Vin og tradisjon

22.03.2012

Stadig flere viner i Vinmonopolets hyller er laget etter metoder som regnes for økologiske eller biodynamiske. Omfanget øker fordi etterspørselen øker. Hva skiller disse vinene fra de konvensjonelle?

Konvensjonelt dyrkede druer kommer fra et moderne landbruk der kunstgjødsel og sprøytemidler tas i bruk i større eller mindre grad. En fornuftig bruk av sprøytemidler innebærer at man sprøyter først når man må, og bare på råteutsatte steder i vinmarken. Likevel, som en reaksjon på det moderne og effektive jordbruket, har svært mange vinprodusenter gått tilbake til tidligere metoder å dyrke vin på.

SEBASTIAN BREDAL
I Norge er det kun tre med tittelen "Master of Wine", i hele verden bare 300. Sebastian Bredal er én av dem. På tre år gjennomførte han en utdannelse som normalt tar opptil syv år. Hvert år er det bare mellom én og ti som består de harde prøvene. En vinmester skal kunne absolutt alt om vin i hele verden, fra dyrking og produksjon til salg og markedsføring. Sebastian Bredal er IT–utdannet, men ble mer og mer interessert i vin. I 2009 startet han eget firma med import og kursvirksomhet. 80 % av dette er nå kjøpt opp av Arcus. Sebastian er 39 år, pendler mellom Kristiansand og Oslo, og er opprinnelig fra Feste gård utenfor Moss der familien har drevet gård i generasjoner.

Økologisk vindyrking
Druer fra økologisk landbruk blir ikke utsatt for kjemiske sprøytemidler mot insekter, råtesopp og ugress. Vinmarkene får heller ikke tilsatt kunstgjødsel. Vinbonden står på grunn av dette overfor spesielt to utfordringer som ikke andre økologiske bønder har: For det første; på en vinmark kan det ikke drives vekselbruk. I andre økologiske jordbruk er det nettopp vekselbruket som for en stor del gjør at bonden kan unngå kunstgjødsel. Vinplantene står jo gjerne i jorda over 25 år – i mange tilfeller langt lenger. Til en viss grad kompenseres for dette ved å dyrke såkalte ”cover crops” som kløver og erteblomster mellom vinrankene. Og før nyplanting kan bonden la marken ligge brakk noen år og hente seg inn igjen med tilførsel av næring fra andre planter.

Vindyrking i fuktige soner
Den andre utfordringen
er at mange vinområder befinner seg i marginale og fuktige klimasoner. Her henger druene langt ut på høsten før de plukkes, og kan fort bli utsatt for råte. Når bonden ikke benytter konvensjonelle sprøyteregimer, er det en rekke andre tiltak som må iverksettes for å forebygge råteangrep i størst mulig grad. For eksempel luke bort bladverk i vekstsesongen slik at luft lettere komme til, eller klippe bort nederste del av klasene der druene sitter tett.

Næmere vinmarken
Skadeinsekter som spiser bladverk og tærer på drueskall, kan bekjempes i økologisk vindyrking ved å innføre en fauna som tiltrekker seg insekter som er fiender til skadedyrene. Beitedyr, gjess eller høner kan gå fritt i vinmarken, i hvert fall så lenge druene ikke er modne og for fristende. Disse holder ugress nede, og tilfører naturlig gjødning. Disse tiltakene har til felles at bonden må tilbringe mye tid på marken. Det i seg selv gjør at han får en kontinuerlig oversikt over tilstanden til plantene. Som en kjent vindyrker fra California sier: Organic farming is not about ”not using chemicals”, it is about ”not needing chemicals”
Mange økologiske produsenter velger å sertifisere seg innen én av de mange sertifiseringsorganene som finnes i ulike land. Krav til sertifisering innebærer at marken må ha vært konvertert til økologisk drift over en lengre periode, samt dokumentasjon på at driften følger økologiske prinsipper.

Biodynamisk dyrking
Biodynamisk dyrking
tar økologisk dyrking videre og ser på vinmarken som en helhetlig organisme og som en del av kosmos. Utgangspunktet er at marken er økologisk dyrket. Deretter følges tidligere tiders astrologiske prinsipper og biodynamiske preparater brukes på marken. Allerede 700 år før Kristus anbefalte den greske poeten Hesiod at man skulle høste vindruene på tidspunkter i henhold til himmellegemenes forhold til hverandre. I dag benyttes gjerne en biodynamisk kalender som rettledning til når for eksempel beskjæring av vinplantene bør foregå.
De biodynamiske preparatene og metodene som benyttes kan minne om homeopati. Preparatene blir vannet ut og sprøytet over marken, eller de benyttes til å dynamisere naturlig kompost. Biodynamiske dyrkere har et særegent forhold til kua og fyller hule kuhorn fra slaktede dyr med kumøkk og pulverisert kvarts. Disse graves ned i marken en tid og tas siden opp for å blandes ut og deretter sprøytes på bakken og på plantene.

Kjerringråd
Gjennom tusenvis
av generasjoner har mennesket opparbeidet en del kjerringråd med utgangspunkt i planteriket. Erfaringen reflekteres i biodynamisk kompost; man behandler rett og slett kjente blomster og urter som løvetann, nesle, kamille, vendelrot, ryllik, bark og skavgras på ulike måter og tilsetter komposten. Om man ikke har kuer selv, eller tar seg bryet med å biodynamisere kompost, kan dette kjøpes ferdig. Komposteringsteknikkene omtales som preparatene 500-508, og ble først skissert av Rudolf Steiner på 1920-tallet. Han knyttet jordbruksvitenskapen til det åndelige.
Igjen er det kanskje slik at det er bondens fotspor på vinmarken som er den utslagsgivende faktor for kvalitet. Biodynamisk dyrking fordrer at vinbonden bruker ennå mer tid der enn bonden som dyrker økologisk, og som igjen antagelig bruker mer tid enn de som dyrker konvensjonelt. Men dette er nok en regel med unntak.

Vinanmeldelser; se her.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører