Klærne våre skaper miljøkatastrofer

16.02.2013

Bomull utgjør omtrent halvparten av all tekstilfiber som brukes i verden. Det mange ikke tar inn over seg er at nesten all produksjon av bomull er svært helse- og miljøbelastende. Men det finnes alternativer.



Det er ingen god følelse å vite at klærne vi går med har skapt miljøkatastrofer, og at de fleste som har produsert dem lever under helt uakseptable forhold. Konvensjonell, intensiv bomullsproduksjon er verken miljø, helse- eller arbeidervennlig på noen måte. Kjemikaliene som brukes på bomullsplantene er klassifisert blant de mest giftige sprøytemidlene som finnes og medfører alvorlige helseskader for både mennesker og dyr. Jord og vassdrag ved bomullsåkre forringes og tappes for biologisk mangfold gjennom monokultur, høyt vannforbruk, redusert jordfruktbarhet, forsalting av jord, ørkenspredning og vannforurensing. I tillegg kommer utslipp av tungmetaller og andre kjemikalier fra farging og annen videreforedling av bomullsprodukter.

"Hver nordmann forbruker mer enn 10 kilo bomull årlig. Dette er fire ganger mer enn gjennomsnittet i verden. Kjøper vi én dongeribukse mindre i året, vil ca. 420 tonn miljøgiftige kjemikalier og sprøytemidler vært spart."
- Fredrik Gade
Disse bruker økobomull
Det amerikanske pionérselskapet Patagonia bruker bare økologisk bomull og har gjort det siden 1996. Britiske Katharine Hamnett, People Tree og Howies, norske Norrøna og svenske Nudie er andre som viser at det man vil, får man til. Du finner dem og flere produsenter i vår tekstilguide.

I det siste har det også blitt avslørt enda flere tilfeller av forferdelige arbeidsforhold på fabrikker som produserer klær for de store kleskjedene. Et grotesk eksempel, som til en viss grad er glemt selv om konsekvensene fortsatt skaper store problemer, er det som skjedde rundt Aralsjøen, på grensen mellom Kasakhstan og Usbekistan. En gang var Aralsjøen verdens fjerde største innsjø med rikt fiske og et mangfoldig fugle- og dyreliv. På 50-tallet var 10 000 fiskere i arbeid, med et årlig utbytte på over 40 000 tonn fisk. I dag er fiskeindustrien nesten helt nedlagt og Aralsjøen er sammen med Tsjernobyl blant verdens største menneskeskapte miljøkatastrofer, ifølge FN. Aralsjøkatastrofen kalles “Det stille Tsjernobyl”. Kasakhstan har tjent mye penger på oljeutvinning, og i 2005 bygget de en dam som stoppet vannet i den nordlige delen av innsjøen. Dette har ført til at de har kunnet begynne å fiske igjen der, men utbytte er mye lavere enn før, og for den store sørlige delen av sjøen var dette det samme som en dødsdom. Miljø- og helsekonsekvensene er veldig tett koplet sammen. Geografer, økologer, leger og andre har dokumentert dette i utallige forskningsartikler, men vi hører ikke noe om dette i norske medier.

På 60-tallet tok bomullsdyrkingen av i denne delen av verden, i det tidligere Sovjet. På karrig jord og ørkenlignende områder skulle bomull og korn bli selve livsgrunnlaget. Store vannmengder ble hentet fra elvene med utløp i Aralsjøen. Elvene Amu Darya og Syr Darya ble delvis omdirigert og lagt i rør som skulle frakte vann til vanningsanlegg for jordbruket. Slike irrigasjonsanlegg fører ofte med seg forsalting og dermed dårligere og dårligere jordkvalitet. På grunn av at så store deler av sjøen har blitt tørrlagt, blåser daglig rundt 200 000 tonn sand og salt med vinden, og dette bidrar ytterligere til at jordbruksland i en diameter på 300 km rundt sjøen gradvis ødelegges. Man skulle tro at myndighetene lærte, og endret de politiske og økonomiske virkemidlene, men fortsatt dyrkes det store monokulturer med kunstig vanning i området. På NASAs nettsider kan man se dramatiske satelittbilder av sjøen fra år 2000-2012, det er knapt noe igjen utenom den lille delen i nord. De uttørkede områdene er blitt til sanddyner fulle av sprøytemiddelrester fra bomulls- og risindustri. Den giftige sanden har blåst helt til Grønland, og er også funnet i norske skoger.

Den sterke forurensingen og vinden gjør mennesker syke og de som bor i området lider av mangel på ferskt vann. Fra 1970-tallet har antallet luftveissykdommer steget dramatisk, og var per 1999 den viktigste dødsårsaken blant barn i området. Forekomsten av anemi, sykdommer i lever, nyrer, samt allergier og kreft steg til nivåer som lå høyt over resten av det tidligere Sovjetunionen, dagens Russland. Kreft i spiserøret i regionen har verdens høyeste utbredelse, og representerer 80 prosent av kreft- tilfellene. Barn og gravide er hardest rammet. Spedbarnsdødeligheten er betydelig høyere i de berørte områdene enn i andre deler av Usbekistan og Kasakhstan, og langt høyere enn i Russland. I tillegg er det et stigende antall misdannelser hos nyfødte barn, samt dødfødsler og komplikasjoner under svangerskap. Som de viktigste årsakene fremheves forurensede næringsmidler og høye forekomster av plantevernmidler i morsmelken. 30 prosent av barnedødeligheten kan tilbakeføres til akutte tarmsykdommer. I Karakalpakstan sør for Aralsjøen lider 99 prosent av gravide kvinner og 91 prosent av kvinner i fruktbar alder av anemi, forårsaket av høye nivåer av insektmidler som hindrer kroppens evne til å oppta jern.
Historien fra Aralsjøen bør ikke bli glemt. Folk lider fortsatt under konsekvensene av den avgjørelsen sovjetiske myndigheter tok for over 50 år siden.

Globalt er i dag omtrent halvparten av all bomull som dyrkes genmodifisert, og det antas at dette vil øke. I Nord- Amerika er over 80 prosent av bomullen genmodifisert. Den vanligste genmodifiserte bomullen er programmert til å danne egne giftproteiner (såkalt Bt-bomull). Genene for dette er hentet fra giftige bakterier, giften dreper insekter som spiser av planten. Bomull har også fått endrede gener for å tåle sterkere sprøytemidler. Det rapporteres også om at dyr som beiter på markene med genmodifisert bomull etter innhøstingen blir syke, og eksem og allergi er et økende problem blant bomullsarbeidere. Motstandere av genmodifisering kaller dette det største, ukontrollerte eksperimentet i historien. Økologisk bomull dyrkes i dag i 22 land men utgjør fortsatt under en prosent av den globale bomullsproduksjonen (210 000 tonn for sesongen 2009/10). Tall fra organisasjonen Textile Exchange viser at markedet økte med 20 prosent i 2010, og at 81 prosent av de spurte forhandlerne hadde planer om å øke innkjøpet av økologisk bomull.

Dessverre er det få som har gode langvarige avtaler med bøndene, som på sin side er redde for å gjøre alt rett og likevel ende opp med bomull de ikke får solgt som økologisk vare. Paradoksalt nok gikk produksjonen ned med 37 prosent i 2011. Hovedårsaken er at det er store utfordringer for økoproduksjon i India på grunn av utbredt genmodifisert produksjon. Dermed får ikke bøndene økobomullen sertifisert, fordi den ofte blir forurenset av GM-bomull. Imidlertid øker økologisk bomullsproduksjon blant annet i Tyrkia, hvor det svenske jeansmerket Nudie får det meste av sin sertifiserte økologiske bomull fra. Nudie nådde sitt mål om å bare bruke økologisk bomull i 2012. Ved å dyrke bomull med økologiske metoder reduserer man giftbruken med 100 prosent i selve bomullsdyrkingen og 93 prosent gjennom hele livsløpet. I tillegg til at man ikke bruker kjemisk-syntetiske sprøytemidler, bruker man heller ikke kunstgjødsel, vekstregulerende midler eller kjemikalier for avløving.

Sertifisert økologisk produksjon innebærer også at det oppfordres til tettere kontakt mellom bomullsbønder og firmaer som selger tekstiler, for å skape forutsigbarhet og større forståelse. Flere av de merkene som kjøper økologisk bomull har tette relasjoner og langvarige avtaler med bondeorganisasjonene. Mer rettferdig handel er også en del av “økopakken”. Bønder med økologisk sertifisering er sikret en merpris på mellom 20 og 50 prosent, hvilket betyr at de som vanligvis tjener minst i verdikjeden får mer. Dermed er det også et verktøy for sosial endring, ikke bare en landbruks- metode. Hvor mye mer må vi betale da, tenker du. Den britiske designeren Katharine Hamnett svarer at hennes kreasjoner koster maks en prosent mer ved at de er laget av økologisk bomull.

I framtida blir vi nødt til å bruke mindre bomull enten vi vil det eller ei, sier Simon Ferrigno, en av de fremste ekspertene på bomull i Europa. Han nevner utallige grunner, blant dem mangel på ferskvann, konkurranse om areal, økende kostnader for energi og innsatsmidler og finansspekulasjon som begrensende faktorer. Alle er også knyttet til utfordringer med å skape en bærekraftig bomullsproduksjon; økonomisk, økologisk og sosialt. Noen syter om hvor vanskelig det er mens andre går foran og viser at det er mulig. Det amerikanske pionérselskapet Patagonia bruker bare økologisk bomull og har gjort det siden 1996. Britiske Katharine Hamnett, People Tree og Howies, norske Norrøna og svenske Nudie er andre som viser at det man vil, får man til.

Kilder og rapporter:
Aralsjøen, Wikipedia
"Aralsjøen forsvinner – tuberkulosen vinner terreng", Tidsskrift for Den norske legeforening 15/2003, Petter Hveem
"Nature-Society linkages in the Aral Sea region", Journal of Eurasian (2012) S, Kristopher D. White
"Organic Cotton Market Report 2011", Textile Exchange (2012)
"Skitne klær", rapport utgitt av Forum for utvikling og miljø

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører