Hvor begynner vi?

Det kan være vanskelig å vite hvilken type mat som er riktig å velge om man vil ta hensyn til miljø, helse, dyrevelferd og den sosiale samvittigheten. Følger du disse rådene er du på god vei: Velg økologisk, velg mer grønt, velg frukt og grønnsaker etter sesong, velg riktig kjøtt, velg riktig fisk.

Velg økologisk

I økologisk produksjon brukes ikke sprøytemidler eller kunstgjødsel. Det er gunstig for blant annet mangfoldet av planter, dyr og insekter i naturen. Alle husdyr på økologiske gårder skal holdes under forhold som stemmer mest mulig overens med deres naturlige adferd og behov.

Det er ekstra viktig å velge økologiske matvarer når det gjelder importert mat. Omtrent halvparten av matvarene vi spiser i Norge, er produsert utenlands. Det betyr at vi har klima- og miljøpåvirkning i landene der maten vår produseres. I mange land brukes sprøytemidler som er forbudt i Norge, og verneutstyr mangler ofte i arbeidsmiljøet. Debios Ø-merke er garantien for at norsk og importert mat er økologisk produsert.

  • Se etter Ø-merket når dere gjør innkjøp!

Velg mer grønt

Det årlige kjøttforbruket per innbygger per år i Norge har økt med drøyt 40 prosent de siste 20 årene1. Å produsere kjøtt er mye mer ressurskrevende enn å produsere grønnsaker, korn og belgvekster. Belgvekster som erter, bønner og linser er proteinrike vekster, og kan derfor erstatte noe av proteinet fra kjøtt. Selv om vi bør redusere forbruket av kjøtt, er det likevel viktig å huske på at vårt verdifulle kulturlandskap er avhengig av beitende dyr.

  • Bytt for eksempel ut en fjerdedel av kjøttet med belgvekster, korn eller grønnsaker
  • Sett vegetarretter på menyen

Velg frukt og grønnsaker etter sesong

Jordbær i juli, og ikke til jul! Råvarer i sesong smaker bedre, har høyere næringsinnhold og lavere pris. Tilpasser du menyen etter sesongen minsker du også transportutslippene. Vi bør spise minst 500 gram frukt og grønnsaker hver dag. Grovere grønnsaker som gulrot, hodekål, brokkoli, grønnkål og poteter kan dyrkes i Norden, er billige, mettende og gir mye næring. Disse grønnsakene er også lagringsdyktige og kan brukes hele året.

Kompletter med importert frukt og grønnsaker etter den europeiske sesongen. Om vinteren er det for eksempel sesong for C-vitaminrike varer som sitrusfrukter, kiwi og paprika i Sør-Europa.

  • Planlegg hva du skal servere etter sesong, da blir maten også mer kortreist
  • Server mer grove grønnsaker

Velg riktig kjøtt

Drøvtyggere, som storfe og sau, konkurrerer ikke med oss mennesker om føden når de spiser grovfôr og beiter i skog og utmark. Det er naturlig for dem å spise gress som mennesker ikke kan fordøye. De sørger også for å bevare kulturlandskapet, og gir næringsrik gjødsel til plantene vi dyrker. Det er likevel blitt mer vanlig at storfe fôres med en større mengde kraftfôr. Velger du økologisk kjøtt, vet du at minst 60 prosent av fôret kommer fra grovfôr som gress eller høy.

I dag spiser vi mer og mer svin og kylling i Norge. Forbruket av svin er størst og står for 40 prosent av vårt totale kjøttforbruk, mens forbruket av kylling har økt mest de siste 20 årene, fra en tiendedel til en femtedel av vårt totale kjøttforbruk. Svin og kylling beiter ikke i kulturlandskapet, de gir ikke gjødsel av så god kvalitet som drøvtyggere, og dyrene fôres vanligvis med importert kraftfôr. Det betyr at vi bruker andre lands ressurser for å mette vårt behov for kjøtt. Det trengs mye areal til dyrking av fôr, dette kunne i stedet vært brukt til matproduksjon for de menneskene som bor der. Vi bør derfor redusere forbruket av svin og kylling, først og fremst til fordel for sau og lam.

  • Kjøp økologisk kjøtt
  • Reduser mengden svin og kylling til fordel for sau, lam og grasfôrbasert storfe

Velg riktig fisk

Av de kommersielt viktigste fiskebestandene i verden er mer enn 70 prosent berørt av overfiske. Andre fiskes på en ødeleggende måte, sik at korallrev knuses og havskilpadder og sjøfugl drukner i fiskegarn. World Wildlife Fund (WWF) har laget en sjømatguide for bærekraftig forbruk av fisk og sjømat. Blant annet er sei et bedre valg enn torsk, og blåskjell er et mye bedre valg enn scampi.

Marine Stewardship Council (MSC) er en inter- nasjonal merkeordning for bærekraftig villfisk. All sei, og en del makrell og sild som fiskes i norske farvann, er MSC-merket. Debio sertifiserer oppdrettsfisk for Ø-merket og samarbeider med svenske KRAV om miljømerking av villfanget fisk og skalldyr.

  • Følg WWFs sjømatguide ved kjøp av fisk og skalldyr: wwf.no
  • Se etter MSC- eller Debio-merket for bærekraftig fiske når dere kjøper fisk

Annonsører

Samarbeidspartnere