Verdens viktigste summetone

28.03.2012

Den summende arbeiderklasse er i trøbbel. Tambier, villbier og humler forsvinner over store deler av verden. Hvordan vil matvaresituasjonen bli hvis verdens viktigste summetone stilner? Svaret er dramatisk. Minst en tredjedel av verdens matproduksjon kan bli rammet. Pollinerende insekter utfører tjenester verdt rundt 1200 milliarder kroner i året. I november 2011 vedtok EU-parlamentet en egen bieresolusjon for å redde pollineringen av 84 prosent av planteartene i Europa.

I Nord-Amerika har birøktere opplevd at enorme mengde bier fordufter på uforklarlig vis. De flyr bort fra kolonien og blir borte for godt, selv om bikubene er breddfulle av larver, honning og pollen. Til nå har ulike distrikter mistet mellom 50 og 90 % av all birøkt. For amerikanske matprodusenter betyr biedøden at stadig mer går tapt av de rundt 15 milliarder dollarene som biene årlig bidrar med til næringsmiddelindustrien.

Tor Bollingmo
er cand. real. i terrestrisk økologi fra NTNU og arbeider med realfaglig formidling. Han har produsert mange naturfilmer for NRK1 og vært medarbeider i Aftenposten og Adresseavisen. Skriver på bøkene Den lille humleboka og Norges humler. Jobber i BRAINS, som hodejeger i oljeindustrien.

Colony Collapse Disorder
(CCD) har utløst omfattende forskning. En fransk gruppe tok utgangspunkt i de stressfaktorene som biene blir utsatt for i pollineringen av store plantasjer. I USA blir dette gjennomført ved at svære semitrailere med stabler av bikuber kjøres inn på plantasjene. Biene kan holde det gående i flere uker på en plantasje for mandler i California, før de kjøres over til en appelsinplantasje i Florida. På den måten får de et svært ensidig kosthold og bare én type pollen om gangen.

De franske forskere gjennomførte eksperimenter som ga et oppsiktsvekkende resultat. Bier som fikk en variert diett av fem ulike typer pollen hadde høyere nivåer av glukose oksydase enn bier som fikk pollen fra bare én plantetype, selv om denne planten produserte pollen med høyere innhold av proteiner. Ved ensidig kosthold oppstår en mangel på slik antiseptisk beskyttelse. Bier som derimot får en variert pollendiett produserer og lagrer også mer fett i kroppen, og opparbeider et ytterligere styrket immunforsvar fordi også fettcellene produserer anti-mikrobielle kjemiske forbindelser. Redusert immunforsvar som følge av ensidig kosthold og stress ved stadige flyttinger, kan vise seg å bli et viktig spor i søket etter en forklaring på bienes massedød.

Slåttehumla
Både ville og tamme bier kan bli påvirket av redusert plantemangfold og utarmede proteinkilder. Bier og humler gjør det faktisk bedre i villastrøk og områder med variert hagelandskap, fordi tilbudet av planter er mer variert der. Da Norges andre slåttehumle på mer enn 60 år ble oppdaget ved Sandefjord i fjor sommer, skjedde det i en veikant med masse rødkløver, i et villaområde nær dyrket mark. Slåttehumla er en av Europas sterkest truede humlearter.

Nesten alle nyere forskningsresultater peker i retning av at biedøden har sammenheng med giftsprøyting av bikuber og nytteplanter som påvirker det mikrobiologiske systemet. Hvis dette er riktig, må fremtidens bikuber og avlinger stelles på en annen måte. Blant annet må matproduksjonen avforgiftes og dreies over i en langt mer økologisk retning. Antagelig har ikke det industrielle landbruket har noe valg.

Alvor
Problemet med biedød og sviktende pollinering av matplanter er veldig alvorlig.
Da Europaparlamentet vedtok bieresolusjonen for å redde pollineringen av 84 prosent av planteartene i Europa, hadde det også et økonomisk aspekt. Bienes årlige arbeid representerer over 170 milliarder kronene for Europa. Av norske produkter som er avhengige av insekter kan nevnes tomater, jordbær, moreller, fersken, plommer, kirsebær, bringebær, bjørnebær, rips, solbær, stikkelsbær, blåbær, raps, og alle kløverarter og belgfrukter. Drar vi til utlandet kan vi inkludere mange typer nøtter, kaffe, kakao, avokado, soyabønner, asparges, brokkoli, squash, agurk, mandler, kiwi, alle typer meloner, appelsiner og alle typer citrusfrukter, og mange, mange flere. Listen er skremmende lang. Storparten av alle blomsterplantene i verden blir til i et nært økologisk samarbeid med insektene.

Blåbær
Naturlige, norske blåbær er blant de sunneste planteproduktene som finnes på planeten, og ville ha vært et gedigent eksportprodukt hvis noen gadd å plukke dem. En bærprodusent i Nord-Sverige eksporterer over 10 000 tonn håndplukkede blåbær hvert år, ved å organisere bærplukking fra Polen, Hviterussland, Ukraina og Baltikum. Nærings- og legemiddelindustrien skriker etter mer blåbær. Ukebladene tyter over av gode helsekostråd der blåbæras antioksydanter, antocyaniner, lovprises som verktøykasse for omtrent alt som kan gå galt i en menneskekropp. Ville norske blåbær har høyere innhold av antocyaniner enn bær fra amerikanske blåbærbusker, og vil ha et enormt marked i fremtiden. Men da må vi ta vare på humlene våre.

I Norge blomstrer blåbærene rundt månedsskiftet mai - juni, og plantene er helt avhengige av gjentatte besøk av humler for å bli tilstrekkelig pollinert. Blomstringen skjer i en periode da mange humlearter er klare med sine første kull av arbeidere, slik at både store dronninger og små arbeidere deltar i pollineringen. Uten humler, ingen blåbær.

Humler er snille og trivelige dyr. De har flere fordeler sammenlignet med tambiene, fordi de har pels, de produserer sin egen kroppsvarme, er store og runde slik at de også kan holde på varmen. Bier er mer godværsdyr som helst holder seg i aktivitet på den varmeste delen av døgnet. Humler derimot er så hardføre at de fint klarer seg på Nord-Grønland og i mange tusen meters høyde i Himalaya. Hos oss finnes de over alt, fra de ytterste holmer og skjær til langt opp i høyfjellet. Humlene har ettårige samfunn som stort sett blir ganske små, opptil noen hundre individer.

Erteblomstfamilien
Da biedøden i USA slo til for fullt, begynte fruktdyrkerne å se seg om etter løsninger som kunne redusere avhengigheten av tamme bier. Avlinger var jo blitt pollinert av ville insekter lenge før introduksjonen av europeisk birøkt. Med rundt 4000 arter av villbier og humler i Nord-Amerika var det et stort potensial for eksperimenter.

Men samtidig som man skjønte at ville bier kunne bli en fremtidig ressurs, gjorde man en ny og urovekkende oppdagelse. Både ville bier og humler var i ferd med å forsvinne. Det industrielle landbruket hadde lagt så enorme landarealer under plogen, at naturlige habitater var utradert over svære områder. Senere er denne utviklingen blitt ytterligere forsterket.

humle None.full

I Storbritannia er arter som kløverhumle og slåttehumle nå utdødd. Det pågår et stort arbeid for å prøve å gjeninnføre disse humlene ved import fra New Zealand og Sverige. Hele åkerlandskap er blitt kjøpt opp for å sikre nye og funksjonelle blomsterenger for humlene. Den britiske foreningen for vern av humler har godt over 10 000 medlemmer.

Nedgangen i mange humlebestander både i Nord-Amerika, Storbritannia og på det europeiske kontinentet skyldes i første rekke tapet av fullverdige blomsterenger med variert vekst av erteblomster. Erteblomstfamilien er den desidert viktigste kilden til pollen og nektar for humler, villbier og mange andre insekter.

Gullfargede kløverhumle
I Norge er situasjonen noe bedre fordi vi har ganske mange humlearter og mye ulendt terreng. Men den gullfargede kløverhumla ser nå ut til å forsvinne helt fra norsk natur, og slåttehumla er kun observert to ganger på 62 år. For øyeblikket jobbes det med en handlingsplan for de tre-fire sjeldneste humlene i Norge, som alle har vært knyttet til det gamle åkerlandskapet. En redningsplan for sjeldne humler og villbier innebærer ganske enkelt å legge til rette for de vanlige artene. All erfaring viser at sjeldne humler dukker opp der det allerede er mange vanlige. Og nøkkelplanten er rødkløver. Områder med mye rødkløver er også naturlig rike på mange andre viktige nektarplanter. Men siden humlene holder det gående fra april-mai til langt ut på sensommeren, må det finnes et rikt tilbud av mange blomsterarter hele sesongen.

Godt stell av både innmark og utmark vil ta vare på de ville blomstene som humlene besøker. Slike arealer må ikke gjødsles og heller ikke få lov til å gro igjen. Kantslått har økt voldsomt de siste årene som følge av utviklingen av maskinelt utstyr. Det er mange sørgelige eksempler på skamfering av veikantene hver eneste sommer. Tradisjonell og god kantslått skal gjøres én gang i året, på høsten, når kløverplantene har satt frø. Da kan syklusen starte på nytt med løvetann og fargerike småblomster hver vår. Kantslått på sommeren bør eventuelt skje i tørt og varmt vær, slik at insektene kan komme seg unna. Om natta og i regnvær sitter humler, bier og andre insekter gjerne i ro under blomstene, og har ingen mulighet til å unnslippe. Da er kantslåtten en ren massakre.

Mangfold i hagen!
På et gårdsbruk finnes det mange småplasser og punkter som lett kan legges til rette for de ville insektene. Gresskanter rundt driftsbygninger og lagerhus, kanter langs maskinparkeringer, deponier og kompost, veikanter og hageflekker, hekker, busker og trær. De rikeste flekkene for sommerfugler og bier finnes gjerne rundt gamle smier, sommefjøs og småbygg som begynner å trekke på årene. Også på flekker av eng mellom innmark og utmark, gjerne der det vokser bringebær i juni, erteblomster i juli og tistler i august.

En steril men lekker grønn plen er det mange folk med hager trakter etter. Men dette er en av vår viktigste summetones verste fiender. Hager og bed bør være fargerike og invitere til et biologisk mangfold. Humler, bier og sommerfugler tiltrekkes av kløver og blomster som valurt, oksetunge, løvemunn, revebjelle, kornblomst, knoppurt, og fine krydderplanter som lavendel, isop, oregano, timian og alle slags mynte. Rhododendron, hagepute, iris, klokkebusk, klematis, salvie, kuletistel, roser og duftekaprifol får uteplassen til både å se og høres ut som en tropehage for da dufter sommerhagen som et helt parfymeri for våre summende venner.

Nye forskningsresultater viser mulig sammenheng mellom biedøden og insektsmiddelgruppen Neonicotinoider. Les NRKs sak fra 31.03.12.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører