Nei takk til scampi!

Oppdrett og fanging av scampi fører til ødelegging av mangroveskogene og korallrev, utpining av fiskeressurser, barnearbeid og alvorlige brudd på menneskerettighetene.

 

 

 

Dette er de mest alvorlige utfordringene knyttet til den moderne rekeindustrien. På grunn av dette går Grønn Hverdag, Greenpeace, Framtiden i våre hender, Regnskogfondet og Oikos - Økologisk Norge sammen om en kampanje mot bruk av scampi. Naturskyddsföreningen har gjort dette i Sverige allerede, med gode resultater.

– Velg heller norske reker, sier markedssjef Reidar Andestad.  Budskapet til forbrukere er å droppe scampi, budskapet til dagligvarekjedene er å slutte å selge scampi, som de fleste dagligvarekjedene i Sverige har gjort. For å øke presset lanserer organisasjonene et opprop mot scampi.

 

Fakta om scampi

Scampi, kongereker, kjempereker, tigerreker – yndet krepsdyr med mange navn. Få nordmenn er klar over at det finnes gode grunner til å la den bli liggende i frysedisken.

Reke eller kreps? Scampi er egentlig et annet navn for sjøkreps (Nephrops Norvegicus). I Norge brukes navnet imidlertid om tropiske kjempereker. De to dominerende artene tropiske reker på det norske markedet er tigerreker (Penaeus Monodon) og Vannamei (Litopenaeus Vannamei). Sistnevnte er gjerne noe mindre og billigere enn tigerreker.

Scampi, den tropiske kjempereken, har i løpet av noen få tiår blitt verdens mest solgte sjømatprodukt. Etterspørselen er stigende, og bare i Norge importerte vi 2363 tonn reker fra asiatiske land til en verdi av 144 millioner kroner i 2011.

 

Men det er mange grunner til å la posen med scampi bli liggende i frysedisken. Ødelegging av mangroveskogene og korallrev, utpining av fiskeressurser, barnearbeid og alvorlige brudd på menneskerettighetene er de mest alvorlige utfordringene knyttet til den moderne rekeindustrien.

Produksjon av scampi foregår enten i oppdrettsanlegg eller ved reketråling. Globalt produseres det omtrent 5 millioner tonn årlig. Anslagsvis 60 prosent av alle rekene som eksporteres stammer fra oppdrett, i følge FN-organisasjonen FAO. Ca 75 prosent av oppdretten foregår i Asia, resten hovedsakelig i Latin-Amerika, skriver Grønn Hverdag på sin hjemmeside.

 

skriv under oppropet!

 

Annonsører

Samarbeidspartnere