Katedral eller børs?

26.02.2016

Da det var nedgangstider i 2008 gikk salget av økologisk mat drastisk ned i England. Det skjedde ikke i Sverige. Analytikere mener at grunnen var at svenskene hadde fått kunnskap om hvorfor de skulle velge økologisk fremfor konvensjonell mat, men at for britene var det mer en motesak – en trend.

ØKOLOGISK MAT selger bedre og bedre, også her i landet. Det er ingen dominer­ende forbrukertrend ennå, men veksten er jevn. Om nye nedgangstider vil påvirke salget negativt nå er ikke så sikkert, forbrukere er i stadig økende grad bevisste på hva de spiser. Noen for helsas skyld, men stadig flere fordi de ser sammenhengen mellom våre matvalg og hvordan jorda og husdyra har det.

Selv om økologisk mat er i vinden som aldri før, vil jeg våge å være litt kritisk når det gjelder selve produk­sjonen. Står alt bra til, går vi mot økt bærekraft eller er det sider ved øko­logisk dyrking og husdyrhold som kan og bør forbedres?

TREKKER VI LINJENE bakover i tid, jeg gjør det med en viss fare for å bli opp­fattet som økoromantiker, startet de små spirene til det som i dag defineres som økolandbruk på 1920–40-tallet som en reaksjon på industrialiseringa av landbruket. Maskiner erstattet trekkdyr, monokulturer erstattet vekstskifter, kunstgjødsel erstattet husdyrgjødsel og kjemiske remedier ble brukt for å rette opp feilene som oppsto i kjølvannet av det nye. På begynnelsen av 1900­-tallet kom den første kunstgjødselen, synte­tisk nitrogengjødsel, på markedet.

SIR ALBERT HOWARD (1873–1947), en av de britiske økopionerene, var vitne til denne utviklingen. Han levde meste­parten av sitt yrkesaktive liv i India der han så den gode helsa hos innfødte i uforstyrrede samfunn, og hvordan dette hang sammen med måten de drev tradisjonelt jordbruk på. Særlig viktig var en sunn jord. Å opprettholde en sunn og fruktbar jord er på ingen måte utdatert, det er en inspirasjon også for dagens bønder.

Howards store oppdagelse var å finne sammenhengen mellom mykorrhiza (sopprot) og sunn plantevekst. I boka “An Agricultural Testament” (1940) skriver han om mykorrhiza, humus og livet i jorda, og hvor viktig dette er for sunn plantevekst. Han skriver også om hvor­dan kunstgjødsel og husdyrmøkk virker forskjellig på jorda og planteveksten.

Howard gjorde flere dyrkingseksperi­ment med god kompost, og så hvordan slik kompost kunne rette på mange problemer som oppsto på grunn av endringene i jordbruket, som resulterte i utpint jord og plante-­ og husdyrsyk­dommer. Howard skrev om den domine­rende rollen økonomi hadde fått:

"Jordbruket har kommet dit at det blir sett på som om det var en fabrikk, og altfor mye vekt har blitt lagt på lønnsomhet. Men formålet med landbruket er ganske forskjellig fra det til en fabrikk. Det skal skaffe mat slik at landet kan blomstre og bestå. De beste resultatene blir oppnådd hvis maten er fersk og jorda er fruktbar (... )Hvorfor neglisjere fundamentet til vår yteevne som nasjon?"

Howards ord gjelder enda mer i dag. Mat er blitt en masseprodusert handelsvare som skal produseres billigst mulig. Øko­logiske bønder er på den samme trede­mølla fordi de er en del av samfunnet, og i spennet mellom katedral og børs.

EFFEKTIVITET OG LØNNSOMHET, krav i tiden, utfordrer bærekraften i det økologiske landbruket, akkurat som i det konvensjonelle. For melkeproduk­sjon er det en trend at kraftfôrforbruket øker, også i økologisk produksjon. Intensiteten øker fordi det skal være mer lønnsomt, og mer innsatsvarer kjøpes inn. Økt bruk av kraftfôr er som regel den letteste måten å få kua til å produsere mer melk på. Kraftfôrandelen til en økologisk melkeku var i 2013 på 32,5 prosent, mot 19 prosent i 2002. Dette er riktignok mindre enn i konven­sjonell melkeproduksjon som i 2013 hadde en kraftfôrandel på 43,4 prosent, mot 36,1 prosent i 2002.

Dette er en utfordring av flere grun­ner. Kraftfôret er ofte, men ikke alltid, kjøpt inn utenfor gården, ispedd en del importert proteinvekster og fôrkorn. Næringsstoffkretsløpet på gården brytes, og det er større risiko for tap av nitrogen og fosfor, som kan forurense vassdrag, vann og hav. I tillegg påvirker kraftfôret fettsyresammensetninga i melk og kjøtt i ugunstig retning. Kraft­fôr skal være et supplement til grov­fôret som kua er spesialdesignet for å gjøre om til melk og kjøtt, ikke en erstatning.

Vi har også utfordringen med husdyr­løse gårder, særlig på Østlandets flatbyg­der hvor det dyrkes korn, poteter eller grønnsaker. Her er utfordringen at det er for lite husdyrgjødsel fordi dyra ikke finnes. Økobonden må gjennom en vanskelig øvelse med å skaffe nok gjødsel til det økologiske kornet eller grønnsakene gjennom å kjøpe inn slik gjødsel, eller dyrke grønngjødsling.

KRETSLØPSLANDBRUK er blitt et begrep de siste årene og det er dit vi bør styre utviklingen. Økologisk landbruk har som mål å ha mest mulig egenprod­usert fôr og gjødsel, da vil også nærings­stoffkretsløpet være mest mulig sluttet. Dette kretsløpet er lettest å få til når det er både husdyr og plantedyrking på samme gård, eller på samarbeidende gårder i nærområder. Da dyrkes det nitrogenfikserende kløvereng som kua kan spise og omdanne til melk, samtidig som hun produserer gjødsel som kan brukes til fôr-­ og matvekster. Kløverenga er også viktig fordi den bygger humus som er essensen i fruktbar matjord.

Utfordringen, særlig for økologisk landbruk, er altså at i dag er husdyra i stor grad geografisk skilt fra dyrking av korn og matvekster. Dette skyldes den såkalte kanaliseringspolitikken, et viktig element i norsk landbruks­ politikk. Mange mener den er grunn­leggende uøkologisk. Målet må være å gå i retning av å koble husdyr­ og planteproduksjonene, og helst ha flere ulike planteproduksjoner. Utfordringen er at allsidig drift krever mer kunnskap, flere hender og flere og mer spesialiserte redskaper.

Hovedregelen er at økologisk landbruk skal bruke økologisk gjødsel. For å opprettholde integriteten innen økolog­isk landbruk mener jeg at økologisk drift bør bli mer uavhengig av husdyr­ gjødsel fra konvensjonell drift. I dag er det slik gjødsel mange ser seg nødt til å bruke.

Et eksempel er gjødsel fra konvensjo­nelle broilere som bør fases helt ut av hensyn til dyrevelferd, kretsløp og mattrygghet. Disse fuglene fôres opp svært intensivt, de går veldig tett og er klare til slakt i løpet av vel 34 dager. Alt fôr kjøpes inn og det brukes antibio­tikumet narasin i fôret. Fjørfebransjen har som mål å fase ut narasin for konvensjonell broiler, men det brukes fremdeles. Forskning viser at narasin kan følge med gjødselen og ende opp i (de økologiske) planteproduktene. Bruk av gjødsel fra konvensjonell broiler har ikke stort omfang i økologisk drift, og det vil ikke få store konsekvenser om det fases helt ut. Med et slikt forbud vil vi få like regler som svenskene. Av dyrevelferdshensyn er allerede gjødsel fra burhøns og pelsdyr ikke tillatt i økologisk drift.

Praksisen i økologisk landbruk styres av EUs regelverk, også i Norge. Dette regelverket strammes gradvis inn, men Europa er stort og mangfoldig og regel­ verket er ofte tilpasset et marked. Bevisste, kunnskapsrike og lærings­villige økobønder er derfor avgjørende. Dem finnes det heldigvis mange av, og flere strekker seg lenger enn regelverket tilsier. Det trengs også kunnskapsrike og dedikerte økologiske landbruks­ rådgivere som forstår den økologiske tankegangen.

Løsningene innenfor økologisk drift er nesten alltid mer komplekse enn i det konvensjonelle. Forståelsen av gården og jorda som et økosystem, og kunnskap om biologien til kulturvekster, ugras og skadegjørere er avgjørende for å lykkes som økobonde. Til slutt trenger vi interesserte og bevisste forbrukere som forstår at god kvalitet på mat og jordbruk krever tid, ressurser og kompetanse.

Når denne økologiske forståelsen øker vil vi bevege oss i retning av det som Sir Albert Howard ønsket, nemlig å hele og pleie matjorda og derved få sunne planter, dyr og mennesker.

DET HAR ALLTID vært et mål for øko­logisk landbruk å produsere mat av høy ernæringsmessig kvalitet, basert på økologiske kretsløp og biologiske pro­sesser. Dette tankegodset finner en igjen i flere beslekta dyrkingsmåter; perma­kultur, regenerativt landbruk, agro­økologi og biodynamisk landbruk. Kjært barn har mange navn. Med disse metodene vil vi også bidra til å løse mange av de sammenkoblede utford­ringene som matproduksjonen i dag står overfor; mat-­ og ernæringsrelaterte sykdommer, klimagassutslipp, tap av biologisk mangfold, forurensning av vann og vassdrag, og knappheten paå ikke­fornybare ressurser som fosfor, fossil energi og matjord.

JORDBRUKET skal i størst mulig grad prøve å etterligne naturen. Husdyr skal leve så tett som mulig opp mot det som er deres natur. Samtidig må økologiske bønder ha en inntekt som er til å leve av. Målene til økolandbruket er høye, storsamfunnets krav om billig mat og effektivitet er ikke på linje med dette. Derfor må det også i økolandbruket gjøres noen kompromiss. Det betyr ikke at retningen som dette landbruket skal utvikle seg i blir mindre viktig. Jeg mener den bør bli mer tydelig hvis det skal finne sin plass i markedet.

Jon Magne Holten, Msc agroecology, tidligere senior­rådgiver for land­bruk i Oikos – Økologisk Norge og leder av regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU). Han jobber nå som konsulent og gartner.
Kontakt: happygoat28@gmail.com

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører