Organisering og gjennomføring av matserveringen

Hvert arrangement må ta utgangspunkt i sine behov, fasiliteter og ressurser for å finne en egnet løsning. Før dere setter i gang, kontakt andre liknende arrangementer, og lytt til de med erfaring!

Organisering

Noen bruker eksterne restauranter eller cateringaktører, mens andre bruker frivillige til å lage maten. Det er også mulig å velge en todelt løsning, for eksempel at eksterne lager maten til publikum og artister, mens frivillige lager maten til øvrige frivillige. Uansett hvordan du som arrangør velger å organisere matserveringen, er det viktig å tenke gjennom hvilke krav du stiller til de som skal lage maten. Er det viktig at maten lages av lokale aktører, eller er det viktigst at aktøren har erfaring med servering på større arrangementer?

Har dere bestemt dere for en økologisk profil på arrangementet, er det avgjørende at dette kommuniseres i rekrutteringen av mataktører. Inkluder informasjon om dette i samarbeidsavtalen, og sett gjerne opp et konkret økomål i avtalen. Skal arrangementet også ha en Debio-godkjenning, krever dette litt ekstra fra mataktøren. Få derfor inn info om dette også i avtalen. Uansett hvem som skal tilberede og servere maten, er det viktig at disse innehar nødvendig kunnskap og engasjement for arrangementets profil. Da skapes også eierskap til konseptet, og det er større sjanse for å lykkes.

Fasilitetene på et arrangement er ofte begrenset, og kan skape utfordringer med hensyn til kokkelering. Mange har god erfaring med å tilberede maten og rettene i forkant av arrangementet, og gjør bare de siste forberedelsene på selve arenaen.

Gjennomføring

  • Sørg for å ha god dialog med leverandør, det muliggjør tilleggsleveranser
  • Vær nøye med beregning av matbehovet - Ikke kast mat!
  • Dersom du får overskudd av mat, avtal med mulige mottakere, som Fattighus, Blå Kors eller Kirkens Bymisjon
  • Sørg for å ha nok folk på jobb for å unngå kø
  • Husk god hygiene – les deg opp på Mattilsynets regler
  • Ryddige kjøkken og utsalgsboder er viktig for den totale matopplevelsen
  • Går du tom for en rett eller en ingrediens – kommuniser det! Enten i form av skilt eller stryk ut retten på menyen
    • Går du tom for en eller flere ingredienser til en planlagt rett – vær kreativ og lag en rett med det du har
  • Urter, grønnsaker og frukt bør være friske og innbydende – vi spiser også med øynene
  • Mat som ikke har forlatt kjøkkenet kan kjøles ned og brukes senere

Matsvinn

Hvert år kaster vi omtrent hver femte handlepose vi kommer hjem med fra butikken, til sammen 46,3 kilo i året. Mengden mat som kastes i Norge årlig kunne ha gitt næring til rundt fem millioner mennesker hvert år. Maten har feil størrelse, fasong eller farge, er utgått på dato eller er overflødig. Er maten i Norge rett og slett for billig?

Ved å senke kravene til utseendet på frukt og grønnsaker, og kaste mindre mat, kan vi sikre den globale matforsyningen. Med et økt fokus på å minske matsvinn kan vi også bidra positivt i et klimaperspektiv.

Tips for å unngå matsvinn:

  • Planlegg innkjøpene
  • Oppbevar maten riktig og synlig
  • Spis restemat - vær kreativ! En slapp gulrot kan maskeres i en gryte eller suppe. Du finner mange tips til bruk av rester og slitne råvarer på www.matvett.no
  • Bruk sansene, ikke bare datomerkingen – se, lukt, kjenn og smak – før du lar mat ende i søpla. Kjøtt som lukter surt skal ikke spises.
  • Spis opp!

Annonsører

Samarbeidspartnere