Vi velger vegetar

29.02.2016

I uminnelige tider har mennesker rundt om i verden hatt et plantebasert kosthold. På tross av geografiske, kulturelle og religiøse forskjeller er den grunnleggende motivasjonen ofte den samme; moral. To personer i kjøttglade Norge forteller oss hvorfor de valgte å bli vegetarianere.

ORDET VEGETARIANER ble for første gang tatt i bruk i Storbritannia i 1847 da The Vegetarian Society ble opprettet. De tidligste tegn til vegetarianisme kan imidlertid spores tilbake til rundt 3000–1300 år f.Kr., til en av de eldste sivilisasjonene i menneskenes historie, Indus-kulturen i India. Her var og er vegetarianisme tett knyttet til ikkevolds- prinsippet der respekt for alt liv blir vektlagt, et prinsipp som er integrert i religionene buddhismen og hinduismen. Også i gamle Egypt og antikken hadde vegetarianisme en sentral rolle. Matematikeren og filosofen Pythagoras (500 f.Kr.) hevdet at grusomhet mot dyr ville bidra til - og vekke grusomhet mellom mennesker. Dette synet er blitt støttet av mange store tenkere etter ham. På grunn av effekten det har på menneskesinnet mente fysikeren Albert Einstein at ingenting vil gagne vår helse mer og vår øke sjanse for overlevelse på jorden enn et vegetarisk kosthold.

VEGETARIANISMEN forsvant nesten helt i Vesten med innføringen av kristendommen i senantikken der manges tolkning av at Gud ga menneskene rett til å herske over jorden. De fleste munkene i Middelalderen tok imidlertid avstand fra å spise kjøtt, med mindre en av brødrene var syke, men de spiste fisk. Gradvis ble praksisen med å holde husdyr mer og mer vanlig, og kjøtt ble et viktig tilskudd i kosten der samfunn skulle bygges.

En gjenoppblomstring av vegetarianismen fant sted i Vesten i det nittende og tjuende århundre, som en reaksjon på de etiske, helse-, og miljømessige konsekvensene. Kritikk mot bruk av ressurser til å avle opp dyr fikk en sentral plass i debatten. Motstanden mot måten dyrene ble behandlet på økte i takt med industrilandbrukets fremvekst. Utallige dokumentarer og nyhetsoppslag om hvordan kyr, broilere og griser har det har gitt kjøttet en bismak.

Norsk Vegetarforening ble grunnlagt i 1930 inspirert av bevegelsen i England. I dag oppgir rundt fire prosent av den norske befolkningen at de er vegetarianere, til sammenligning ligger andelen på tre prosent i England, 10 i Sverige og 40 i India der matvarene ofte er merket med veg og non-veg. Den mest utbredte formen for vegetarianisme kalles lacto-vegetarianer og er typisk i India. De spiser meieriprodukter men ikke egg. En ovo-lacto vegetarianer har egg i kostholdet. Dette er det mest vanlige i Norge og i Vesten. Pescetarianere spiser fisk, mens veganere verken spiser eller bruker produkter fra dyreriket. Pescetarianer faller utenfor The International Vegetarian Unions (IVU) definisjon av vegetarianer.

NEFISSA NAGUIB, førsteamanuensis ved sosialantropologisk institutt UiO, bekrefter at det er flere som legger om til et vegetarisk kosthold nå. – Det har skjedd store forandringer de siste årene. Folk har fått et mer bevisst forhold til mat. Vi får mye mer informasjon om ulike problemer knyttet til kjøttproduksjon og -konsum, både med hensyn til miljø, helse og dyrevelferd, sier hun.

HVA ER HVA?

Fleksitarianere: spiser både kjøtt og vegetarkost, men er likevel fokusert på å spise mer plantebasert mat.

Pescetarianere: kutter ut kjøtt, men spiser fisk, meieriprodukter og egg.

Ovo-lacto-vegetarianere: kutter ut kjøtt og fisk, men spiser egg og meieriprodukter.

Lacto-vegetarianere: kutter ut kjøtt, fisk, egg, men spiser meieriprodukter.

Veganere: spiser ingen mat fra dyreriket.

– Flere fra middelklassen blir vegetarianere nå, de handler også økologisk og lokalmat. De har tid til å tenke over matproblematikken og råd til handle deretter, og de omgås folk som gjør det samme. Det er spesielt de unge som velger bort kjøtt på grunn av globale klimautfordringer, sier Naguib og viser til at omtrent en femtedel av de globale klimautslippene kommer fra husdyrhold, en økning på mer enn 50 prosent siden 1960-tallet. Det går hånd i hånd med stigende kjøttkonsum som siden begynnelsen av 1980-tallet har økt med 90 prosent i Norge.

– I en globalisert verden får vi lettere kjennskap til andre kulturer. Mange unge reiser mye, og verden kommer også til oss. Vi er blitt introdusert for utenlandske kokkekunster og råvarer, og det finnes jo nok av alternativer som kan erstatte kjøtt, sier Naquib.

– Vegetarkost er mer utbredt i urbane strøk, antagelig fordi byfolk har et annet forhold til dyr, mener Naquib. – I Oslo drar vi til Bygdøy for å se på kuer og kalver, vi betrakter dem som kjæledyr, nesten på linje med hunder og katter, sier hun og legger til at flere kvinner enn menn, og flere yngre enn eldre velger et vegetarisk kosthold. Alt hun sier ser ut til å stemme bra med det de vi har snakket med forteller.

PÅ TJØME bor Charlotte Geelmuyden som i løpet av de siste årene har valgt et helt kjøttfritt kosthold. For henne var helseaspektet det avgjørende.

– Matinteressen ble vekket da barna var små. Det gikk nesten sport i det å finne god, helst lokal mat, og rene råvarer. For meg er det logisk at mat som det er minst mulig tuklet med, er bedre for oss og for miljøet. Du blir spesielt oppmerksom på dette når du dyrker selv, noe vi gjør i en liten skala til eget bruk. I tillegg har mannen min engasjert seg i temaet gjennom sine bøker. Det vi gjennom hans arbeid har lært om mat og matproduksjon har også hatt mye å si for valgene våre, sier Charlotte som er gift med journalist og forfatter Niels Christian Geelmuyden.

– Det er seks år siden vi sluttet å kjøpe og tilberede kjøtt, vi spiser fortsatt villfisk, egg og meieriprodukter. Grunnen til at vi valgte å kutte ut kjøtt er todelt. Vi sluttet tidlig å kjøpe billigkjøtt og gikk over til økologisk når det skulle være fest. Vi valgte bort spesielt høner og gris på grunn av den dårlige standarden på dyrevelferden i industrilandbruket. Det er de to dyrene jeg med egne øyne har sett tristest, men også gladest. Vi har hatt høner selv, og så deres gleder.

Da datteren deres bestemte seg for å slutte å spise kjøtt, fulgte foreldrene etter. – Denne gangen var det helsegevinsten som veide tyngst, forteller Charlotte. Mannen hennes har i flere tekster og kåserier fortalt hvordan Charlotte ga ham sin ene nyre. – Vi har altså bare en nyre hver, og da vi skjønte hvor mye kjøtt belaster nyrene valgte vi å kutte det ut helt. Ved nedsatt nyrefunksjon bør inntak av kjøtt reduseres for å avlaste arbeidsmengden til nyrene, forklarer Charlotte.

– Jeg vil ikke hevde at all kjøttproduksjon er uetisk eller feil per definisjon. I matjordfattige Norge trenger vi beitedyr som utnytter ressursene. Men bare de kun hadde beitet! Kraftfôr er blitt en stadig større del av også drøvtyggernes diett.

Det er altså mer måten kjøttet produseres på og mengden folk inntar jeg mener er problematisk.Vi blir stadig møtt med reaksjoner som "hvordan klarer du det?", og kan bli sett på som litt sære av folk i vår generasjon. For våre barn er dette annerledes, sier Charlotte, – i deres omgangskrets er det helt akseptert.

MAGNUS ELIASSEN tilhører en generasjon som ikke sperrer øynene opp hvis vennene er vegetarianere.

– Jeg registrer at stadig flere blir det, sier Magnus. – I tillegg føler jeg at flere unge velger bort kjøtt både for å vise at de er engasjert i klodens ve og vel, og for å gjøre opprør mot foreldregenerasjonen som generelt har hatt et lite bevisst forhold til dette. For noen er det en symbolsk handling for å vise at de tar ansvar. En blanding av protest og verdier. Det er en identitetsfaktor å være vegetarianer, mener Magnus.

Han har vært vegetarianer siden han var fjorten, og tror han kommer til å være det resten av livet. – Men jeg ser ikke bort fra at situasjoner og meninger kan forandre seg. Min sannhet kan også endres. Det har imidlertid sjeldent vært så mange gode grunner til å være vegetarianer som i dag. De fleste kan finne minst ett argument de kan være enige i. Det kan ha med helse å gjøre, med forurensning og ressursbruk, og det kan handle om dyrevelferd. Ikke bare at vi dreper dyr, men måten vi holder dyrene i live på. Utgangspunktet mitt var at jeg så på dyrene som mine venner. Dette er rett og slett grunnen til at jeg heller ikke spiser bra produsert kjøtt, ei heller vilt eller fisk. Det er viktig å understreke at dette gjelder meg personlig, jeg liker ikke å være moraliserende og det er mange nyanser. Dette er et stort innfløkt spørsmål der alle må finne sin egen vei, sier Magnus.

– Jeg er ikke så opptatt av å kalle meg vegetarianer. Det er andre ting jeg syns er mer spennende å snakke om, som ressursbruk eller verdiskaping. At jeg er vegetarianer er et sidespor. Jeg har vært det så lenge at det er en naturlig del av meg. Litt sånn som at jeg er mann; jeg tenker ikke så mye på det, men det har nok mye å si for hvordan jeg opptrer i - og ser på verden.

Når jeg ser tilbake, sier Magnus og tenker seg om en stund, – tror jeg at å bli vegetarianer var et springbrett. Det har vært enklere å gjøre andre grep med livsstilen min ettersom jeg allerede hadde begynt å skape meg en identitet. Jeg er blitt opptatt av forbruk, matkasting, natur og miljø og gjør mange små, konkrete grep i hverdagen for å bidra til en snuoperasjon. Som å kjøpe mat nærmest utløpsdatoen, de varene i bulkete emballasje som alltid står igjen og jeg velger økologisk som førsteprioritet. Det jeg har dårlig samvittighet for er alle flyreisene i forbindelse med jobben, innrømmer han.– Jeg har oppdaget at det er sunt å legge begrensninger på meg selv for å kunne gjenskape verdien i mye jeg tar for gitt. Etter å ha levd av søppeldykking et års tid, setter jeg for eksempel mye større pris på mat. Det beste med å leve av mat butikkene kaster var rett og slett den barnlige entusiasmen av å kjenne at jeg ønsket meg noe, og så spenningen som fulgte; har de brokkoli i dag? Jeg ble så glad når jeg fant det! sier Magnus.

Urettferdighet engasjerer ham, og han reagerer når noe ikke er logisk, som mye av matproduksjonen.
– Et kyllingbryst bør ikke koste 20 kroner! Jeg har enorm respekt for bondeyrket, spesielt etter å ha eksperimentert litt selv med potet, hvitløk og høns. Jeg håper stadig flere prøver å dyrke litt, strikke sine egne gensere og lage mat fra bunnen. Når du skjønner hvilket arbeid som ligger bak, får du følelsen av at noe faktisk har verdi. Det er det som er verdiskaping for meg.

Charlotte Geelmuyden BW Charlotte Geelmuyden, 52 år, fra Oslo, bosatt på Tjøme. Bachelor i sosiologi med fordypning i ungdomskunnskap. Jobber som veileder på NAV. Magnus Eliassen1 Magnus Eliassen, 35 år, bodø­væring, bosatt i Oslo. Musiker i Sirkus Eliassen. støttemedlem i MDG, sto på MDGs liste i Oslo under kommunevalget 2015.

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører