#Inspirasjonsbonde: Med øko-samdrift i fjellbygda

I fjellbygda Vingelen er sommeren normalt kort og hektisk. – Derfor er det ekstra viktig å utnytte både husdyrgjødsla, belgvekstene og beitegrunnlaget så godt som mulig, sier Embret Rønning i dette intervjuet.

I samdrift med naboen produserer #Inspirasjonsbonde Embret Rønning økologisk melk, 750 meter over havet i fjellbygda Vingelen, helt nord i Hedmark. Gode markedsmuligheter i fjellregionen og nettopp samdrifta med en god økonabo, ga rom for å legge om garden Rønningen i 2002.
Nå bygger de ut.

Maksimalt ren og sunn
– Hva er bakgrunnen for at du la om til økologisk drift?
Tanken om økologisk drift var tilstede fra først på 90-tallet. Det var også viktig for oss å vite at maten vi produserer og dels eter sjøl, er så ren og sunn som mulig for ungene og oss. Det ble alvor i 2002. Da var det bruk for mer økologisk mjølk på Røros og vi starta samdrift med en nabo som hadde drevet økologisk i flere år.

Fellesseter-brems
Dermed la vi også om. Deltakelse i en fellesseter, med de fordelene det førte med seg, var nok en brems i noen år, men vi fant en god løsning på det også da samdrifta ble etablert.

– Kan du fortelle litt om hva dere produserer?
Hovedproduksjonen er mjølk, med kjøtt som biprodukt. I tillegg dyrker vi potet og noe grønnsaker til eget bruk.

Bygger ut sammen
I samdrifta har vi til nå drevet i begge fjøsa, med ku hos meg og ungdyr hos Thor-Arne. I disse dager starter vi med tilbygg på fjøset for å samle alle dyra og mjølke med robot. Alle dyra er på setra hele sommeren. Det skal de få fortsette med også etter utbygginga.

– Noen utfordringer som økologisk drift byr på?
Garden ligger 750 moh, så her er sommeren kort og hektisk, og det begrenser hva som kan dyrkes. Av gras med kløver og diverse grønnforvekster får vi kun en eller to slåtter på den beste jorda. Det er også mulig å få til tidlig korn til krossing.

Nytt husdyrgjødsla rett
En utfordring som det er viktig å passe nøye på, er å få ut husdyrgjødsla til rett tid og i rett vær. Og så er det viktig å legge til rette for kløver og andre nitrogenfikserende vekster.
Vi har en del forholdsvis nydyrka arealer, og der er det ekstra viktig å få kløveren til å trives, siden det ellers ville kreves noe mer tilførsel av gjødsel for å få gode avlinger der.

– Er det noe ved økologisk drift som du tenker at konvensjonelle bønder også ville hatt god nytte av?
Å passe på å utnytte husdyrgjødsla bedre. Det er både bra for miljøet og best for lommeboka. Mange som driver konvensjonelt vil også kunne ha nytte av mer vekstskifte, som både er gunstig i ugraskampen og for avlinger på lang sikt.


Aud og Embret Rønning har drevet garden Rønningen siden 1985, i starten i kompaniskap med Embrets foreldre. Fra 2002 har de drevet hele garden økologisk, i perioder med god hjelp av sønnene Per, Øystein, Anders og Halvor, som er fra 25 til 15 år. Aud er i jobb utenom garden, og Embret har også hatt et betydelig engasjement i oppbyggingen av et spesialsagbruk i en del år. Det var noe av motivasjonen for samdrifta.

Partnere i samdrifta er Solveig og Thor-Arne Rosten, som også har en del hjelp fra sønnen Ståle. De siste fem åra har Ramutè Strazdaite fra Litauen vært seterbudeie.
Samdrifta er en av de største leverandørene til heløkologiske Rørosmeieriet, der de leverer 250 000 liter økologisk melk i året. Mye blir til tjukkmjølk.

I en serie portrettintervjuer vil Oikos her presentere alle #Inspirasjonsbøndene i prosjektet Landbrukets ØKOLØFT

Foto: Aud Rønning
Tekst: Marte Guttulsrød/Marit G. Wright

Annonsører

Samarbeidspartnere