Magert flesk

13.06.2013

2013: Valget er tatt, velgerne har talt. Før valget i 2013 hadde partiene mye pent å si om god mat. Løfter og løsninger hadde de mindre av. Saken sto på trykk i Ren Mat i september.

De vil arbeide for, de vil legge til rette for – og ikke minst, de ønsker. Spør du en politiker hva som skal til for å skaffe deg bedre mat, så skorter det ikke på ordene. Men i år ser det ut til at partiene har bestemt seg for å legge valgflesket på hylla. Ikke en gang så nærme valget er det særlig mange løfter å spore. Ren Mat har spurt politikerne: Hvordan vil dere gjøre det enklere for forbrukerne å få tak i best mulig mat, og hvordan definerer de bra mat?

Hvordan definere bra mat?
Vi begynner med det siste. Hva trekker partiene frem når de får direkte spørsmål om hva slags mat vi bør spise? Her er tre stikkord fra hvert parti, sortert ut av oss, siden ingen kan forvente at en politiker skal kunne svare så kort.

Fremskrittspartiet: Høy kvalitet, godt merket og lokalprodusert.
Miljøpartiet De Grønne: Økologisk, vegetarisk og norsk.
Kristelig Folkeparti: Norsk, lokalprodusert og økologisk.
Rødt: Bonde styrt, beitebasert og norsk.
SV: Godt merket, økologisk og frukt/grønt.
Høyre: Trygg, bærekraftig og godt merket.
Arbeiderpartiet: Trygg, ren og god kvalitet.
Senterpartiet: Mangfold, trygg og norsk.
Og Venstre? De har ikke tid til å svare på spørsmålene om mat – i hvert fall ikke tidsnok til å rekke denne valgkampen.

Hvordan gjøre bra mat tilgjengelig?
Det partiene sier mindre om, er hvordan det skal gjøres. Det aller meste handler om hva partiene ønsker, hva som er viktig, hva målet er og hva partiene mener. De tydeligste unntakene er de to partiene som er aller lengst unna maktens korridorer.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt kommer nemlig med helt konkrete forslag.
– Fase ut og forby bruk av helse- og miljøskadelige stoffer i matvarer, innføre merkeordninger for plantevernmiddelrester, produksjonsforhold, dyrevelferd og veganske produkter, opprette fiskerisamvirker, importere mer fra fattige land, innføre innkjøpsavtaler i offentlige kantiner for økologiske, lokalproduserte og Fairtrade-merkede matvarer, forby genmodifiserte organismer og gjøre Norge til verdens første Fairtrade-stat. Det er blant valgløftene fra Miljøpartiet De Grønne som sentralstyremedlem John Hille presenterer.

Rødt, på sin side, vil styrke grensevernet for mat og levende dyr, si opp veterinæravtalen med EU, pålegge kystfiskeflåten lokal leveringsplikt, stoppe åpningen av nye oppdrettsanlegg og forby kjemiske midler i laksefôret, forteller miljøpolitisk talskvinne Elin Volder Rutle. – God mat henger også sammen med rettighetene og livsforholdene til dem som produserer den. Bøndenes og fiskernes inntekter og muligheter til å være med og bestemme i matkjeden, er viktig, sier Rutle, som slett ikke legger skjul på at hun selv abonnerer på økologisk mat fra Kolonihagen.

Politisk rådgiver Elin Kobro i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, er såpass konkret at hun varsler et forslag om å forby industrifremstilt transfett, og at regjeringen vil utvide ordningen med gratis frukt og grønt til alle elever i grunnskolen.

Gode ønsker er det flere av, så lenge det ikke er nødvendig å love noe. Her er noen av dem:

– Det er viktig at forbruker får god informasjon om matvarenes innhold, hvordan de er fremstilt, samt opprinnelsessted, for så på selvstendig grunnlag å kunne gjøre seg opp et reelt valg, sier informasjonsleder Ole Berget i Frps stortingsgruppe.

– Vi ønsker en matproduksjon etter forbrukernes ønsker, som i størst mulig grad er basert på norske råvarer, sier KrFs stortingsrepresentant Steinar Reiten. Han er også opptatt av rapporten fra Matkjedeutvalget, som partikollega Einar Steensnæs ledet. – Det er nødvendig å ta grep for å sikre at både produsenter, grossister og matkjedene har gode vilkår uten for stor maktkonsentrasjon i noe ledd, sier Reiten.

– For SV er det et mål at forbrukeren skal kunne gjøre bevisste valg uansett om man er ute etter økologisk, lokalmat, fairtrade eller lavpris. SV vil ha bedre produktinformasjon, slik at forbrukerne lett kan se hva de kjøper. Vi ønsker også å utrede en forbrukerportal med slik informasjon, sier stortingsrepresentant Alf Holmelid.

– Staten bør støtte økologisk landbruk på linje med resten av norsk landbruk. Norsk landbruk kjennetegnes av bærekraftig produksjon av sikker mat av høy kvalitet. Folk må vite hva som er i maten de spiser, slik at de selv kan ta et informert valg om hva de vil kjøpe, sier næringspolitisk rådgiver Anita Sundal Skjøstad i Høyres stortingsgruppe. På partiets vegne tar hun gjerne æren for at det er flere produkter tilgjengelige i norske butikker enn tidligere, og tror det vil være et marked for flere økologiske varer og Fairtrade i butikkene.

Større mangfold og flere produsenter er også et poeng som Arbeiderpartiets Elin Kobro gjerne snakker om. – Det er positivt at tradisjon og innovasjon i stadig større grad inngår i nye produkter, med basis i flere matkulturer og med en blanding av lokal, nasjonal og global mat, sier Kobro – som ellers gjentar målet om 15 prosent økologisk matproduksjon innen 2020.

Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet får siste ordet:
– Norske forbrukere skal ha tilgang på variert norsk mat slik at de selv skal kunne velge, sier han. – Vi mener det er viktig at norsk landbruk produserer den maten som forbrukerne etterspør, både hverdagsmat, festmat, mat med historie, økologisk mat og andre typer mat, uttaler landbruksministeren.

Ble du klokere? Ikke det? Det er lov å stille gode og vanskelige spørsmål til de lokale kandidatene dine. Det er akkurat i høst du har best muligheter til å få noe som minner om et svar.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører