Glyfosat taper terreng

06.06.2016

Det skjer en dramatisk endring i synet på glyfosat. Det er først nå vi forstår hvor lite vi vet. Verdens mest solgte sprøytegift mot ugras har hittil vært regnet som et harmløst vidundermiddel. Summen av folkelig engasjement, ny vitenskapelig kunnskap og faglige protester har påvirket Brussel og vist oss at det nytter å engasjere seg for et giftfritt landbruk.

AGROSELSKAPENE selger glyfosat under ulike navn. Roundup er kanskje det vi kjenner best. Hittil har forbruket av slike sprøytemidler økt verden rundt. For folk flest har glyfosat vært et fremmedord. Men nå har glyfosat inntatt den offentlige debatten og for fullt kommet på den politiske agendaen i EU. Også i Norge er debatten i gang. Vi er lenge blitt fortalt at glyfosat er gjennomforsket. Kritikere har fått høre at de fornekter vitenskapen, at de er ideologer som drives av følelser. Men nå er det vitenskapen selv som kommer med advarsler og ny kunnskap.

STRIDEN MELLOM ekspertene startet for alvor i mars i fjor. IARC, ekspertpanelet innen kreft i Verdens Helseorganisasjon (WHO), offentliggjorde en rapport som plasserte glyfosat i den nest høyeste kategorien for kreftrisiko. Når WHO-rapporten vakte så stor oppsikt, var det ikke minst fordi de store agroselskapene var midt i søkeprosessen for å få glyfosat godkjent på nytt i EU. En prosess de hadde regnet med var ren plankekjøring. Siden har kampen om sannheten om glyfosat rast i EU. WHO er kommet med en større rapport som ikke bare utdyper kreftrisikoen, men også advarer mot at glyfosat kan skade arvestoffet. Særlig i Tyskland har debatten vært intens, landet har en nøkkelrolle i godkjenningen av stoffet. EUs mattilsyn EFSA har delegert vurderingen av glyfosat til det tyske Institut für Risikobewertung (RfB). Det er RfB som har oppgaven med å samle materiale som avgjør om glyfosat er trygt for helsa eller ikke. Instituttet avfeide først advarslene fra WHO. Men måtte etter et avslørende tv-program innrømme at de selv satt på materiale som tydet på kreftrisiko og skader på arvestoffet. Feilinformasjonen rammet RfBs troverdighet i tysk offentlighet og gjorde debatten enda mer tilspisset. I praksis er det dette instituttet som avgjør hva som også skal sprøytes på norske åkre. I Norge er tilliten til EUs rådgivende organer stor, i sær hos norske myndigheter. Her som andre steder tilpasser vi oss regelverket i EU.

DA DEN TYSKE forbundsdagen arrangerte en høring om glyfosat, fikk politikerne overrakt en liste hvor over 6 700 leger krevde et forbud mot stoffet. De møtte i hvite frakker og bar plakater med budskap om at glyfosat fører til kreft. Også legene var opprørt over feil og mangler ved BfR-vurderingen. På tross av advarslene ble konklusjonen fra BfR likevel at glyfosat er ufarlig. EUs mattilsyn EFSA kom til samme konklusjon. Men innvendingene fortsatte. 96 vitenskapsfolk fra 25 land i hele verden sendte et åpent brev til EUs helsekommissær Vytenis Andriukaitis. De pekte på alvorlige mangler ved EFSAs vurdering og bruker uttrykk som ”vitenskapelig uakseptabel”.

Alle advarslene fra faglig hold må ha gitt Kommisjonen kalde føtter. EU skulle ha vært ferdig med den nye godkjenningen av glyfosat før nyttår. Avgjørelsen ble utsatt et halvår. Summen av folkelig engasjement, ny vitenskapelig kunnskap og faglig protest påvirket Brussel. Det viser at det nytter å engasjere seg for et giftfritt landbruk. Først er det mange små skritt mot en tilsynelatende enorm overmakt. Så plutselig løsner det. Glyfosat er ikke borte fra norske og europeiske åkre. Men det er oppsiktsvekkende at EU er mindre skråsikker.

INGEN SPRØYTEMIDLER er så grundig utforsket som glyfosat, blir det ofte hevdet. Stoffet har dessuten vært i bruk i over 40 år uten at det er påvist skadelige bivirkninger. Så viser det seg at stoffet likevel kan være farlig og at det er svært mye vi ikke vet. Som for eksempel i hvilken grad hjelpestoffene som inngår i sprøytemidlene også bidrar til å skade helse og miljø. Vi trenger tydelig mer forskning – økonomisk uavhengig forskning. I slike situasjoner, når eksperter er uenige, er det at føre-var-prinsippet skal tas i bruk. Et prinsipp som gjelder i Norge og i EU. Å være føre var er myndighetenes ansvar på vegne av befolkningen. Glyfosat er en milliardindustri. Store økonomiske interesser står på spill for konsernene som produserer sprøytemidler. Store konserner har mye makt. Agrarlobbyistene beleirer Kommisjonen i Brussel. Da blir føre-var-prinsippet fort overkjørt. Det handler ikke bare om folks helse, men også livet i naturen og ikke minst i jorda. Glyfosat er designet for å drepe. Problemet er at stoffet ikke dreper bare ugras, men også nyttige vekster i og rundt åkrene. Det kan være planter som utgjør viktig næring for insekter og andre viltlevede dyr, og som er viktige for samspillet i naturen. Glyfosat svekker også organismene som lever i jorda. Østerrikske forskere fant i fjor sommer ut at glyfosat påvirker meitemarker.

Egentlig skulle glyfosat bare påvirke planter, men meitemarken ble mindre aktiv og fruktbarheten gikk ned. Forskningen er bare i startgropa. En god neve matjord inneholder flere mikroorganismer enn det er folk på kloden. Vi vet altfor lite om hva glyfosat gjør med disse organismene. Og hva gjør stoffet med mikroorganismene i dyr - og menneskers fordøyelsessystem? Begge deler handler om biodiversitet – mangfold og samspill mellom alt som lever.

HVOR MYE GLYFOSAT har vi i kroppen? Engasjerte borgere i den lille nordtyske landsbyen Klein Jasedow spurte myndighetene men fikk ingen svar. De skjønte at de selv måtte finne ut av det. For mange år siden hadde de startet borgerinitiativet Landwende, for å kjempe mot en annen type plantegift som ble sprøytet på åkrene rundt der de bodde. I fjor startet de Urinale 2015, et prosjekt som gav folk mulighet til å undersøke hvor mye glyfosat de har i urinen til selvkost. Folk fra hele Tyskland sendte inn prøver. Landwende samarbeidet med professor Monika Krüger og laboratoriet Bio Check. Det var mulig å teste over to tusen av prøvene. Hele 99,6 prosent av prøvene var belastet. I praksis har alle glyfosat i seg. Hos 79 prosent lå glyfosatinnholdet fra fem til 42 ganger over grenseverdien for drikkevann. Folk som jobber i landbruket har mest glyfosat i seg. Mest tankevekkende er det at barn og ungdom er mest belastet. Resultatene er signifikante, som det heter på forskerspråket. Undersøkelsen utgjør det hittil største datagrunnlaget i verden om glyfosat i urin. Selv om dette angår et stoff som har vært på markedet siden 1970-tallet. Rapporten, med utspring i et engasjement fra et lite lokalsamfunn, bidro til at EU utsatte avgjørelsen om glyfosat enda en gang.

ER DET IKKE ET godt tegn at glyfosat skilles ut av kroppen? Så enkelt er det ikke, ifølge professor Krüger: Bare en tredel av glyfosaten skilles ut. Resten blir værende i fordøyelsessystemet og påvirker sannsynligvis balansen der. Krüger, veterinær og biolog, vet fra undersøkelser av dyr at det er en sammenheng mellom glyfosat i urin og bestemte fysiologiske feilfunksjoner. Livslengde, fruktbarhet og mage-tarm-floraen påvirkes. Misdannede grisunger viser seg å ha glyfosat i muskler og organer. Krüger har også vært opptatt av mystiske dødsfall blant kyr og en mulig sammenheng med stort forbruk av importert og glyfosatsprøytet GMO-soya. Poenget med glyfosat er å stanse plantevekst ved å blokkere et bestemt enzymsystem. Alle som har sprøytet en åker, vet hvordan det ser ut etterpå. Ingen ting vokser. Mennesker og dyr har ikke samme type stoffskifte som planter. Det har derimot de mange mikroorganismene som finnes i jord og vann, og i planter, dyr og mennesker. Når mikroorganismene har samme type stoffskifte som planter, vil veksten bli blokkert av glyfosat. Et menneske kan ha opptil hundre ganger så mange mikroorganismer som antall kroppsceller. I beste fall passer de bitte små organismene på at vi har det bra. Men hva skjer dersom glyfosat hindrer dem fra å gjøre jobben sin? Krüger etterlyser mer forskning på sammenhengen mellom glyfosat og andre typer sykdommer, ikke bare kreft. Dyrking av GMO-soya forutsetter bruk av glyfosat.

I soyaområdene i Brasil og Argentina blir det meldt om tre ganger så mange krefttilfeller blant barn som i andre områder. Argentinske leger i sprøytebelastede områder krever forbud mot glyfosat. De ser i sin praksis en sterk økning i antall krefttilfeller og misdannelser blant nyfødte.

URINALE 2015 viser at vi ikke er beskyttet mot glyfosat selv om vi bare spiser økologisk mat. Selv om de som spiste økologisk hadde mindre av stoffet i seg. Det tyder på at vi får i oss stoffet på ulike måter, ikke bare gjennom mat. Finnes glyfosat over alt rundt oss? For hvert svar dukker det opp nye, ubesvarte spørsmål. Publikum har våknet. En spørreundersøkelse i EUs fem største landbruksland, Spania, Italia, Storbritannia, Frankrike og Tyskland, viste at 64 prosent av folket vil forby glyfosat. Bare ni prosent vil at EU skal tillate stoffet. Glyfosat-epoken kan gå mot slutten. Men bruken av dette stoffet gjennom så lang tid kan vise seg å ha vært et hasardspill med alt som lever, med naturen, jorda, drikkevannet og for menneskene.

Kari Gåsvatn Journalist siden 1970, politisk journalist og kommentator
i Nationen i mange år. De siste årene har hun delvis bodd i Berlin og
fulgt tysk og europeisk landbruksdebatt.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører