Vinhøsten 2014

17.03.2015

Over 30 prosent av totalvolumet som selges av vin i Norge kommer fra Italia. Men 2014 ble et vanskelig år for vinbøndene. Ikke siden 2002 har de hatt en så dårlig høst. Også i andre deler av Europa var vinhøsten problematisk. Den gode nyheten er at mange økologiske produsenter har klart seg oppsiktsvekkende bra!

DET SÅ LOVENDE ut i Italia frem til juli. Blomstring var to-tre uker tidligere enn i 2013 i mesteparten av Nord- og Midt-Italia, med utsikt til en tidlig høst av modne druer. Men i juli ble det væromslag som endte i forholdsvis kald og meget våt sommer. Haglvær gjorde store skader i Piemonte og Veneto, i mindre grad i Toscana og Marche. Etter å ha ligget foran timeplanen, lå vinbøndene i slutten av august to-tre uker bak. Mange produsenter opplevde det uvanlige problemet at mange druekart råtnet, fukten gjorde at mugg fikk fotfeste på druer som normalt ikke ville blitt angrepet. Utover dette var druene så oppblåst og fulle av vann at skinnet ble svekket.

FRA MIDTEN AV september kom endelig pent, tørt vær, men det var ikke spesielt varmt. Modningen begynte å utvikle seg, og det så ut til at produsentene ville klare å berge en rimelig bra avling, men med lavere volum enn vanlig. Så kom skyene tilbake, og selv om det ikke var snakk om store nedbørsmengder var det fuktig, tåke og lite solskinn. Langsom modning strakk også perioden fra blomstring til innhøsting flere uker forbi det som betraktes som ideelt. Normalt tar det rundt 100 dager. Konsekvensene er at plantene ikke lenger gir noe til druene, frukt og stilker mister sin fasthet og blir mer sårbare for parasitter. Druene faller også lett av vinstokkene, og det reduserer avlingen.

FOR OSS SOM er opptatt av hva vi spiser og drikker, er det dessverre et faktum at klimaet i år har ført til en kraftig økning i bruk av sprøytemidler. Regnvær skyller bort det som er sprøytet på plantene, slik at bøndene derfor må ut å sprøyte igjen. I tillegg krever stadig fukt og høyt vanninnhold i druene mer beskyttelse. Dertil blir det en kraftigere vekst av gress og andre planter under vinrankene, så her blir det brukt mer ugressfjernere, og senere i sesongen, enn vanlig. Råteproblematikk krever også bruk av sterkere kjemikalier, antibotrytis-midler er for eksempel temmelig sterke saker.
Dette gjør at vin, laget av konvensjonelle bønder i de områdene som er rammet, har høyere restinnhold av kjemikalier enn det som er vanlig. Jords- monnet vil også ta opp vesentlig mer, med potensielle konsekvenser for plante- og dyreliv. Mer kjemikalier enn normalt vaskes ut av vinmarkene og ned i vannsystemet.

NOEN PRODUSENTER klarte å bruke de beste periodene i september/oktober optimalt, og har klart å høste druer som vil gi gode, ja meget gode, viner. Men veldig mange andre har mistet over halvparten av avlingen på grunn av hagl, meldugg og andre parasitter.
Det oppsiktsvekkende er at mange av de dyktigste naturvinprodusentene melder om mindre problemer enn mange av sine konvensjonelle naboer. Flere er rimelig godt fornøyd.
Den ganske store økologiske produsenten Villa Merighi i Bardolino-delen av Veneto, er strålende fornøyd med en sunn høst av meget gode druer, mens hans konvensjonelle naboer jamrer over store tap og vesentlige kvalitetsproblemer.

JEG BESØKTE Trinchero utenfor Asti under innhøsting, og der har de mistet halvparten av avlingen til hagl og parasitter. Det som var spesielt å se var at de omkringliggende, konvensjonelle vinmarkene var like hardt eller hardere angrepet av bakteriesykdommen Flavescence Dore´e. Hele dalføret var brunt av syke vinranker. Disse markene behandles med kraftig insektgift og hormonimitatorer. FD bæres av et insekt, og all bekjemping av problemet er fokusert på å hindre ytterligere spredning. Infiserte planter må fjernes.
Også naturvinprodusentene i Friuli er rimelig godt fornøyd, bortsett fra at de har produsert mindre mengde enn vanlig. Det meldes om lavere alkohol og høyere syre, men god kvalitet. Den ekstremt selektive produsenten Valentini i Abruzzo regner med å produsere meget god vin i år, noe han som regel gjør i meget vanskelige år. Han tapper bare vin han mener vil klare minst 25 år på flaske, dette krever høy syre, noe som kan være et problem i varme år.

DET HEVDES OFTE at økologisk vin er de største taperne i problematiske somre, men det er altså ikke alltid tilfelle. I denne vanskelige 2014-årgangen vil de økologiske-/naturvinene ha like lite restkjemikalier som vanlig, mens de fleste konvensjonelle vinene fra problemområdene stort sett vil ha mer.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører