Det store mateksperimentet

23.11.2015

Kun noen få prosenter av all oppdrettslaks som produseres er økologisk merket. Er oppdrettslaks bedre for oss og for miljøet om regelverket for økologisk oppdrett følges?

NORGE EKSPORTERTE i 2014 laks for over 43,9 milliarder kroner. Den høyeste eksporten noensinne, ifølge Norges sjømatråd. Denne næringen har uten tvil vært viktig for Norge; inntekter til statskassen, utbygging av veier og infrastruktur og økt bosetting i fraflytningstruete områder er argumenter som vanskelig lar seg motbevise. De som er kritiske til oppdretts­næringen mener likevel at prisen har vært for høy. De mange åpne merdene i fjordene våre har vært et gigantisk eksperi­ment på bekostning av det naturlige livet i havet.

De negative konsekvensene er mange og alvorlige. Rømning, som påvirker den unike villbestanden av Atlanterhavslaksen som gyter i norske elver er e´n. Avfall fra merdene som påvirker villfisk, forurenser, ødelegger havbunnen og annen sjømat er en annen negativ konsekvens. Og ikke minst lakselus, som yng­ler ekstremt når de kan bruke tette kolonier av oppdrettslaks som sin matkilde, er en utfordring for næringen. Med over 100 millioner oppdrettslaks i fjordene våre året rundt er det skapt et nytt økosystem. Dessverre ikke til det bedre for de som var der først; det ville livet i havet, fjordene og elvene.

OGSÅ DEN økologiske oppdrettslaksen tilfører miljøet en belastning, men det er flere forhold som taler for at regelverket for produksjon av økologisk laks i det minste er et skritt i riktigere retning.

Det økologiske miljøet vil helst at en oppdretter skal se på seg selv som bonde, og ikke fisker, siden oppdrettsnæringen etter hvert har mer til felles med bønder enn med fiskere. Utfordringer som avl, fôring, medisinering og inngjerding bringer også tankene mer til bøndenes hverdag på land enn til fiskernes kamp mot elementene på havet.

Av de 65 nye oppdrettstillatelsene som ble utdelt i 2009, var bare fem øremerket til økologisk produksjon. Det er heller ikke flere i dag, til tross for at det også innen fiskeoppdrett er et politisk mål at 15 prosent av produksjonen og forbruket skal være økologisk innen 2020. I dag er prosenten langt under dette. I Norge er det to produsenter av økologisk oppdrettslaks; Flakstadvåg Laks i Troms og SalMar Organic i Møre og Romsdal. Begge blir årlig kontrollert og godkjent av Debio. SalMar er verdensleder på økologisk oppdrettslaks.

LAKS SOM før var en sesongvare, en eksklusiv sådan, er nå tilgjengelig hele året og så rimelig at alle kan kjøpe den. Når den i tillegg tilbys slik som Salmalaks pakker den er den lett å velge i butikken, og sjømat skal vi jo spise. Likevel er det ingen med greie på ernæring som ikke heller ville anbefalt oss å spise villfisk i stedet for oppdrettsfisk.

Tilbud om økologisk laks i fiskedisken øker. Prisen er noe høyere enn den konvensjonelle, men bør vi likevel velge denne? Ja, mener vi, det er en forskjell, og den viktigste grunnen er hva denne laksen spiser før vi spiser den.

ØKOLOGISK LAKS fôres mest med maritime produkter; avskjær fra fisk eller såkalt nedklasset fisk som ikke benyttes til menneskefôr. Dette kommer fra et bærekraftig fiske. Fôret til konvensjonell oppdrettslaks har høyere innhold av plante­ råvarer, økologisk laks har derfor en mer utpreget fiskesmak. En forundersøkelse utført av Nofima i 2011 viste at økologisk oppdrettslaks hadde høyere verdi av omega 3 enn konven­sjonell laks. Også næringens egen talsmann, Henrik Stenwig, direktør for helse og kvalitet i Fiskeri­ og havbruksnæringens landsforening, uttalte for noen år siden at nivået med marine omega 3 - ­fettsyrer i konvensjonell oppdrettslaks er blitt betrak­telig redusert de siste årene. Dette fordi kilden til omega 3 i fôret, de marine råvarene, er gått ned.

For øvrig viste testen små forskjeller knyttet til fettnivå, proteinnivå og sammensetning av aminosyrer, antagelig ikke indikasjoner nok til at Nofima forfulgte undersøkelsene?

FÔRET SKAL heller ikke inneholde syntetiske antioksidanter, i stedet benyttes naturlig E­-vitamin. Den konvensjonelle opp­drettsnæringen har tidligere hatt dispensasjon til å bruke 19 ulike genmodifiserte ingredienser i fôret, noe de hevder ikke å ha benyttet seg av. I økologisk oppdrett skal alt fôr være garantert fritt for GMO og fisken skal også fôres på en slik måte at minst mulig går til spille.

Den økologiske laksen har bedre plass. Tettheten i merdene er 10 kilo fisk per kubikkmeter vann, mens konvensjonell oppdrett kan ha opptil 25 kilo fisk. At økologisk laks ikke har det så trangt minsker farene for sykdom og gjør at fisken ikke er så stresset.

Noten skal dessuten være fri for kobber slik at miljøbelast­ningen blir mindre. Den må da vaskes noe oftere, altså mer arbeid. Denne miljøgevinsten har gjort at også flere konven­sjonelle oppdrettere har tatt i bruk kobberfrie nøter. Som i annen matproduksjon har den økologiske tilnærmingen vist seg å være en spydspiss for en stor næring. Dette er et godt argument som ofte brukes innen landbruket på  land, nå gjelder det også til vanns.

Selv om det er dyrere å produsere økologisk oppdrettslaks enn konvensjonell, er markedet villig til a° betale en noe høyere pris. Både Flakstadvåg Laks og SalMar Organic melder om økende interesse for økologisk oppdrettslaks.

DEBIOMERKET SJØMAT

De norske reglene for økologisk akvakultur er utviklet i samarbeid med den svenske kontrollinstansen KRAV. De norske og svenske reglene har bidratt til å danne grunnlag for de reglene som fra august 2015 er gjeldende i EU. Bestemmelsene omfatter opp­drett av laks, ørret, regnbueørret, røye, gjørs, abbor og torsk, blåskjelldyrking, tang og tare. Produksjonen innrettes slik at miljøet i vann­ og landområder påvirkes i minst mulig grad.

Det skal gjøres på en slik måte at eventuelle smittestoffer, para­sitter og medisinrester ikke pa°virker villfisken. Råvarene til fôret skal være fra økologisk landbruk eller avskjær fra bærekraftig fiske.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører