ØKO best i test

23.08.2014

Tenk deg at landets fremste forskere finner mange fordeler med økologisk mat, både for ernæring og helse, og så blir ikke disse funnene lagt frem for folket. Akkurat det var det som skjedde da Vitenskapskomiteen for mattrygghet la fram sine resultater i vår. Her kan du lese hva rapporten egentlig fortalte; at økologisk mat kom best ut i 21 av 28 hovedkonklusjoner.

‘Økologisk mat er ikke sunnere’ kunne vi lese i mange aviser i vår. I radio og på tv ble budskapet slynget ut, og sosiale medier spredte villig nyheten videre. Bakgrunnen var en rapport som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) overleverte Mattilsynet 30. april om forskjellene på økologisk og konvensjonell mat og produksjon med hensyn til plantehelse, dyrehelse- og -velferd og humanhelse. Konklusjonene som ble presentert kunne ikke vært mer misvisende, og hadde ikke grunnlag i rapporten som VKM presenterte. Denne slår fast at det ikke finnes tilstrekkelig forskning for å kunne konkludere om økologisk mat har helseeffekt. Dette presiserte Bjørn Næss fra VKM i flere radio- og TV-innslag 30. april, men da var skaden allerede skjedd. Problemet i ettertid har vært at VKM ikke har tatt ansvar for å rette opp i mistolkningene eller unøyaktigheten i utsagnene.

Oikos har gått grundig gjennom rapporten og laget en oversikt over VKMs egne funn. Her har vi sammenlignet hvordan økologisk og konvensjonell produksjon og mat ‘scorer’ for hvert område som er dekket av VKMs hovedkonklusjoner, utelukkende basert på VKMs egen rapport. Oversikten viser at økologisk ‘scorer’ best på de aller fleste områdene VKM har undersøkt. Økologisk mat og jordbruk kommer best ut i 21 av de 28 hovedkonklusjonene. Konvensjonelt kommer best ut i to slike konklusjoner, mens på fem områder var det ‘uavgjort’. Her er noen smakebiter:
• Økologisk mat har generelt mer næringsstoffer og bioaktive forbindelser.
• Økologisk frukt og bær har høyere innhold av C-vitaminer og antioksidanter.
• Det er høyere innhold av omega-3 og CLA fettsyrer i økologiske melke- og kjøttprodukter.
• Økologiske poteter har lavere innhold av nitrat og mer tørrstoff og stivelse.
• Det er langt mindre helsefarlig sopp i økologisk korn.
VKM rapporterte også at EFSA (EUs mattilsyn) i 2010 fant akutt helserisiko ved 79 av prøvene de tok, ingen av disse produktene var økologiske. Dessuten fant VKM indikasjoner på at økologisk mat kan ha gunstig effekt på immunforsvaret, på risiko for atopiske sykdommer (f. eks. eksem), hormonbalanse og aktivitetsnivå, selv om dette krever mer forskning.

Disse åpenbare resultatene ble knapt formidlet til media. I stedet trakk VKM f.eks. fram at det er mindre proteiner i økologisk enn konvensjonell hvete, og at dette gir dårligere bakekvalitet. Dette gjorde de selv om de aldri hadde fått mandat til å vurdere bakekvalitet, og heller ikke hadde noen studier som lå til grunn for konklusjonen. De hadde dermed ikke vitenskapelig grunnlag for å uttale seg.
Hvorfor trekke dette inn i en vitenskapelig vurdering av helseeffekter? Proteinene de refererer til er gluten, som representerer en helseutfordring for et voksende antall glutenallergikere. I et helseperspektiv er resultatet fra VKM derimot positivt for økologisk hvete. Dessuten slår rapporten fast at det er bedre aminosyresammensetning i økologisk hvete, men det fant ikke VKM nødvendig å fortelle til media.

VKM forklarte under presentasjonen at de hadde hatt lange diskusjoner om de skulle konkludere at det er “lavere” eller “mye lavere” mengder av plantevernmiddelrester i økologisk mat. Dette er overraskende når rapporten viser at det var sprøytemiddelrester i 53 prosent av alle stikkprøver av konvensjonell mat i 2012, og i 1,8 prosent av prøvene de siste seks årene for økologisk mat. Merk dere at VKM her sammenligner ulike tidsrom. Hadde de brukt 2012 som referanse også for økologisk mat, hadde de bare funnet en enslig økologisk agurk fra Spania som hadde spor, 0,02 prosent av grenseverdien, fra ett sprøytemiddel. VKMs bruk og tolkning av statistikk står her til stryk. Når VKM diskuterer hvorvidt det er snakk om ‘lavere’ eller ‘mye lavere’ mengder av sprøytemiddelrester, så må det være andre forhold som spiller inn i vurderingen enn de vitenskapelige. VKM gjør det klart at det ikke finnes etablerte metoder for å måle risiko knyttet til kombinasjonseffekter av sprøytemiddelrester i kroppen. Likevel antar de at det er trygt, og går ut med dette offentlig.
Oikos mener at VKM ikke kan ha tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å konkludere når det mangler etablerte metoder. VKM bør heller ta ansvar for å informere om usikkerheten, slik at folk kan velge om de vil være med på eksperimentet eller spise økologisk mat. Når det gjelder dyrevelferd, slår VKM fast at forholdene er til dels langt bedre for økologiske besetninger. Samtidig sier de at utegang gjør økologiske dyr mer disponert for parasitter og rovdyrangrep. Dermed konkluderer de at samlet sett er ikke forskjellene så store mellom økologiske og konvensjonelle besetninger. Dette resonnementet er besynderlig, særlig fordi det ikke er påvist høyere sykdomsforekomster eller dødelighet i økologiske besetninger. Når man bruker mulig disposisjon for parasitter og rovdyrangrep til å trekke ned de åpenbare fordelene økologiske dyr har av uteliv i frisk luft, tilrettelagt for artenes behov, da er det noe grunnleggende galt. Særlig når ikke de antatte problemene en gang kan dokumenteres. Dette henger rett og slett ikke på greip.

Antibiotikabruk er et viktig tema i senere tid, og helsesituasjonen i verden kan endre seg dramatisk om sykdomsbakterier blir resistente mot antibiotika. Dessverre tyder mye på en slik utvikling, blant annet i vårt naboland Danmark. I Norge benyttes det heldigvis lite antibiotika i husdyrproduksjonen. Derfor konkluderte VKM at økologisk eller konvensjonell produksjon utgjør liten eller ingen forskjell for risikoen for utvikling av antibiotikaresistens. Det de ikke formidlet var at i andre land med høyere forbruk av antibiotika er det vesentlig mindre antibiotikaresistens i økologiske produkter. Siden vi importerer mye kjøtt her til lands, er dette en viktig informasjon til forbrukerne.
Da VKM fikk oppdraget med denne gjennomgangen i 2011 uttalte komiteens leder, Jan Alexander, til Dagens Næringsliv at det var små forskjeller mellom økologisk og konvensjonell mat og produksjon. Dermed hadde han alt gjort seg opp sin mening før arbeidet i det hele tatt kom i gang. I ettertid ser vi at VKMs konklusjoner til pressen var som han satte seg fore, til tross for at rapporten sier noe annet. Det er vanskelig å forstå hvorfor VKM setter sin egen troverdighet på spill for å formidle funnene fra rapporten om økologisk og konvensjonell mat og produksjon på en så lite balansert, nyansert og tillitvekkende måte. Oikos – Økologisk Norge sendte 30. mai brev til Mattilsynet, der vi dokumenterte de mange positive funnene og viste hvordan positive resultater er blitt vridd til negative konklusjoner. I brevet ba vi om at Mattilsynet korrigerer det urettmessige omdømmetapet VKM har påført økologisk mat i media, og ba dem sørge for en mer balansert formidling av funnene fra rapporten.

Mattilsynet svarte på henvendelsen 20. juni at de hadde forståelse for at Oikos mener omtalen av rapporten i media i etterkant av publiseringen har vært mindre nyansert enn det konklusjonene i rapporten tilsier. De skrev videre at de aktivt vil formidle informasjon fra rapporten videre til blant annet Matportalen og gi et totalbilde som blir så informativt og balansert som mulig. Dette er positivt, og vi kan bare håpe at denne innsatsen vil balansere ut det negative bildet som ble skapt i media.

VKMs rapport viser faktisk at det er gode grunner til å satse på økologisk mat om man er opptatt av helse og dyrevelferd. I tillegg har økologisk produksjon betydelige miljøfordeler, noe som ikke ble undersøkt eller vurdert i rapporten. Det siste er den viktigste årsaken til at myndighetene vil satse på økologisk produksjon i Norge.

Regine Andersen er daglig leder i Oikos – Økologisk Norge. Hun arbeidet i 18 år som forsker/ seniorforsker
ved Fridtjof Nansens Institutt før hun kom til Oikos i januar 2013. Med doktorgrad i statsvitenskap er hun
spesialisert på internasjoanal forvaltning av plantegenetisk mangfold i jordbruket. Som seniorforsker
bygget hun opp et internasjonalt prosjekt om bønders rettigheter knyttet til såvare, med en lang rekke
publikasjoner og formidlingsaktiviteter, og hun har ledet flere internasjonale konsultasjoner om temaet.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører