Ei melkeku

11.09.2012

Mange foreldre er av den tro at morsmelkerstatning er den beste ernæring de kan gi sine barn. Melkepulveret framstår som moderne, vitenskapelig, statusgivende. Men for foreldre som lever i fattigdom er produktet ikke bare kostbart, men noen ganger dødlig. Likevel er disse foreldrene viktige målgrupper for melkepulverprodusentenes markedsføring.

Det er mange store, internasjonale selskaper på dette markedet. I Norge kjenner vi Nestlé best. De gjør et viktig arbeid for å utvikle næringsrike morsmelkerstatninger. Men så lenge det rapporteres om at selskapene driver markedsføring i strid med internasjonalt regelverk, uttrykker både Verdens helseorganisasjon, Save the Children og UNICEF bekymring.

Margot Igland Skarpeteig
er seniorrådgiver på menneskerettigheter i Norad og jobber blant annet med tidlig barndom, barns rettigheter og retten til mat som en menneskerettighet. Hun er også medlem av menneskerettighets–organisasjonen FIAN Norge, som arbeider for retten til å brødfø seg.

Vil du lese mer om Neslé og selskapets tilnærming til økologi og GMO, se her.

Allerede i 1981 – etter avdekkingen av flere skandaler på 1970-tallet – kom det på plass et internasjonalt regelverk som forbyr å markedsføre morsmelkerstatning. Samtlige av FNs medlemsland har etter hvert sluttet opp om Verdens helseorganisasjons regelverk. Her står det tydelig at det ikke er lov å reklamere for morsmelkerstatning eller dele ut vareprøver. Heller ikke bamser og penner, for den saks skyld. All morsmelkerstatning skal merkes med advarsler om bruken av melkepulveret og informasjon om at morsmelk er best for spebarn. Målet er at spebarn skal få morsmelk, så sant mor lever og kan amme.

Jeg blir derfor glad når jeg sjekker Nestlé, en av de store produsentene, sine norske hjemmesider under fanen Barnemat. "Morsmelk er best for barnet. … WHO [Verdens helseorganisasjon] anbefaler morsmelk som eneste næring de første 6 månedene. Nestlé støtter fullt ut dette, og fortsatt amming kombinert med innføring av variert kost i henhold til råd fra helsestasjon eller fastlege." Morsmelkerstatning nevnes faktisk ikke med ett ord på den norske hjemmesiden. Dette kan konsernet være stolte av. Men Nesté har også utfordringer de bør ta tak i.

Leder av organisasjonen Baby Milk Action, Patti Rundall, forteller at det ikke står like bra til i andre land. Markedsføringen av morsmelkerstatning er ikke lenger som den var på 1970-tallet, da selskapene sendte selgere inne på sykehus og fødestuer kledd som sykepleiere. Men fremdeles betaler de leger for å dele ut brosjyrer, de benytter tv-reklame og fortsatt finnes Nestlé-rådgiverne på apotekene, forteller hun. Baby Milk Action har mange historier om hvordan produsenter henvender seg til nybakte foreldre med sine produkter. Markedsføringen er nå mer subtil. Produsentene er offensive, men de har lært av 1970-årene og opererer i det stille.

Noe av markedsføringen skjer også åpenlyst. Et forskerteam i Burkina Faso og Togo dokumenterer hvordan Nestlé og Danone (som nylig er kjøpt opp av Nestlé) og andre firmaer gir gratisprøver på morsmelkerstatning til fødeklinikker, som igjen deler dem ut til nybakte mødre. I Norge er det allment kjent at man risikerer å miste morsmelken om man ikke ammer regelmessig. Det er ikke like velkjent i Burkina Faso og Togo. Mange blir avhengige av å kjøpe morsmelkerstatning når gratisprøvene er brukt opp.

"Bare i Bangladesh kunne 314 barn ha blitt reddet
hver eneste dag om de hadde fått morsmelk i stedet
for morsmelkerstatning, i følge Redd Barna.»


Morsmelkerstatning kan redde liv til babyer uten mødre og babyer med mødre som av ulike grunner ikke kan amme. Men morsmelkerstatning tar også liv. 1,5 millioner barn dør hvert år fordi de ikke får tilstrekkelig, eller ingen, morsmelk, i følge Verdens helseorganisasjon. Tallet er så høyt at det er vanskelig å forstå dimensjonen av det.
Det er flere grunner til de høye dødstallene. For det første får barnet ikke morsmelkens beskyttelse mot infeksjoner gjennom melkepulveret. For det andre kan flaskemelken være helseskadelig i seg selv, fordi pulveret blandes med skittent vann og under uhygieniske forhold. For det tredje kan morsmelkerstatning føre til tarmsykdommen nekrotiserende enterokolitt og gi andre alvorlige komplikasjoner.

I utviklingsland har babyer som ernæres på morsmelkerstatning fire til seks ganger større fare for å dø av infeksjoner enn babyer som får morsmelk, i følge Verdens helseorganisasjon. Professor Thorkild Tylleskär ved Universitetet i Bergen gir oss et eksempel på hvor dramatisk det kan slå ut. En flom i Botswana i 2006 førte med seg et hissig virus som ga omgangssyke. Viruset tok livet av 600 spebarn. Det viste seg at nesten alle som døde hadde fått morsmelkerstatning. Kun noen få av de som diet døde. Flaskebarna manglet immunforsvaret mot viruset som diende barn fikk gjennom morsmelken. Melkeerstatningen hadde mødrene fått gratis av Helsedepartementet. Det ble delt ut i forsøk på å øke overlevelse til barn av hiv-positive mødre. Tylleskär forklarer at melkepulverselskapene utnyttet hiv–situasjonen til å promotere sine produkter, endog med offentlige midler. Nestlé fikk enerettsavtalen på å selge morsmelkerstatning, uten en åpen anbudsrunde i forkant.

Tilsvarende eksempler på gratis morsmelkerstatning til hiv-positive finner du i Zambia og Sør-Afrika. Dette har vært en feilslått hjelp, fordi det har tatt livet av flere spebarn enn det har reddet. Man kan imidlertid ikke beskylde myndighetene for å ha gjort noe direkte galt. Fram til 2010 anbefalte WHO dette som et helsetiltak. WHO har nå sett konsekvensene av anbefalingen og har trukket den tilbake.

Den andre dødsårsaken er forurenset og skitten melkeblanding. Patti Rundall i Baby Milk Action forteller at fattigdom eskalerer risikoen for sykdom og død knyttet til morsmelkerstatning. Hun forteller om nybakte mødre som går langt for å finne vann til tåteflaska, fordi de tror morsmelkerstatning er det beste de kan gi sine barn. Vannet er ofte skittent. Mange får ikke kokt vannet fordi de mangler brensel. Dertil tilberedes melkeblandingen gjerne i uvaskede flasker. Ofte kan foreldrene ikke lese bruksanvisningen og advarslene som står på pakkene. Altfor mange drøyer det kostbare pulveret med vanlig melkepulver, eller de blander rett og slett mindre pulver i vannet enn instruksjonen anviser fordi morsmelkerstatningen er dyr. Lave og ustabile lønninger gjør det uforutsigbart hvor ofte babyene kan få mat.

Noen ganger er morsmelkerstatningen i seg selv farlig. I varme strøk kan den lett forurenses selv om instruksjonen følges til punkt og prikke. Dette skal det stå tydelig advarsel om på lokalt språk, men det er ikke alltid tilfellet, heller ikke blant de store firmaene. Rundall trekker fram Nestlé som eksempel. Konsernet unnlater å merke melkepulveret med Verdens helseorganisasjons advarsel i mange land, og arbeider for å få forskriften om advarsel fjernet i andre. Hun bruker Filippinene som eksempel. Her står lovreguleringen av markedsføring av morsmelkerstatning i fare for å bli forkastet av parlamentet, på grunn av press fra babymatindustrien. I følge WHO dør allerede 16 000 babyer på Filippinene årlig knyttet til bruk av morsmelkerstatning. Landet har i dag den strengeste markedsføringsloven i regionen, med krav om tydelige advarsler om at morsmelk er best for spebarn, og at melkepulveret har risiko for å bli bakterieinfisert. Dersom melkepulverfirmaene får gjennomslag, vil disse kravene forsvinne. Det vil kunne gjøre tallet på døde enda høyere.

For tiden pågår en internasjonal boikott av Nestlés produkter. Boikotten er blant annet knyttet til situasjonen på Filippinene. Baby Milk Action krever at Nestlé skriftlig må bekrefte at de aksepterer det internasjonale regelverket. Rundall sier de har solid dokumentasjon på manglende respekt for dette.
Til tross for farene knyttet til bruken av morsmelkerstatning under uhygieniske forhold, ser vi at det særlig er i utviklingsland, der få mennesker har tilgang på rent vann og rene tåteflasker, at markedet for morsmelkerstatning vokser.

Den tredje dødsårsaken er tarmsykdom. Selv om anvisningen på melkepulveret følges til punkt og prikke, kan ikke pulver fullt ut erstatte morsmelk. For tidlig fødte barn kan få den alvorlige tarmsykdommen nekrotiserende enterokolitt (NEC). Der premature får morsmelk, rammer sykdommen langt færre enn blant de som får morsmelkerstatning. Selv i rike land som Norge og USA er dette konstatert.

Uansett hvor du bor er det fortsatt en fordel for barnet å få morsmelk framfor erstatning. Selv om det kan bety redusert profitt for melkepulverprodusentene, bør dette være budskapet til verdens mødre.


Kilder

Professor Thorkild Tylleskär
, Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen.
International Baby Food Action Network (IBFAN)
er et internasjonalt nettverk av 200 grupper lokalisert i mer enn 100 land. De arbeider for at morsmelkerstatning skal merkes riktig og ikke markedsføres, i tråd med WHOs regelverk.
ibfan.org
Baby Milk Action
er en del av IBFAN-nettverket og arbeider for å sikre uavhengig, gjennomsiktig og effektiv kontroll av markedsføringen av babymat. De koordinerer den internasjonale boikotten av Nestlé.
babymilkaction.org
Victor M Aguayo et al
(2003) Monitoring compliance with the International Code of Marketing of breastmilk Substitutes in West Africa: multisite cross sectional survey in Togo and Burkina Faso.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører