Magasinet Ren Mat

Tilsetningsstoffer

Økologisk mat inneholder ingen kunstige tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffer i mat er i mange tilfeller helt nødvendig, men brukes i dag ganske ukritisk for å forbedre både konsistens, utseende og smak. Man vet i dag lite om hvilke negative helseeffekter tilsetningsstoffer kan ha, likevel er det indikasjoner på at flere av stoffene kan være helseskadelig.

 

 

 

 

Hva er tilsetningsstoffer?

Tilsetningsstoffer er stoffer som tilsettes mat for å forbedre framstilling, bearbeiding, pakking, transport og oppbevaring av mat. E-en betyr at stoffet er godkjent innen EU, og etterfølges av en kode som forteller hvilket type stoff dette er, for eksempel E 250. E-stoffene deles inn i grupper etter hvilken funksjon de har, for eksempel konserveringsmidler. For hvert tilsetningsstoff er det satt en grenseverdi for akseptabelt daglig inntak, en såkalt ADI-verdi. ADI-verdien tar bare hensyn til hvert enkelt stoffs påvirkning på helsa.

 

Tilsetningsstoffer i økologisk mat

I økologisk matproduksjon benyttes bare ca. 10 % av de tilsetningsstoffene som er tillatt i konvensjonell matproduksjon. Blant annet er kunstige fargestoffer, søtningsstoffer, konserveringsmidler og aromastoffer ikke tillatt i økologisk mat. Her kan du se en oversikt over tilsetningsstoffene tillatt i økologisk mat. Bruken av kunstige tilsetningsstoffer er omdiskutert, og mye av dette grunner i at det er lite forskning på området. Imidlertid er det studier som indikerer at bruken av kunstige tilsetningsstoffer kan ha negative helseeffekter. I tillegg er det nokså utbredt at enkelte mennesker reagerer allergisk på flere av de mest brukte stoffene, som eksempelvis aspartam og glutamat.

 

Tilsetningsstoffer og helseeffekter

En ny svensk studie viser at risikoen for kreft i bukspyttkjertelen øker med 19 % for hvert femtiende gram bearbeidet kjøtt som spises daglig. Studien viser at det ikke er kjøttet i seg selv som øker risikoen for kreft, men de stoffene som tilsettes for å øke holdbarheten på produktene, blant annet tilsetningsstoffet nitritt. Femti gram prosessert kjøtt tilsvarer omtrent en pølse. (Larsson et al, 2012). Konserveringsmiddelet nitritt forekommer i de fleste bearbeidede kjøttprodukter. Tilsetningsstoffet øker holdbarheten, men gir også et penere utseende på produktet i form av den røde fargen kjøttproduktene har. Nitritt i matvarer beskytter mot bakterier som kan føre til botulisme, en matforgiftning som i verste fall kan være dødelig. På den annen side kan nitritt omdannes til nitrosaminer i kroppen, og disse er kreftfremkallende. I Norge benyttes det ikke nitritt i økologiske kjøttprodukter.

En studie utført i Southampton i 2007 viste at inntak av ulike kunstige fargestoffer og konserveringsmiddelet benzosyre kan gi økt risiko for hyperaktivitet blant barn (McCann et al, 2007).

Inntak av konserveringsmiddelet benzosyre blant den norske befolkning er estimert å ligge nært opp mot ADI-verdien blant høykonsumenter av brus, saft og nektar i alle aldersgrupper unntatt menn. For 1-åringer er inntaket over ADI-verdien. Inntak av benzosyre er mest bekymringsfullt for barn i vekst. De kan få underskudd av aminosyren glycin, fordi benzosyre bindes til denne før den skilles ut i urin. Begrenset tilgang til glycin kan føre til redusert vektøkning og vekst. Benzosyre finnes naturlig i tyttebær, og er her helt ufarlig, både fordi innholdet av benzosyre er lavt og fordi mengden man inntar normalt sett er liten. Men når det fremstilles syntetisk og benyttes i for eksempel cola, kan det være helseskadelig. Barn som drikker mye brus, kan få opptil 15 ganger høyere inntak av benzosyre enn anbefalt daglig inntak. Innholdet av benzosyre i 1 liter brus tilsvarer innholdet i 150 gram tyttebær.

Barn er veldig følsomme for tilsetningsstoffer, fordi de har en liten kropp og tilsetningsstoffer utgjør derfor en større andel for barn enn for voksne. I tillegg har barn et dårligere immunforsvar, fordi tarmsystemet ikke er ferdig utviklet. Det er derfor enklere for barn å overstige ADI-verdien enn det er for voksne. For øvrig anbefaler norske helsemyndigheter at man ikke gir kunstige søtningsstoffer til barn under 3 år.

 

 

Kilder og nyttige artikler:

Larsson SC & Wolk A. Red and processed meat consumption and risk of pancreatic cancer: meta-analysis of prospective studies. British Journal of Cancer 2012; 31: 603-7.

McCann et al. Food additives and hyperactive behaviour in 3-year-old and 8/9-year-old children in the community: a randomised, double-blinded, placebo-controlled trial. Lancet 2007; 3; 370(9598): 1560-7.

Vitenskapskomiteen for Mattrygghet, http://www.vkm.no/dav/a83d4ce017.pdf

 

 

 

 

Kommentarer:

Annonsører

Samarbeidspartnere