alle de ovennevnte vinene, trekkes opp i god tid, gjerne et par timer før de skal drikkes. Det er heller ikke uvanlig at du kanskje vil oppdage at de faktisk smaker enda bedre dagen etter.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører