Sommerlapskaus

06.06.2012

Det bugner av de ferskeste og lekreste sommergrønnsakene på torv og i hager, så benytt sjansen! Nå gjelder det å få i seg alle de naturlige vitaminene vi kan. God, gammeldags sommerlapskaus er slowfood på sitt beste. Sett hele familien i arbeid, hakk i vei og kok en stoooor gryte.


2 rå, lettsaltete svineknoker
4 neper
1 sellerirot
1 liten kålrabi
5 store gulrøtter
5 persillerøtter
4 stilker stangselleri
6-8 store nypoteter
1 bunt bladpersille
havsalt og pepper

• Trekk svineknokene etter oppskriften på pakken, ca 2 timer.
• Skjær vekk fett og svor og kutt kjøttet i små biter. Legg kjøttet tilbake i en stor gryte med ca 1,5 liter av kraften. Vil du ha en magrere lapskaus, skjærer du av fett og svor før du trekker knoken.
• Ha i grønnsakene, hakket i terninger. Finhakk stilken på bladpersillen og putt den oppi også.
• La alt småputre i ca 1 time. Potetene vil gjøre at lapskausen tykner litt. Rør om av og til. Konsistensen skal være at hver bit er litt hard, samtidig som dette jo er en lapskaus, og skal bære preg av det. Den skal ikke være veldig rennende – er den det, bruk en øse og ta av litt av den ekstra kraften. Spar på dette sammen med resten av kraften du ikke brukte, og bruk det f eks til ertesuppe eller grønnsaksuppe en annen gang.
• Smak til med salt og grovstøtt pepper.
• Server lapskausen på varme tallerkener med bladpersille over, og med flatbrød og godt smør som tilbehør.

Hvis du ikke finner økologiske svineknoker i butikken, kan du alltids sjekke Grøstadgris her for å finne ut hvor de selges.

Mutropstegn minied sin naturlige sødme bidrar rotgrønnsakene også til å balansere de ulike smakene i en
rett. I røttene lagrer plantene alle viktige næringsstoffer som skal gi næring til den delen av planten som vokser over jorden. I sesong er grønnsakene på sitt aller beste, proppfulle av smak og viktige næringsstoffer. Denne lapskausen gir deg blant annet vitaminene A, B og C, samt kalsium, kalium, jern, fosfor, magnes­ium, og masse fiber. Gulrot er rik på antioksidanten beta­karoten, som omdannes til vitamin A i kroppen vår. Betakarotenet tas lettere opp i kroppen hvis gulrøttene er kokt før de spises. I tillegg er betakaroten fettløselig og vil derfor tas lettere opp fra mat som inneholder fett. Betakaroten kan ha en beskyttende effekt overfor visse krefttyper, og kan i tillegg minske faren for solbrenthet. Spis derfor mange gulrøt­ter, særlig i sommersesongen!

Kommentarer:

Samarbeidspartnere

Annonsører