– Få ut økoproppen

Første halvår i 2012 økte salget av økologisk mat med 11 prosent her i landet. Likevel viser Debios ferske tall at den tidligere veksten i økologiske areal nå har flatet ut. – Det ser ut til at norske bønder nå er mer avventende med hensyn til omlegging til økologisk drift, sier daglig leder i Oikos - Økologisk Norge, Regine Andersen.

Det økologiske arealet holder seg stabilt omkring 5 prosent av det totale landbruksarealet i Norge, viser statistikken for fjoråret, som Debio nettopp har lagt fram.

Forbrukerne kjøper mer

Første halvår i 2012 økte totalsalget av økologisk mat i Norge med hele 11 prosent, og på verdensbasis er salget av økologisk mat tredoblet i løpet av de siste ti årene. Likevel klarer for eksempel Tine så langt bare å anvende 38 prosent av den økologiske melka til økologiske produkter.

– Det ser ut til TINE og Nortura holder igjen. De har vist liten innsats i markedsføringen av økologiske produkter så langt. Hun tror dette kan åpne for et marked for innovative norske eller utenlandske konkurrenter, og viser til at f.eks. det heløkologiske Rørosmeieriet gjerne vil ha flere produsenter og mer produksjon i sitt område, sier Andersen.

– Men TINE og Nortura må også ta sin del av ansvaret for å styrke den økologiske utviklingen, sier Andersen. Det er nødvendig med langt tydeligere markedsføring av økologiske produkter for å øke omsetningen, sier Andersen.

– Vi må få ut økoproppen. Når produsentene ikke slipper til med økologiske produkter, vil de naturligvis heller ikke legge om driften til økologisk. Om samvirkene kunne se hvordan de kan profilere seg positivt med økologiske produkter, ville mye være vunnet, sier Andersen.

Avventende bønder
En større evaluering i regi av Statens Landbruksforvaltning (SLF) i fjor høst, viste at en av fire bønder har vurdert å legge om til økologisk produksjon.

På Sør- og Østlandet viser også Debios tall en positiv utvikling av økoarealene. Likevel viser rapporten fra Debio at den samlede økningen i karensarealet, altså areal under omlegging til økologisk drift, har flatet ut. I sum for landet som helhet viser karensareal og ferdig omlagt økoareal en svak nedgang. Dette bekymrer Oikos.

– En stagnasjon i areal under omlegging er bekymringsverdig, og kan tyde på en avventende holdning i næringen, sier Andersen og peker på behovet for mer målrettede statlige virkemidler. Hun viser bl.a. til det paradoksale i at staten har redusert økoarealtilskuddet for gras, til tross for målet om økt omlegging til økologisk drift.

Likevel er Andersen selv optimistisk. – Forbrukerne etterspør stadig mer økologiske varer. Vi i Oikos har tillit til at norske produsenter også ser dette og vil komme på banen slik at den økologiske produksjonen vil øke her i landet, til fordel for miljø, ernæring og dyrevelferd, avslutter Andersen.

Foto: Oikos / Skjalg Bøhmer Vold