Spis opp maten

15.04.2012

Vi har passert 7 milliarder mennesker på jorden. Alle spiser vi av det samme matfatet. Over 1 milliard mennesker i verden sulter eller er feilernærte. Samtidig blir en tredel av maten som produseres kastet. Kan vårt forhold til mat gjøre en forskjell?



I Norge kaster vi i gjennomsnitt 51 kg mat hver i året. Det er ikke bare den totalt unødige sløsingen med råvarene som er uheldig, det innebærer også en stor miljøbelastning. Verdens matproduksjon står for ca. 30 % av klimagassutslippene, og det kreves store vann- og jordressurser for å dyrke og foredle korn, kjøtt og andre råvarer. Derfor er det viktig at det som produseres ender opp på tallerkenen og ikke i søppelkasser med avfallsbehandling av varierende effekt.

Forbrukerne står for mest matsvinn
Matsvinn er et stort problem i hele verden. I flere utviklingsland er hovedutfordringen å få til gode og effektive innhøstinger, riktig lagring og transport av avlingene uten å skade råvarene før de når markedet. I den vestlige verden kastes det mest mat i de senere leddene av verdikjeden, i storhusholdningen, i handelen og hos forbruker. I Norge viser undersøkelser at forbrukeren står for nærmere 70 % av matsvinnet i de delene av verdikjeden som er kartlagt, og at dette eskalerer i takt med folks velstandsøkning. Maten er blitt billigere. Vi får stadig bedre økonomi og terskelen for hva som ikke er spisbart er kraftig forskjøvet. Vi har store krav til at maten skal være helt fersk og av topp kvalitet, og at tilbudet skal være variert og omfangsrikt.

Ole Jørgen Hanssen
Faglig ansvarlig for ForMat-prosjektet. Han er seniorforsker i Østfoldforskning og professor ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap.
Ane Marie Schrøder
Kommunikasjonssjef i ForMat-prosjektet og drifter bl.a. nettstedet matvett.no.

Tapt kunnskap om råvarer, 260 000 tonn kastes
For mange produkter er det også et for stort fokus på holdbarhetsdatoer, i tillegg til at kunnskaper om gamle mattradisjoner som bedre utnytter råvarene, er gått tapt. Mye mat kastes fordi folk ikke tror det er spiselig. Etter to års forskning på matsvinn i Norge vet vi nå ganske mye om hva vi kaster, hvor mye, hvorfor og hvem som kaster mest. Grundige plukkanalyser av avfall fra husholdninger i Fredrikstad og Hallingdal har resultert i et “matkastebord” som viser at vi i gjennomsnitt i 2011 kastet 51 kg mat hver som kunne vært spist. Totalt blir det rundt 260 000 tonn mat fra norske husholdninger. Rett i bøtta. Dette representerer verdier for ca. 12,5 milliarder kroner. Nye tall fra resten av matens verdikjede viser at det kastes i overkant av 65 000 tonn mat fra dagligvarehandelen, ca. 2000 tonn fra grossistleddet og i overkant av 50 000 tonn fra produsentleddet.

Norge ligger trolig i verdenstoppen når det gjelder forskning og utvikling knyttet til forebygging av matsvinn.
Gjennom ForMat-prosjektet har næringslivet tatt ansvar for å redusere matsvinnet i sin del av matkjeden, og samtidig bidra til at vi forbrukere blir bevisst hva og hvor mye vi kaster og hva vi kan gjøre for å forebygge matkasting. ForMat representerer et unikt samarbeid mellom næringslivsaktører som ellers ofte er kjent for å krangle om priser og vareutvalg, men i forhold til matsvinn har produsenter, grossister og dagligvarehandelen funnet hverandre i felles mål, godt hjulpet av faglig kompetanse fra forskningsmiljøet og støtte fra myndigheter og miljøorganisasjoner.
ForMat er også tett koblet mot forskningsprosjektet Food Waste Prevention som utfører grundigere analyser av hvorfor vi som forbrukere kaster så mye. Hovedmålet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015. Les mer om ForMat og forskningsprosjektet på matavfall.no.

Unge voksne kaster mest
I alle ledd er det ferske bakervarer, frukt og grønnsaker som utgjør de største mengdene matsvinn, men det kastes også mye kjøtt, fisk og meierivarer, i tillegg til gryte- og tallerkenrester. Det er særlig unge voksne og småbarnsforeldre i alderen 25-39 år som kaster mye mat. Andelen som oppgir at de ofte kaster mat øker med husholdningsstørrelse, utdanning og inntekt. Som forbrukere har vi mye å forbedre oss på når det gjelder å planlegge innkjøpene og måltidene bedre. Vi må ikke være så raske med å kaste mat som enten er gått ut på dato eller har fått redusert kvalitet, men som fortsatt er fullt brukbar. Produsentene bør i den sammenheng bidra med å tilpasse størrelsen på produktet i emballasjen til at det er stadig flere små husholdninger i Norge. Dessuten bør holdbarheten på produktet økes der det er mulig, og “best før” brukes i større grad i stedet for “siste forbruksdag”. Det jobbes også kontinuerlig med å utvikle nye metoder og teknologier som skal bidra til å sikre kvaliteten på – og holdbarheten til produkter, og det vurderes også nye emballasjeløsninger og forbehandlingsteknologier som kan bidra til redusert matsvinn.

Utvalg etter forbruk
En viktig utfordring knyttet til forebygging av matsvinn er koblingen til ønsket om økt vareutvalg i butikkene. Dette vil ofte innebære mange nye produkter med relativt lav omsetning og mer utfordrende varerullering. Ønsket om økt vareutvalg er koblet både mot å ha flere lokale produkter i varesortimentet, flere økologiske varianter, flere importerte produkter og produkter fra flere konkurrenter. Forskningen på matsvinn indikerer klart at det er prosentvis mye høyere svinn på produkter med lav omsetning, og spesielt hvis produktene har kort holdbarhet. I tillegg viser forskningen at butikker med lav omsetning gjennomgående har høyere svinn enn butikker med høy omsetning, selv innenfor samme kjedekonsept. Det vil på den måten fort kunne bli en konflikt mellom målsetningen om stort vareutvalg av ferskvarer, og redusert matsvinn. Det er derfor viktig å klarlegge hvordan vareutvalget kan økes uten at det fører til økt matsvinn i butikkene.

Mindre svinn gir mat nok til alle
Tristram Stuart har i sin bok Waste – The Global Food Scandal påpekt at redusert matsvinn i EU og USA ville bety at den sultende delen av verdens befolkning kunne få dekket sitt behov for ernæring 5-7 ganger! I forbindelse med overrekkelsen av Sofieprisen i fjor påpekte han at hvis Norge reduserte sitt matsvinn til null, ville innsatsfaktorene som ble spart kunnet bidra til å produsere mat som ville dekket ernæringsbehovet til 5 millioner mennesker. I Stortingsmeldingen om Landbrukspolitikken som Regjeringen la frem rett før jul ble det foreslått å øke den norske matproduksjonen med 1 % per år de neste 20 årene. Dette for å dekke økt etterspørsel etter mat i Norge fra en økende befolkning. Samtidig hadde Stortingsmeldingen et eget kapittel om forebygging av matsvinn som satte fokus på dette problemet. Det er viktig å se på koblingen mellom disse to strategiene. Kan vi redusere matsvinnet med 25 prosent fra dagens nivå, vil det trolig bli nok mat til en økende befolkning uten å øke matproduksjonen. Det er fort gjort å falle i den samme fellen som Tristram Stuart påpeker fra utviklingsland. Herfra finnes tusenvis av referanser til forskning som skal bidra til å øke produksjonen av mat, mens det kun finnes et tjuetalls referanser til forskning som skal bidra til å bevare maten som allerede er produsert og unngå matsvinn.

I utviklingsland oppstår mesteparten av matsvinnet i første del av kjeden fra primærproduksjon til produsent eller omsetningsledd, mens det i Norge og den vestlige verden ellers kastes mest mat i siste ledd i kjeden – hos forbrukeren. Mat er en global ressurs. Å redusere kasting av mat vil ha positive menneskelige, økonomiske og økologiske konsekvenser. Du kan gjøre en forskjell.

 

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører