Noe bør du vite om kjemperekene

11.06.2012

Les hvorfor du bør velge bort scampi, eller tigerreker som de egentlig heter, fra menyen og i stedet velge annen sjømat.

Vi er blitt advart før og dette er grunnen: – Kjemperekene skårer maksimalt elendig på alle kriterier; miljø, menneskerettigheter, etisk handel og dyrevern, sier Kajsa Garpe, spesialist på området marin biologi i den svenske Naturskyddsföreningen, og sentral i den pågående kampanjen mot kjemperekene, Anti Scampi.
– Jeg har vært i områdene hvor det drives oppdrett og sett forholdene, forteller Garpe. – Det som gjorde sterkest inntrykk var møtene med mennesker som ikke bare har havnet i fattigdom fordi de har mistet jorden der de tidligere dyrket mat, men som også ofte blir utsatt for umenneskelig behandling og overgrep fra representanter for produsentene. Fiske, matsamling og fangst i mangrovebeltene er viktige næringer som har forsvunnet sammen med vegetasjonen. Disse menneskene har mistet absolutt alt, sier Kajsa Garpe.

"Sutropstegncampi" er en samlebetegnelse mange bruker på tropiske reker som tigerreker, kjempereker og kongereker. "Scampi" er  egentlig sjøkreps, og betegnelsen scampi er misvisende. Mangroveskog vokser langs kystene i tropiske og subtropiske strøk. Trærne i skogen ertilpasset et liv med røttene  saltvann. Mangroveskogene er viktige for det biologiske mangfoldet, og beskytter kystområdene mot springflo, monsuner og naturlig erosjon. I tillegg absorberer de store mengder CO2.
I mars ble det kjent at det norske rekefisket i Barentshavet ble sertifisert med MSC-standarden for bærekraftig fiske. Velg forøvrig sjømat med MSC-merke, se msc.org, og følg med på Grønn Hverdag og WWFs hjemmesider. Her finner du oversikt over sjømat du kan spise mer av, og hva du bør spise mindre av.

Rasert mangroveskog
– Vi har dokumentert en mengde kritikkverdige forhold i denne industrien, fortsetter hun. – For å anlegge oppdrettsanlegg, store, grunne dammer hvor rekeyngel settes ut, er det både i Bangladesh og Ecuador vanlig å rasere mangroveskog, noe som medfører tap av både flora og fauna. I tillegg kommer den negative klimaeffekten. Dyrket mark benyttes også, og dermed mister fattige bønder livsgrunnlaget sitt. Dammene graves ut og deretter pumpes saltvann inn før rekeyngel settes ut. Saltet fører til at dette arealet ikke er anvendelig til annen matproduksjon lenger, lenge etter at rekeoppdrettet eventuelt opphører. I tillegg vil jordsmonnet ofte være varig forurenset av kjemikalier oppdretterne benytter, sier Garpe.

Fangst og oppdrett av rekeyngel
– Rekeyngelfangsten er en historie for seg. Disse fanges inn av arbeidere som vasser rundt i det forurensede vannet med hover laget av myggnett. De små maskene fører til at også fiskeyngel fanges. Disse dør når de sorteres ut. Store områder er nå helt tomme for fisk på grunn av denne praksisen. Der yngelen drives fram i egne anlegg, er det flere steder vanlig å blinde rekene ved å klippe av dem øyenstilkene. Slik begynner de å produsere egg tidligere. På foredlingsanleggene er det dokumentert at det forekommer innsprøyting av forurenset vann i rekene for å øke vekten, og dette medfører smitterisiko for både konsumentene og miljøet i mottakerlandet, poengterer Garpe.

Kjempereker bifangst

Uøkologiske fangstmetoder
Fangsten av ville kjempereker, ca 30% av alt som konsumeres, er heller ingen solskinnshistorie.
– Fangsten foregår med finmasket trål som har katastrofal virkning på hele økosystemet. Det er dokumentert omfattende skader på havbunnen og ødelagte leve- og yngleområder til en rekke truede arter. I tillegg er tråling etter kjempereker det enkeltfisket som har høyest bifangst, hele 15 kilo fisk, skilpadder eller småhval for hver kilo reke. Det som ikke kastes, kvernes ned for å inngå i produksjon av fôr til rekeoppdrett på land. Dette er fisk, som hvis den fikk vokse opp, kunne gitt mat til mange, mange flere, sier Garpe. Bildet viser hvor mye bifangst som kastes for å fange noen ganske få kjempereker.

Svenskene velger bort kjempereker
Sverige mistet smaken på de store rekene da Naturskyddsföreningen startet kampanjen mot kjemperekene for ett års tid siden. Kajsa Garpe forteller at reaksjonen ikke har uteblitt når forbrukerne først fikk informasjon. – På mange måter har dette vært en enkel dør å åpne. Når folk har blitt presentert for fakta velger mange umiddelbart bort kjemperekene. Mange restauranter og sushibarer i Sverige har også sluttet å servere dem, det finnes jo en mengde annet godt vi kan spise, sier hun. – En importør fortalte meg nylig at de nå selger 30 % mindre tropiske kjempereker, mens omsetningen deres av sjømat totalt har steget. Så det finnes alternativer, og det nytter å si i fra.
– Hvis vi slutter å kjøpe dem får ikke de fattige som arbeider i denne industrien det enda verre?
– I de aller fleste produksjonsland er det forholdsvis få som arbeider med rekeoppdrett og i industrien. Et mangroveområde eller en rismark kan mette mange familier og skape sysselsetting og inntekter til flere. En scampifarm skaper ingen mat til lokalbefolkningen, den tar fra dem mye av det lokale fisket og skaper så godt som ingen jobber. De gevinster som oppnås kommer ikke lokalbefolkningen til gode, sier Garpe.

Mangler tilfredsstillende sertifiseringsordning
WWF er blant dem som har engasjert seg for å få på plass en sertifiseringsordning for mer bærekraftig rekeproduksjon. – Til dags dato har det vært svært vanskelig å dokumentere at scampi er produsert bærekraftig, og det har vært liten grunn til å stole hundre prosent på miljøpåstander fra produsent og importør. Oppdrettsnæringen har ikke hatt gode sertifiseringsordninger, men de er under arbeid, forteller Karoline Andaur, leder for WWF Norges marine program. – Aquaculture Stewardship Council (ASC) blir et merke som forhåpentligvis vil sette en god standard for oppdrettsnæringen, sier Andaur. Videre kan hun fortelle at det finnes økologisk merking av tropiske kjempereker, men at disse har en stor mangel siden de ikke tar hensyn til de sosiale forholdene – som rettferdig behandling av arbeidere.

Grønn Hverdag på saken
Grønn Hverdag gjennomfører nå en undersøkelse i dagligvarebransjen for å kartlegge salget av tropiske kjempereker og opphavet til produktene. Undersøkelsen er innledningen til en kampanje som tar sikte på å informere norske forbrukere om alle de problematiske forholdene rundt kjemperekene. Sertifiseringsordningene skal også under lupen – hvilke kan vi stole på og hvilke bør vi stille oss kritiske til?
Ren Mat har undersøkt hva som finnes på markedet av sertifiserte kjempereker og har, etter nøye vurderinger og korrespondanse med Naturland i Tyskland, streng økosertifiseringinstans, valgt å anbefale et merke av økologiske kjempereker (scampi) som importeres hit til landet.  De selges på Ica, ta ellers kontakt med Sletten for utsalgssteder. Se også her.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører