Velstand og livskvalitet

22.11.2013

Der tradisjonell økonomi fokuserer på betydningen av å konkurranseutsette flest mulige produkter og bransjer for å oppnå økt effektivitet, retter økologisk økonomi seg mot nødvendigheten av å opprette møtesteder for samarbeid.

Interessen for å tenke nytt innen øko­nomi øker. I 1989 ble faget økologisk øko­nomi etablert som akademisk disiplin ved universitetet i Maryland i USA. Samtidig ble The international society of ecological eco­nomics stiftet. I takt med knapphet på naturresurser, klimaproblemer og finans­kriser, har interessen for økologisk øko­nomi akselerert, både nasjonalt og glob­alt. Den åpner for nye muligheter på mange av de viktigste utfordringene ver­den står overfor i dag. Økologiske øko­nomer er ikke først og fremst opptatt av å finne nye svar på gamle spørsmål, de er minst like interessert i å stille nye spørs­mål som åpner for svar som går ut over etablerte oppfatninger. Et slikt spørsmål er om det faktisk er en positiv sammen­heng mellom forbruk og livskvalitet. Studier fra mange land viser at økonom­isk vekst bidrar til økt livskvalitet opp til et visst nivå, men dersom veksten fortsetter vil livskvaliteten synke. I følge den chilenske økonomen Mannfred Max­Neef, betyr dette at økonomisk vekst i land som ligger under grenseverdien vil ha positiv innvirkning på livskvaliteten, mens ytter­ligere økonomisk vekst i land som ligger over grenseverdien, ikke bare er unødven­dig, men fører i mange tilfeller til negative virkninger man ikke forutså, og som bi­drar til redusert livskvalitet.

En velfungerende økonomi skaper grunnlag for utvikling av det gode liv i det gode samfunn. Økologisk økonomi bygger på en organisk virkelighetsforståelse som innebærer at alle økonomiske aktører er innvevd i sosiale og økologiske nettverk. Det vil si at i stedet for å løse problemer gjennom privatisering og konkurranse­utsetting, er utfordringen å etablere vel­fungerende samarbeidende nettverk. En helt nødvendig forutsetning for at samar­beidet skal bidra til en positiv samfunns­utvikling er at all informasjon er åpen, det vil si at ingen avtaler inngås i lukkede rom. Inspirert av naturens økosystemer er det mulig å knytte ulike bedrifter sammen ved å etablere kanaler for materialstrømmer og informasjonsutvek­sling. Gjennom kretsløpsbaserte verdi­kjeder er det dermed mulig å forbedre ressurseffektiviteten. Det kan for eksem­pel innebære at avfallet fra en bedrift inngår som ressurs i en annen. Samfunn bas­ert på et mangfoldig næringsliv har større livskraft enn samfunn som er bygd opp omkring et ensidig næringsliv. Et godt eksempel på slike nyttige samarbeid er den avtalen Kavlistiftelsen, Norges­ Gruppen, Tine, Coop, Nortura, ICA, Matsentralen/Blå Kors, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen har inngått for å sikre at fullverdig mat som ellers ville gått i søpla kommer vanskeligstilte til gode.

Nettverk, der aktørene opplever seg som gjensidig avhengige av hverandre samtidig som de er knyttet sammen med samfunn og natur, bidrar til å utvikle aktører preget av empati og medansvar. For næringslivet innebærer overgangen til økologisk økonomi at bedrifter, i tillegg til økonomiske lønnsomhetsbetraktninger, må trekke inn og vektlegge samfunnsmessige verdier i beslutningsprosessen. Naturen representerer livsgrunnlaget. Vi er en del av økosystemene og økosyst­emene er en del av oss, økonomien bidrar til å skape (optimal) velferd og (maksimal) livskvalitet innenfor kulturen. Beslutningstakerne og økonomer vil være i stand til å håndtere tre ulike verdier samtidig; kunnskap fra humanistiske fag, samfunnsfag og naturfag, og kunne trekke disse tre inn i sine beslutningssystemer.

På individnivå vil en overgang til øko­logisk økonomi bety at forbrukerne endres fra å være egosentriske nyttemaksimere til å bli ansvarlige aktører. Forbrukerne må etterspørre produkter som ikke bare bidrar til å tilfredsstille egne behov, men produkter som også bidrar til levende økosystemer og rettferdig fordeling av ressurser. For å lykkes må vi ikke bare fokusere på pris når vi velger mellom ulike produkter. Ved valg av matvarer må vi få vite noe om arbeidsbetingelsene for de som står bak produksjonen, om den tilfredsstiller miljøkrav, krav til dyrevel­ ferd og avstander mellom produksjon og forbruk. Det er også viktig at vi får vite hvilke helsemessige virkninger produkt­ene har. Skal vi kunne vektlegge slike verd­ier i kjøpsprosessen må vi få mer saklig informasjon enn det som fremkommer gjennom reklame. Overgangen til økologisk økonomi for­utsetter en økt dialog mellom aktørene på markedet og en ærlig dialog med for­bruker. Myndighetene kommer også inn i bildet, fordi det er nødvendig å skape noen felles kjøreregler. Der tradisjonell økonomi fokuserer på betydningen av å konkurran­seutsette flest mulige produkter og bran­sjer for å oppnå økt effektivitet, vil den økologisk økonomiske modellen altså være å etablere møtesteder for et bedre samarbeid. Dette ser ut til å være den eneste muligheten vi har for å kunne sikre kvalitet gjennom et produkts livsløp.

Ove Jakobsen er professor i økologisk økonomi ved Handelshøgskolen i Bodø,
Universitetet i Nordland. Han er også leder ved senter for økologisk økonomi
og etikk og rådgiverfag og utvikling ved Nordnorsk Lederutvikling.
Les mer her.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører