Sjusteinsovn

08.06.2014

Den mest grunnleggende måten å tilberede mat på er varmebehandling med åpen ild. Det er sosialt og hyggelig å samles rundt et ildsted, men før du fyrer opp – husk på farene for skogbrann!

Skal du lage mat over åpen ild finnes det mange måter å gjøre det på. Du kan svi maten direkte i flammene, noe mange gjør, men som ikke er så lurt. Maten blir da ofte forkullet på utsiden uten at den blir varmebehandlet inni. Proteinrik mat får gjerne en type lukt og smak som vi liker godt, den såkalte Maillardreaksjonen, men med for intens varme blir smakene bitre og vonde. Dersom du ønsker en mer gjennomgående varmebehandling, bør du finne en metode for å magasinere varme fra ilden før du legger i maten eller setter pannen eller kjelen på varmen.

Den aller enkleste løsningen er selvfølgelig å lage en vanlig grill på et egnet sted og steke/koke på glørne. Noen stødige steiner holder risten på plass. En slik trenger neppe nærmere forklaring, en naturgrill kan de fleste lage. Kokegropen er en annen mulighet, dette har til alle tider vært en enkel og fin måte å lage mat på. Gropen graver du ut i bakken og belegger den med steiner. I gropen fyres et stort bål, og når dette er brent ned vil steinene være så varme at du kan lage mat på dem i flere timer. Varmelagringskapasiteten avhenger av steinenes størrelse og hvor intens varme du har på bålet. En vanlig metode er å fjerne alle glør og vedrester fra steinene, legge i maten som skal tilberedes, plassere varme steiner rundt og fuktet torv, tang, kvister, høy eller kanskje jord over. Slik lager du et isolerende sjikt som gjør at varmen ikke unnslipper under tilberedningen. Er det rester av sot og kull igjen er det lurt å beskytte maten. Bruk gjerne aluminiumsfolie, men legg litt bakepapir eller matpapir inntil maten. Du kan også legge maten i en tett jerngryte, en ildfast form eller noe annet som tåler høy temperatur.

Å pakke inn hel fisk med skinn på i flere lag med fuktig avispapir går også an. Kokegropen krever litt forarbeid. Den plasseres der det er sandeller jordgrunn, den må steinsettes godt i bunnen og gjerne ha en diameter på opptil en meter. Gropen kan ha en oval eller rund form. Den bør steinsettes langs kanten slik at disse “lades” med så mye varme som mulig. En slik kokegrop ligner litt på de indiske tandoor-ovnene med strålevarme både fra godset i konstruksjonen og fra ild og glør. Varmen fra steinene vil avgi varme til maten, og det isolerende laget over gjør at selv en stor steik vil kunne bli gjennomvarmet på de timene du bruker på noe annet; fiske, jobbe i hagen eller gå tur mens maten lager seg selv. Vær helt sikker på at ildstedet lages på et sted der det ikke er fare for at ilden kan spre seg!

En sjusteinsovn er mindre arbeidskrevende å lage. Den behøver ikke å telle nøyaktig sju steiner, men poenget er at du med steiner eller heller imiterer en slags stekeovn. Let opp flate steiner med en slik størrelse at du så vidt kan løfte dem på plass, og plasser dem slik at de danner en toetasjes konstruksjon. Poenget er at du fyrer opp i underetasjen og steker maten øverst. Det er minst energi- og tidkrevende at steikehellen er så flat og tynn som mulig, fordi den skal varmes opp av flammene nok til at råvarene dine kan bli stekt tilstrekkelig. De vi fant på vår lille utflukt var en tanke tykke, en skiferhelle kan også fungere.

Ringer det en bjelle? Dette er jo den originale steiketakken! Ved å plassere to steiner på hver side av og én som tak over steikehellen, reflekteres varme ned på oversiden av råvarene. De med røtter i Hardanger vil kunne gjenkjenne dette som prinsippet i en klassisk krotakakeovn. I slike er en metalltakke plassert direkte over ilden, slik at krotakakene, en type flatbrød, blir stekt. Flammene slikker opp rundt takken, og himlingen reflekterer så varmen ned på takken. Taket på sjusteinsovnen, om det er stabilt, kan også holde lunk på kaffen, du har god kontroll på varmen, og kan steke og varme på to plan. Du kan lage nesten all slags mat på slike ovner. Steke brød, kjøtt, fisk og grønnsaker. Gjør du deg flid med byggingen vil du kunne ha glede av ovnen i årevis.

utropstegn miniAV OPPLAGTE ÅRSAKER er det å tenne opp ild i naturen forbundet med fare og stort ansvar, og det er viktig å ikke ta sjanser. Det er et generelt forbud mot å tenne opp åpen ild i skog og mark mellom 15. april og 15. september, uten særskilt tillatelse fra den kommunen du er i. På en del underlag kan ild og glør “gjemme seg” i torvlaget, slik at det blusser opp som skogbrann flere timer senere. Det er også viktig å ta hensyn til at bål på klippeunderlag kan medføre at fjellet sprekker, eller at merkene etter din pølsefest er synlige i årevis etterpå. Gjør du dette skånsomt og forsvarlig og i samsvar med lovene, regnes det å tenne bål som en del av allemannsretten, så lenge du slukker godt og rydder pent opp etter deg.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører