Vi deler mat online

15.06.2016

Verden er sammenkoblet i et gigantisk virtuelt nettverk som forandrer vår måte å lære, tenke og handle på. Deleøkonomien har eksistert offline i århundrer, nå deler, bytter og kjøper vi online. Det har endret våre handlevaner, også når det gjelder mat.

Tekst og Foto Emma Gerritsen

TILGANGEN PÅ MAT er ubegrenset året rundt, for det meste på bugnende men anonyme supermarkeder. Det har resultert i flere initiativer som bringer bønder og folk i kontakt med hverandre igjen. Motivasjonen er å skape et sterkere lokalsamfunn der produsentene får solgt varene sine, og kundene får bedre kjennskap til hvor maten kommer fra.

Open Food Network (OFN) er et eksempel på vår tids måte å organisere dette på. Lignende eksempler er Matkollektivet i Bergen og Kooperativet i Oslo, Halden, på Ås og Nøtterøy. Et fellestrekk er at de ønsker å synliggjøre lokalproduserte varer, og være et sted der bønder og konsumenter kan møtes. OFN startet i Australia i 2013 og har siden spredd seg til ere land.

DEN FRANSKE ingeniøren Lucie Basch har jobbet entusiastisk med OFN siden hun kom til Norge i januar. En måned senere stakk ti nysgjerrige Oslo-boere, alle riktignok utlendinger, innom hennes bolig for å hente lokale matvarer som de hadde bestilt på den nye nettsiden. Ved neste vareutlevering hadde antallet doblet seg, flere leverandører kommet til og noen startet en egen ”hub” med utlevering i sitt nabolag.

– Dette er fortsatt et nokså ukjent pilotprosjekt, men allerede er interessen stor, sier Lucie Basch engasjert og forklarer mer om konseptet.

OFN er en åpen internettplattform som kan kopieres av alle som vil etablere en ”mathub”. Her kan produsenter og konsumenter omsette varer utenom etablerte butikker. Kundene bestiller blant vareutvalget på nettbutikken en uke i forveien, betaler online og henter varene til avtalt tid og på avtalt sted. Lucie Basch sørger for at varene kommer inn, pakker dem og setter frem posene til kundene.

– Det er meg som bestemmer vareutvalget på min plattform. Jeg er opptatt av å støtte lokale småskalaprodusenter så de får omsatt varene sine selv om de ikke kan levere de store mengdene matvarekjedene krever, sier hun.

OFN er basert på rettferdighet og gjennomsiktighet. Produsenten får riktig betalt og konsumenten ser hvor pengene går. Også hva som går til administrasjon – i dette tilfellet til Lucie Basch.

DEN BIODYNAMISKE gården Alm Østre er en av produsentene som selger gårdsprodukter gjennom OFN.

– Det er mange fordeler med den type omsetning. For det første er det lønnsomt for oss og for kunden. Kutter du ut de store mellomleddene, slik OFN gjør, kan vi få en bedre pris for varene samtidig som kunden betaler mindre enn i butikk, sier bonde Pierre Sachot.

– For det andre blir det mindre svinn. Butikkene vil ha frukt og grønt i en bestemt form og fasong, det som ikke tilfredsstiller kriteriene når ikke frem til forbrukeren. Vi merker at kundene våre har fokus på kvalitet, ikke utseende, og dermed selger vi mange grønnsaker med ypperlig smak men ”feil” fasong gjennom OFN. For det tredje er det en fin måte å knytte kontakt til forbrukeren. Til tross for at vi ikke kjenner hver forbruker direkte, er kundegruppen ikke anonym; vi kjenner til dem og de til oss. Kundene er velkommen på besøk til gården, noe både de og vi setter stor pris på.

EN AV KUNDENE som har vært innom boligen til Lucie Basch er den tyske miljøteknologen Anke Stumper som nå bor i Norge.

– For 30 år siden hadde jeg en lignende ordning i Berlin. Målet mitt er å handle all mat gjennom slike ordninger fordi jeg ønsker lokal mat til en rettferdig pris, både for produsent og forbruker. Ingen vits å handle økologisk hvis ikke økonomien også er økologisk! sier hun engasjert.

Foreløpig er det tre OFN-huber i Oslo, ere er under planlegging. – Vi glemmer hvor maten kommer fra når vi handler på et supermarked. At kjøtt er dyr som har hatt et liv, og at gulrøtter vokser i jorda. Vi har fjernet oss fra opprinnelsen og vet ikke hva vi kjøper. Når vi handler hos kjedene støtter vi et system basert på storskalaproduksjon, sier Lucie Basch. – Informasjonssamfunnet har ført til lett tilgjenglig kunnskap rundt matvareindustrien og landbruket. Det endrer forbrukernes syn på hvordan maten vår produseres, og det endrer langsomt våre handlevaner. Internett bidrar mer enn noe annet til å legge til rette for en forandring.

DATAMASKINER, smarttelefoner, bredba°nd, internett, apper, det er hevet over tvil, dette har endret måten vi kjøper og selger tjenester på. I Norge har 96 prosent mellom ni og 79 år tilgang til internett. Situasjonen er tilsvarende i de fleste rike land. Sosiale medier er blitt et begrep, virtuelle landsbyer et annet, delingstjenester og -økonomi et tredje. ”Access is the new ownership” og ”trust is the new valuta”. Deleøkonomien i moderne drakt er et faktum; et økonomisk system organisert i desentraliserte nettverk der etterspørsel og tilbud kobles direkte sammen uten unødvendige mellomledd.

Den største forskjellen fra tradisjonell økonomi er at kontakt og handel ofte foregår direkte mellom privatpersoner. Teknologien legger til rette for at nye markeder kan vokse frem av å bruke underutnyttede verdier, som bilen i garasjen, drillen eller gjesterommet. Omfanget har eksplodert, på grunn av internett.

AT SMÅSKALABONDEN også får et nytt marked gjennom delingstjenester på nett er et viktig element i en desentralisert, en samarbeidende nettverksøkonomi, også kalt økologisk økonomi, der poenget er nærhet mellom produksjon og forbruk, mener Ove Jakobsen, professor i økologisk økonomi ved Handelshøgskolen i Bodø. – Har du en nærhet til produktene får du også vite om produksjonsforholdene. Det fører til en gjensidig ansvarliggjøring av produsent og forbruker, fordi begge opplever en direkte konsekvens av sine handlinger. Eksempelvis vet du sjeldent hva som er produksjonsforholdene bak eplene i dagligvaren. Kjøper du gårdsprodukter gjennom initiativ som OFN vet du hvem bonden er, også hva som skjer dersom du la være å kjøpe produktene. Bonden er opptatt av å levere gode varer for å beholde deg som kunde. Denne omsetningsformen tilhører absolutt fremtiden, mener Jakobsen.

– Men dersom deleøkonomien begynner å gjøre økonomi av det som tidligere tilhørte den sosiale sfæren, som vennetjenester, mener jeg det blir problematisk. Allerede i den tidlige filosofien var de opptatt av å la sosiale nettverk stå utenfor økonomien, nettopp fordi verdigrunnlaget i den sosiale sfæren og i økonomien er vidt forskjellig. Vennetjenester, som å låne bort bilen og disponere gjesterommet, skaper gjensidig avhengighet i et lokalsamfunn. Dersom sosiale relasjoner blir økonomisert blir den gjensidige avhengigheten i livlige lokalsamfunn erstattet med et økonomisk tankesett der du gjør opp for deg og bryter en relasjon etter hver handling, hevder han.

HVILKEN VEI deleøkonomien vil ta er usikkert, kritikere mener vi ser en ny sentralisering, nemlig hos de som eier og drifter plattformene. Mange utfordringer er knyttet til eksisterende regelverk og forskrifter som er tilpasset det gamle systemet. Skeptikerne frykter rasering av tradisjonell næringsdrift og forvitring av arbeidstagervernet. Vi har sett, som Uber og Airbnb, at kommersielle aktører bruker teknologien til å lage forretningsmodeller der overskuddet igjen ender på få hender.

– Deling er noe vi alltid har gjort, men nå har det fått et ord. Å bruke ordet deleøkonomi er litt farlig, for det indikerer en ny økonomisk modell. Det er ikke nødvendigvis tilfelle, og mye tyder på en grønnvasking av den etablerte økonomien der vi får en illusjon av at deleøkonomien er et alternativ til vekstøkonomien, sier Jakobsen bestemt. – Bildet er imidlertid ikke svart-hvitt. Deleøkonomiske prinsipper kan iverksettes innenfor den etablerte økonomien, som for eksempel Uber, og innenfor en økologisk økonomisk modell som OFN, men er i seg selv ikke en ny økonomi. Internett og delingsplattformer er kun et redskap, og hvilken økonomisk modell de utvikler seg i avhenger av konteksten. Eksempelvis harmonerer OFN med en økologisk økonomisk tankegang der lokale nettverk, samarbeid, kretsløp og bærekraftig bruk av omkringliggende ressurser står sentralt. Med andre ord, der det som er fornuftig også blir gjort lønnsomt, påpeker han.

KAN DELEØKONOMIEN og initiativ som OFN komme til å velte etablerte supermarkeder? Førsteamanuensis på BI, Espen Andersen, mener nei.

– Folk får ere muligheter og kan velge hvilke tjenester de ønsker å benytte, men jeg tror fortsatt at slike initiativ forblir så marginale at de ikke konkurrerer med supermarkedene. De er snarere et supplement. Å drive handel på denne måten krever såpass mye at det er få som vil velge det. Slike initiativ er også et typisk storbyfenomen, sier han.

Ifølge Lucie Basch er det heller ikke en konkurrent de ønsker å bli. – Dette handler om samarbeid slik jeg ser det, og initiativ som OFN handler om mer enn mat. Det sosiale aspektet er vel så viktig; bonden får nye kunder og likesinnede nner hverandre gjennom nettverket, sier hun.

DELEØKONOMIEN og mulighetene som følger med den, endret handlevanene til Lucie Basch. Hun er ikke alene om det. Av egen erfaring handler innkjøp av mat gjennom initiativ som OFN og Koopera- tivet vel så mye om identitet. Når jeg går gatelangs med Kooperativposen føler jeg en stolthet over å kunne støtte en bonde i nærheten, jeg føler samhørighet med de andre jeg møter på hentestedet. En identitet jeg deler med noen få tusen, marginalt i forhold til de som går rundt med plastposer.

Kanskje er det slik at deleøkonomien, slik den arter seg hos OFN, endrer handlevaner hos mindretallet som fra før har et ønske om å gjøre noe annerledes. Kall oss gjerne spesielt interesserte med en tilpasset livsstil, vi som savner en nær kontakt til de som produserer maten vår. Torghandelen er nesten borte, men muligheten til å bli en annerledes forbruker er større i dag enn noen gang før. Det kan vi i stor grad takke internett for.

Foreløpig er det disse adressene som gir tilbudet vi har beskrevet, men flere kommer sikkert til. landhandel.co, nesoddliv.no, altifrem.org, openfoodnetwork.no

To deleøkonomiske modeller:
Peer–to–peer–plattform; som Eple, Eat In Common, Etsy, Airbnb, nabobil.no, reshopper.com Peer–to–business–to–peer; som Easybnb. OFN tilhører denne kategorien.

ouishare.net


FOTO: Dette er det beste med OFN, mener Anke Stumper og holder opp en glassflaske med fersk helmelk. Den kommer fra Sansega°rden Olavsbråten (Ren Mat nr. 19) og er upasteurisert. Lucie Basch til høyre.




Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører