Her er Oikos Politiske Plattform.

Har du merknader eller forslag til endringer til denne så send det til reidar@oikos.no

MELLOM ØKOLOGI
OG ØKONOMI

Politisk plattform for Oikos

BAKGRUNN

Oikos er en fellesorganisasjon for økologisk produksjon og forbruk.

Oikos er uavhengig av alle politiske partier og religiøse samfunn.

Oikos er en landsdekkende, ideell medlemsorganisasjon som skal arbeide for å fremme målene og idégrunnlaget i økologisk landbruk. Organisasjonen skal være en ledende organisasjon for økologisk samfunnsutvikling. Organisasjonen skal styrke det økologiske miljøet i Norge.

Dette skal gjøres ved å:
• ivareta forbrukernes krav til mat, helse og miljø
• arbeide for best mulige rammevilkår for økologisk landbruksproduksjon
• bedre omsetnings- og markedstilgangen for økologiske landbruksprodukt
• spre informasjon om økologisk landbruk
• fremme rekruttering til økologisk produksjon
• bedre kunnskaps- og kompetansenivået ved satsing på økt forsking, undervisning og videreutvikling av økologisk landbruk
• styrke samarbeidet mellom aktører innen næring og miljø.

Oikos skal ikke ha økonomisk overskudd som formål. Et eventuelt overskudd føres tilbake til saker som ligger innenfor organisasjonens formål.

Oikos bygger sitt arbeid på IFOAM's fire grunnprinsipper for økologisk landbruk: Økologi, helse, rettferdighet og varsomhet:

Økologi: Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem.
Helse: Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner.
Rettferdighet: Økologisk landbruk skal bygge på relasjoner som sikrer rettferdighet når det gjelder vårt felles miljø og mulighet for livsutfoldelse.
Varsomhet: Økologisk landbruk skal drives på en ansvarlig og varsom måte for å ta vare på miljøet og beskytte helse og velvære for nåværende og framtidige generasjoner.

Denne politiske plattformen er vedtatt av Landsmøtet i Oikos 2008.

VISJON

Oikos' visjon er et økologisk samfunn.

Oikos eller øko betyr husholdning. Som mennesker har vi husholdningsansvar på flere nivåer - både i forhold til naturens ressurser og de verdiene som skapes når mennesker nyttiggjør seg av naturen. "Oikos" antyder både økologi og økonomi.

Et økologisk samfunn er et fellesskap og en forvaltningsordning der mennesker er bevisst på at de er natur og inngår i helhetlige kretsløp og prosesser. Menneskelig aktivitet griper inn i komplekse økologisk systemer der alt henger sammen, og krever derfor ydmykhet og respekt for grunnleggende lover i naturen. Kloden setter absolutte grenser på mange områder. Det meste vi foretar oss har betydning for medmennesker, andre skapninger eller kommende generasjoner.

1. Vi erkjenner at ressursgrunnlaget er begrenset og må forvaltes til beste for de fleste. Vann, jord og næringsstoffer må ikke overforbrukes, men forvaltes bærekraftig.

2. Vi erkjenner at ingenting naturfremmed vi utvikler og tar i bruk - kjemiske stoffer, partikler eller organismer - forsvinner fra økosystemene. De blir i naturen, brytes ned og omdannes, og kommer før eller siden tilbake til oss. Derfor henger naturforvaltning og matproduksjon tett sammen med helse. Kloden er et lukket system, bortsett fra tilførsel av solenergi. Ingenting annet kommer til, ingenting annet enn energi forsvinner. Solstrålingen danner grunnlaget for fotosyntesen, som er avgjørende for livet på kloden.

3. Vi erkjenner videre at alt på kloden inngår i kretsløp - også vi mennesker. Vi må derfor bryte med forstillinger om at mennesket står utenfor "miljøet" og at forvaltning innebærer å betvinge og nedkjempe naturen. I økologisk tankegang er mennesket selv natur og vi er best tjent med å forvalte naturen i pakt med naturens egne lover. Vi tror på produksjonssystemer som utnytter styrken i mangfoldet, og ikke insisterer på naturstridig enfold. Vi spiller på organismenes egen motstandskraft og legger forholdene til rette for nytteorganismer.

4. Vi erkjenner at mer småskala, lokal matproduksjon er helt nødvendig for å fø en voksende befolkning. Industriell (KAH/MA) matproduksjon, med ensidig fokus på lønnsomhet og billig mat, bidrar til å undergrave lokale markeder for lokal mat. Store arealer overutnyttes og legges så brakk og eroderer, mens små arealer ligger brakk fordi billigmat gjør det økonomisk uinteressant å drive dem.

5. Vi erkjenner også at produksjonsdyr skal behandles med respekt. Økologisk dyrehold innebærer høy standard på dyrehelse og dyrevelferd, og idealet er at produksjonsdyr så langt mulig skal kunne opprettholde naturlig atferd.

Økologisk produksjon skal alltid ha disse idealene for øye. Men vi erkjenner at mulighetene for å nå idealene avhenger av økonomien. Politikk blir til når økologi møter økonomi - og det er politiske vedtak som regulerer hvordan idealene kan omsettes til praksis. Oikos har en politisk plattform fordi vi skal ha et bevisst forhold til hvordan fremmer økologien gjennom økonomien.

BEGRUNNELSE FOR ØKOLOGISK PRODUKSJON OG FORBRUK

Oikos arbeider for økt forbruk av økologiske varer for å legge til rette for en omlegging til økologisk produksjon - i Norge og i resten av verden. Det er en produksjonsomlegging som gir de avgjørende gevinstene. Vi tror at en ekspansjon i markedet er den sterkeste drivkraften for å sikre en slik omlegging. En mat- eller fiberproduksjon basert på intensivt monokulturelt landbruk, og konvensjonell marin matproduksjon (KAH/MB), med stort forbruk av miljøbelastende innsatsfaktorer, er ikke bærekraftig og bygger på prinsipper som bryter med naturens lover.

I 40 år har det vært reist alvorlig spørsmål ved miljøproblemer knyttet til konvensjonelle produksjonsformer i landbruket: Utarming av jorda og jorderosjon, overgjødsling av vann og vassdrag, overdrevent vannforbruk, spredning av miljøgifter, unødvendige klimabelastninger og tvilsom standard på dyrevelferd. Matproduksjonen må endres og økologisk produksjon er svaret på mange av de spørsmålene som blir reist i forhold konvensjonell produksjon.

Ut fra IFOAMs prinsipp om varsomhet, vil også den økologiske bevegelsen legge føre-var-prinsippet til grunn. Det betyr at vi vil anbefale at det gjøres endringer ut fra indikasjoner på negative miljø- og helseeffekter. Videre legges livsløpsanalyser og kretsløpsøkonomi til grunn og økologiske prinsipper skal så langt mulig gjennomføres gjennom hele verdikjeden - vugge-til-grav.

Fra det offentliges side har satsingen på økologisk produksjon vært basert på en lang rekke motiver utover produksjonsformens positive bidrag til å gjøre det norske landbruket mer miljøvennlig; at økologiske produkter vil øke matmangfoldet og forbrukernes reelle valgmuligheter i matmarkedet, og at produksjonsformen kan gi inntektsmuligheter for norske produsenter. Oikos vil med langt større tydelighet vektlegge behovet for å bygge matproduksjonen på økologiske prinsipper, både for å sette en stopper for menneskelig aktivitet som setter livsbetingelsene på kloden i fare og for å sikre bedre helse - for planter, dyr og mennesker.

Ingen bruk av kjemisk- syntetiske sprøytemidler

Begrenset eller ingen bruk av kjemisk- syntetiske sprøytemidler reduserer forurensning fra slike midler til vann og jord, og derfor unngås også potensiell negativ påvirkning på flora og fauna i nærområdet. Dette fører også redusert risiko for funn av sprøytemiddelrester i næringsmidler og dermed til lavere helserisiko for forbrukerne.

Mindre tap av plantenæringsstoffer/redusert fare for overgjødsling

Studier viser at økologisk landbruksproduksjon vanligvis medfører lavere mengder nitratavrenning enn det som oppnås i integrert eller ikke-økologisk landbruk. Særlig fosfor er en begrenset ressurs som skaper forurensingsproblemer i vassdrag. De metodene som brukes i økologisk drift, f.eks. bruk av fangvekster for å redusere næringsstoffutvasking og mer variert vekstskifte, grønngjødsling og kløvereng, bidrar også til å beskytte jorden. Bedre jordstruktur og vekster med dypere rotsystem hindrer erosjon.

Kretsløpsløsninger for organisk avfall

Kretsløpsløsninger for organisk avfall, inkludert matavfall og humanurin/fekalier er i tråd med økologiske prinsipper. Slike løsninger vil være viktige bidrag til å sikre tilgangen på fosfor for framtidige generasjoner. Det bør arbeides for gode og trygge løsninger som kan føre fosfor, kalium og nitrogen tilbake i kretsløpet som gjødsel og dyrefor. Miljøfôr i svineproduksjon basert på matavfall er eksempel på en god kretsløpsløsning.

Jordvern

Jordvern står sentralt i økologisk tankegang. Det innebærer at vi vil markere en tydelig holdning mot nedbygging av jordbruksareal.

Bedre dyrevelferd

Økologisk produksjon kan ha positiv innvirkning på dyrevelferd ettersom standardene for økologisk landbruksproduksjon inkluderer krav på dette området som går ut over lovfestede bestemmelser og det som gjelder konvensjonelt dyrehold: Større plass til bevegelse, utegang og selvregulering. Idealet må være at i økologisk dyrehold skal produksjonsdyr leve under forhold som fremmer helse og trivsel, så langt som mulig i pakt med deres naturlige atferd.

Lavere energi- og ressursforbruk

Forbudet mot kunstgjødsel i økologisk produksjon fører til mindre forbruk av ikke-fornybare ressurser (for eksempel fosfor og kalium). Kunstgjødselproduksjon står for 40-60% av landbrukets totale energiforbruk.Forbruket av fossil energi kan også være lavere enn i konvensjonell drift, ved at mindre av innsatsvarene transporteres inn utenfra. Forbruk til mekanisk jordbearbeiding kan være noe høyere, men samlet kommer økologisk produksjon også godt ut av sammenligninger av ressursregnskap. Det kreves imidlertid fornyet fokus på energibruk og fortsatt satsing på fornybar energi også i økologisk produksjon.

Bedre for klimaet

Økologisk produksjon av viktige matvarer gir mindre drivhusgassutslipp enn tilsvarende matvarer produsert konvensjonelt. Forskerne har beregnet utslipp av gram CO2-ekvivalenter (det vil si samlet utslipp av metan, karbondioksid og lystgass) per kg produkt for ulike matvarer. For alle produktgrupper var utslippene mellom 5 og 30 % mindre ved økologisk produksjon enn ved tilsvarende konvensjonell produksjon. Det er først og fremst forbudet mot kunstgjødsel som slår positivt ut i klimaregnskapet, men utslippene av lystgass (N2O) og metan (CH4) er også lavere og økologisk landbruk binder mer karbon i jorda i form av organisk materiale.

Positive helseeffekter

Enkelte forskningsprosjekter indikerer at noen økologiske produkter kan ha positive helseeffekter sammenlignet med tilsvarende konvensjonelle. Blant annet er det ofte høyere innhold av vitamin A og C og antioksidanter, og lavere innhold av nitrat i økologiske matvekster. Ofte er det høyere innhold av fettløselige vitaminer og omega-3-fettsyrer i animalske produkter. Forskning indikerer at økologiske planteprodukter inneholder flere gunstige stoffer, også stoffer som styrker immun-forsvaret, noe som trolig skyldes at plantene selv må utvikle forsvar mot mulige skadegjørere. Videre er det som følge av metoden, og kravene til bearbeide produkter, færre tilsettingsstoffer i økologiske produkter.

Lavere helserisiko

I økologisk landbruk reduseres risikoen for at det skal være rester av uønskede gifter i matvarene, og mange velger å spise økologisk nettopp for unngå eksponering for potensielt reproduksjonsforstyrrende, allergene eller cancerogene stoffer. Like viktig er det at dette reduserer helserisikoen for produsentene. Det er påvist høy helserisiko ved sprøyting og håndtering av sprøytegifter. Særlig høy er risikoen i fattige land med mange analfabeter og lite fokus på sikkerhet. Kjemiske sprøytemidler inngår en cocktail av naturfremmede virkestoffer og følgestoffer som vi får i oss gjennom vann, luft, mat, drikke og kosmetikk. Til dels er disse stoffene eller metabolitter av disse stoffene tungt nedbrytbare og bioakkumulerende miljøgifter. Vi har i dag ikke gode nok metoder til å oppdage rester av alle disse stoffene, kunnskapene om enkeltstoffer er begrenset, kunnskap om samvirkende og forsterkende effekter av den samlede påvikningen er nesten ikke-eksisterende. Mistanken om slike effekter er derimot økende.

Smak og konsistens

Mange profilerte kokker GLS og vanlige forbrukere (KU) mener at produksjon etter økologisk prinsipper gir kvalitativt bedre råvarer med mer smak og bedre konsistens. Større bredde i tilfanget av dyrefor og mer varierte vekstforhold gir også flere smakskvaliteter. I noen tilfeller er merkvaliteten åpenbar, i andre tilfeller er det ulike oppfatninger blant både vanlige forbrukere og matekspertisen.

Økt matvaresikkerhet

Befolkningsvekst gjør matvaresikkerhet til en betydelig utfordring. FN anslår at verdens befolkning vil være ca 9 milliarder i 2050. Det er likevel grunnlag for å produseres tilstrekkelig mat til alle, både i dag og framtiden. Det er nødvendig å øke matproduksjonen totalt, men gjennom produksjonsmetoder som minimerer ressursforbruket og miljøbelastningen. Klimaendringene fører til at det blir enda viktigere enn tidligere å ta vare på fruktbar matjord, ferskvannsressurser og genetisk mangfold. FAO har slått fast at overgang til økologisk produksjon vil kunne øke matvaresikkerheten, ved at jord, organisk materiale og næringsressursene tas bedre vare på og ved at arealer som ikke egner seg til storskala monokultur tas i bruk tas i bruk til matproduksjon.
Modeller som forskerne har laget viser at økologiske metoder kan produsere nok mat globalt per innbygger med dagens befolkning, og potensielt en enda større befolkning, uten å øke landbruksarealet. Dersom alt landbruk i verden ble økologisk ville avlingsnivået synke noe i den vestlige verden, men at dette ville mer enn oppveies av forventet avlingsøking i utviklingsland. Produksjonsmetoden kan også bidra til å sikre sysselsetting på landsbygda og gi økte inntekter, bedre mattilgang og ernæring til produsentene.

Økt biologisk mangfold

En lang rekke studier viser at det biologiske mangfoldet på økologiske gårder er høyere enn på konvensjonelle. Dette gjelder alle typer organismer fra bakterier og planter til meitemark, biller, pattedyr og fugler. Økologisk landbruk må også ta sin del av ansvaret for å bevare kulturlandskapet. Økologisk produksjon har en mer positiv effekt på landskapsvern, bevaring av ville dyr og biodiversitet enn ikke-økologiske produksjonssystemer. Økologisk produksjon bidrar til bevaring av arter og naturlige habitater gjennom redusert bruk av bekjempningsmidler, større andeler grasarealer i vekstskiftene, og mer utstrakt bruk av stedegne sorter og planter. Mange økologiske
produksjoner tar et eget ansvar for å bevisst bevare, gjeninnføre og videreforedle gamle dyreraser og plantesorter. Oikos erkjenner at økt beiting utfordrer hensynet til rovdyrvern.

Garanti mot genmodifisering

Bruk av genmodifiserte organismer (GMO) vil bryte med prinsippene om å understøtte det økologiske samspillet mellom jord, planter, dyr og mikroorganismer, sikre høy grad av biodiversitet og tilpasningsevne til lokale betingelser. Det økologiske landbruket bidrar til å sikre både forbrukere og matprodusenters mulighet for å velge GMO-fritt også i framtiden gjennom sine strenge regler for produksjon, frakt og foredling.

Lokale ressurser og lokalt marked

Idealet for økologisk matproduksjon er å utnytte lokale ressurser og minske tilførselen av innsatsvarer utenfra til et minimum. Tilsvarende er det et ideal at lokale produkter også i stor grad finner et lokalt marked. I dag transporteres mat over lange avstander. I et bærekraftperspektiv er det fornuftig å stimulere til at mat som kan produseres lokalt, også omsettes og kan kjøpes lokalt. Økologisk mat bør også, så langt mulig, være kortreist mat.

Økologisk kjøtt

Et høyt kjøttforbruk følger av økt kjøpekraft. Et kosthold med mye kjøtt er imidlertid svært ressurskrevende og lite bærekraftig. Når det likevel er et slik at mange spiser kjøtt, er det bedre av mange grunner at kjøttet er økologisk enn konvensjonelt produsert: Økt trivsel gir bedre dyrehelse og mindre medisinbruk. Mer utegang og høyere beitekrav bidrar til høyere kjøttkvalitet og bedre ressursutnyttelse. Beiting i gjengroingstruet utmark gir god kjøttkvalitet og utnytting av marginale ressurser.

I et bærekraftperspektiv er det fornuftig å stimulere til et kosthold der mer av planteproduksjonen blir brukt direkte som menneskemat og der mest mulig av basismaten produseres på lokale og fornybare ressurser. Vi bør med andre ord spise lavere i næringskjeden. 50- og 90 % av energien går tapt når kornet brukes på denne måten framfor til direkte konsum.