En ny økonomisk tanke

08.06.2012

Interessen for å tenke nytt innen økonomi øker. I 1989 ble faget økologisk økonomi etablert som akademisk disiplin ved universitetet i Maryland i UsA. samtidig ble ”The international society of ecological economics” stiftet.

I dag er øklogisk økonomi etablert ved en rekke universiteter i mange land og blir oppfattet som det mest potente alternativet til etablert økonomi. Flere og flere forskere er blitt klar over at det må skje en fundamental endring i vår måte å tenke og handle dersom det skal være mulig å løse problemene. Mange av dagens utfordringer lar seg nemlig ikke løse med etablert teori og praksis. Vi må gjennomføre en dyptgripende endring i måten vi organiserer økonomi og samfunn, kombinert med endring av livsstil hos den enkelte. I stedet for raffinerte metoder for å dempe symptomene må vi redusere årsakene til at de oppstår.

Uøkonomisk vekst
Fortsatt vekst oppfattes som en forutsetning for å løse de fleste sosiale og miljørelaterte utfordringer. Dette blir omvurdert i økologisk økonomi. Herman Daly (1938-), en av grunnleggerne av faget, skiller mellom økonomisk og uøkonomisk vekst. Han hevder at en stor andel av veksten i de rike landene skyldes reparasjon av problemer som er en direkte følge av vekstideologien. Livskvalitet, forbruk, arbeidsplasser og utnytting av naturressurser henger nemlig sammen, og løsninger på ett område kan ikke isoleres fra de øvrige uten at det oppstår negative konsekvenser, enten innen økonomi, samfunn eller natur.

Forvitring av tillit
Markedsøkonomiens grunnlegger, moralfilosofen Adam Smith (1723–1790), brukte formuleringen “sympati” som betegnelse på markedsøkonomiens viktigste forutsetning. Om økonomien skal fungere optimalt må alle aktørene på markedet ta hensyn til hverandres interesser. I dag ser vi mange tegn på at tilliten mellom markedsaktørene er i ferd med å forvitre. Når for eksempel beslutningstakere “smøres” for å oppnå attraktive kontrakter, reduseres rasjonaliteten i markedet. For å unngå at noen fristes til uetiske handlinger reguleres markedet med stadig mer finmaskede lover og kontrollordninger. En konsekvens av at kostnadene med å overvåke aktørene stadig øker, er at effektiviteten reduseres. Når løsningen på ett problem fører til forverring av andre, er det åpenbart at vi trenger mer kunnskap om helhet og sammenheng enn om deler og detaljer.

Den rene forbruksideologi
Når økonomisk vekst overtar som overordnet mål i stedet for å være et virkemiddel for å realisere “det gode liv”, stiller stadig flere spørsmål ved om økonomisk vekst i de rike landene virkelig bidrar til bedre samfunn. I moderne samfunn skapes det ikke bare nytte og velferd, det oppstår også risiko, skade og etiske utfordringer. Sosiologiens grunnlegger, den franske filosofen Auguste Comte (1798-1857) etablerte hele sin teoribygning på forutsetningen om at samfunnet kan beskrives som en mekanisme. Noen av de samme mekanistiske ideene finner vi igjen i ny-klassisk økonomi der markedsmekanismen bidrar til å omforme egeninteresse til fellesskapets beste. Når forutsetningen for at markeds- og pris mekanismene skal fungere er at alle verdier omregnes til penger, er det åpenbart at viktige deler av virkeligheten faller bort. Resultatet blir en ren forbruksideologi, der forbruket legitimerer seg selv samtidig som kulturelle fellesverdier og naturens egenverdi forsvinner bak et tåketeppe. Vi reduseres til avmektige redskaper for markedskreftene. I et konkurransebasert markedssystem blir mennesker og bransjer satt opp mot hverandre. Alle blir rivaler, der den enes fordel lett blir den andres ulempe.

Organisk økonomiforståelse
På 1920-tallet utviklet Whitehead “the philosophy of organism” som motvekt til mekanistiske tankemønstre som hadde dominert vestlig vitenskap og samfunnsutvikling siden opplysningstiden. Mange framtredende økologiske økonomer er tydelige på at ”the philosophy of organism” er grunnlaget for den nye økonomien. Økosystemet som forutsetning for all økonomisk virksomhet har manglet en historisk kobling til økonomien. Denne mangel på kobling har ført til klima- og miljøkriser. Det er slike koblinger organisk tenking nå forsøker å etablere. I stedet for å konvertere naturverdier og kultur til endimensjonale markedspriser, må et mangfold av verdier trekkes inn for at økonomiske beslutninger skal kunne fange den komplekse virkeligheten vi lever i. Slik bryter økologisk økonomi ved ikke kun å fokusere på “det lønnsomme” og “det nyttige”. Når økonomi betraktes ut fra en organisk forståelse av virkeligheten, oppdager vi at markedet er et nettverk av aktører som er gjensidig avhengige av hverandre. I stedet for avmektige tilskuere blir markedsaktørene medansvarlige deltakere i samfunnsutviklingen.

I takt med økende innsikt i knapphet på naturresurser, klimaproblemer og finanskriser har interessen for økologisk økonomi akselerert, nasjonalt og globalt. Etter at dette ble en egen akademisk disiplin, har faget utviklet seg gjennom forskning, konferanser, fagtidsskrifter og utvikling av nye studier ved høgskoler og universiteter over hele kloden. I Norge har Handelshøgskolen i Bodø (HHB)/Universitetet i Nordland hatt kurs i økologisk økonomi siden 1995.

Ove Jakobsen er professor i økologisk økonomi ved Handelshøgskolen i Bodø,
Universitetet i Nordland. Han er også leder ved senter for økologisk økonomi
og etikk og rådgiverfag og utvikling ved Nordnorsk Lederutvikling.
Les mer her.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører